Norske erfaringer med regelverksutvikling og utvikling av bevaringsverdige sorter

1. Norske erfaringer med regelverksutvikling og utvikling av bevaringsverdige sorter Jon Magne Holten Fagsjef landbruk Oikos – Økologisk Norge www.oikos.no

2. Historikk • Inntil 2004 – Bønder kunne fritt bytte og bruke såvarer (enten beskyttet av planteforedlerrettigheter eller ikke) • 2004 – Ble forbudt å bytte, selge og gi bort såvare som ikke er sertifisert i Norge (tilpassing til ei rekke EØS-direktiv) • Kun autoriserte såvareforretninger • Forbudt å omsette såvare fra plantesorter som ikke sto på norsk offisiell sortsliste (strenge kriterier – DUS-test og sertifisert såvare) --> I praksis umulig å ta vare på plantemangfold på gårdene • Bøndene brøt reglene og myndighetene så gjennom fingrene med praksis

3. Bakgrunnen for forbudene av 2004 • Formålet med Forskrift for såvare var plantehelse • Motsetning mellom plantehelse på lang sikt og kort sikt • På lang sikt: plantehelse avhengig av et genetisk mangfold • På kort sikt: forskriften eliminerte grunnlaget for å ta vare på plantemangfoldet • Norge: ingen sterk privat såvareindustri (sammenlignet med EU), men Mattilsynets hovedfokus var trolig på konvensjonelt landbruk

4. Mer historikk 2004 – Plantetraktaten trådte i kraft – Norge var en aktiv pådriver 2005 – LMD forkastet forslag om norsk tilslutning til UPOV 1991 (UPOV 1978 ble beholdt) 2007 – Mye debatt om regelendringen av 2004 • Brev til LMD om at det må være lov å gi bort såfrø • LMD tok initiativ til endringer 2008 – Nytt EU-regelverk om bevaringsverdige sorter (2008/62/EF) April 2010 – ny norsk forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter, forskrift om såvarer og forskrift om settepoteter (bevaringsverdige sorter mm.)

5. Aktører • Bred allianse av norske landbruks-, miljø- og utviklingsorganisasjoner • Felles høringsbrev til Mattilsynet 1. desember 2009 • Tre felles møter hvor Mattilsynet orienterte om prosessen og mottok innspill • Forskning ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) om Farmers´ Rights • Mattilsynet – lett å være i dialog med, men tok ikke hensyn til høringsforslagene (des. 2009), fordi: • Ville stride mot EU-direktivet • Ikke Mattilsynets mandat å trekke inn Plante-traktaten og Konvensjonen om biologisk mangfold

6. Vurdering av ny norsk såvareforskrift av april 2010 Forbudslinjen er myket opp – bevaringssorter • Positive sider: • ikke-kommersiell omsetning av såvare er blitt tillatt • bytting og salg mellom bønder igjen tillatt • distribusjon av frø fra genbanker tillatt • lettere å få godkjent plantesorter • lettere å etablere såvareforretninger (kategori C) • Mangler: • videreforedling basert på bevaringssorter ikke tillatt • Opprinnelsesregion, ensartethet, bevaringsverdi etc

7. Status i Norge per november 2010 • Regelverket er ferdiglaget • Mattilsynet holder på å utvikle forvaltningspraksis • Mattilsynet forsøker å få inn søknader om bevaringsverdige sorter • Rom for skjønn

8. Hva gjøres i praksis i Norge: Sortsforedling på gårdsnivå Johan Swärd, Oppland 40 gamle kornsorter i en bruksgenbank

9. Økologisk spesialkorn DA • Ca 10 økologiske bønder er andelshavere • Eneste godkjente såvareforretning i kategori C • Søker om godkjenning av svedjerug • Ligger i løypa for å få godkjent flere sorter • Enda flere sorter de har lyst til å godkjenne, men hvor forutsetningene er mer diskutable www.spesialkorn.net

10. Holli Mølle, Østfold • Maling og salg av økologisk mel fra bevaringsverdige sorter

11. Takk for oppmerksomheten! jon.magne@oikos.no