Hva mener vi med rammeverk ?

1. Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være?Innledning vedEirik Lienseniorrådgiver Studieavdelingen – NTNU

2. Hva mener vi med rammeverk? Rammeverk: De elementene som inngår i alle kvalifikasjonsbeskrivelser. For høyere utdanning opererer vi med • nivåer målt i grader • deskriptorer for læringsutbytte og kompetanse • omfang målt i studiepoeng Norge skal lage sitt rammeverk som beskriver kvalifikasjonen vi gir våre studenter i vårt utdanningssystem, men slik at det stemmer overens med det overordnete europeiske ramme-verket, og dermed kan sammenlignes med utdanninger i andre europeiske land.

3. Hva vi skal / kan detaljere i rammeverket: • nivåer gradsystemet med lavere grad (3 år), høyere grad (+2 eller sammenhengende minst 5 år), doktorgrad (+3 år). Kan ha ”mellomnivåer”. • læringsutbytte – spesifikt for hvert nivå kunnskap, holdninger, ferdigheter, selvstendighet, empati, utførelse, vurderingsevne, evne til å oppdatere kunnskap … • kompetanse – spesifikt for hvert nivå evne til å kunne utføre en bestemt type arbeid eller et sett av arbeidstyper, evne til å kunne overføre sitt primære læringsutbytte til andre arbeidsområder, evne til å se helheten ut fra detaljene og detaljene i helheten, kreativ evne … • omfang i studiepoeng 60 studiepoeng er det normerte målet på ett års studietid, felles europeisk standard.

4. Detaljering – nivåNivå bygger på utdanning fra videregående skoles nivå Skal vi ha egne nivå for: • utdanninger kortere enn 3 år – i Norge høgskolekandidat (2 år), årsenhet (1 år)? • utdanninger mellom 3 og 5 år, f eks 4-årig lærerutdanning, en del kunstfaglige utdanninger? • de 6-årige profesjonsutdanningene (f eks cand.med og cand.psychol.) med et eget nivå over 5-årig høyere grad? • tillegg som gir profesjonskvalifikasjon, f eks praktisk-pedagogisk utdanning, praktisk-teologisk utdanning? Skal nivåene knyttes til utdanningslengde eller -innhold?

5. Detaljering - læringsutbytte Avklaringer i detaljeringene: • Skal beskrivelsene basere seg på hva som er minimumsutbyttet for å oppnå kvalifikasjonen, gjennomsnittsutbyttet den jevnt gode student oppnår,det ultimate utbyttet som vi helst ser blir oppnådd? • Hvordan skal vi beskrive læringsutbyttet i kunnskap, holdninger, ferdigheter, utførelse, empati, selvstendighet, vurderingsevne, evne til å oppdatere sin kunnskap, o a og hvilke av disse elementene skal vi basere oss på som vesentlige for en kvalifikasjonsbeskrivelse?

6. Detaljering - kompetanse Hvor detaljert skal kompetanse beskrives: • evne til å kunne utføre en bestemt type arbeid eller et sett av arbeidstyper • evne til å kunne overføre sitt primære læringsutbytte til andre arbeidsområder • evne til å se helheten ut fra detaljene og detaljene i helheten • kreativ evne • evne til systematikk

7. Detaljering – studiepoeng • Skal 1 studieår alltid ekvivaleres med 60 studiepoeng, uansett hvor langt studieåret er? • Skal studieaktivitet ut over 40 uker (Kvalitetsreformens norm for ett studieår) i løpet av 1 år honoreres i studiepoeng? • Skal vi anta at alle studieprogram holder seg til normen på 60 studiepoeng pr studieår • Hvordan skal studieaktivitet ut over normen på 60 studiepoeng innenfor de 40 ukene honoreres?

8. Sammenheng mellom elementene Hvordan skal vi differensiere beskrivelsen av kravene til kompetanse og læringsutbytte i forhold til de enkelte nivåene (gradene), f eks forskjellen mellom lavere grad og høyere grad : • skal forskjellene gå på kvantitet og/eller kvalitet (hvor mye mer vet en student på høyere grad enn en på lavere grad vs er kunnskapen på høyere grad mer grundig enn på lavere grad)? • prestasjonsgrenser? • mer omfattende krav på høyere nivå?