Korleis kan me i lag skapa den gode skule

1. Korleis kan me i lag skapa den gode skule v/seniorrådgjevar i FUG Randi H. Jørgensen Lærdal kommune 10. januar 2011

3. UTFORDRINGAR

4. Avklar forventningene Kva er skulen sitt ansvar? Læring? Oppseding? Kva er heimen sitt ansvar? Læring? Oppseding? Mange konfliktar har si årsak i at forventninger ikkje er avklara

5. Utfordringar: • Å få skulen til å sjå på foreldre som reelle samarbeidspartar og legge til rette for medverking • Å få foreldra til å engasjere seg og ta ansvar

6. ”Foreldre er en ressurs i skolen. Skoler som evner å bruke dem, og som samtaler med foreldrene, tror jeg vil utvikle seg raskere enn andre skoler og bevare gnisten” Tor Kristiansen: Foreldrene - skolens nye ressurs. Damm 2004

8. Tidsbruk ” God ledelse er den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse. Tidsmessige konsekvenser for lærerne må utredes før reformer vedtas.” Rapport fra Regjeringens tidsbruksutvalg levert 15.des 2009

9. LOVER

10. Formål for opplæringa • Første avsnitt: • ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.” • Opplæringslova § 1-1

11. KunnskapsløftetGenerell del • ”Foreldra har primæransvaret for oppfostringa av barna sine. Det kan ikkje overlatast til skolen, men bør utøvast også i samarbeidet mellom skole og heim. For læringsmiljøet femner også om foreldra.” • ”Dersom skolen skal fungere godt, krevst det ikkje berre at elevane kjenner kvarandre,men at også foreldra kjenner både kvarandre og kvarandres barn.”

12. KunnskapsløftetPrinsipp for opplæringa • ”Foreldre har hovudansvaret for eigne barn og dei har stor innverknad på motivasjonen og læringsutbyttet deira. Samarbeidet mellom skole og heim er sentralt både for å skape gode læringsvilkår for kvar einskild elev og for eit godt læringsmiljø i gruppa og på skolen. Ein føresetnad for godt samarbeid er god kommunikasjon…” • ”Samarbeidet mellom skole og heim er eit gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og leggje til rette for samarbeidet… Foreldre skal ha reelt høve til innverknad på eigne barns læringsarbeid fagleg og sosialt.” • Læringsplakaten: ”Skolen skal leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre får medansvar i skolen”

13. Elevenes skolemiljø • § 9a-1.Generelle krav:Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. • § 9a-2.Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

14. § 9a-3.Det psykososiale miljøetopplæringslova Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. •        Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. •        Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

15. ROLLER • Fra Stortingsmelding 30. Kultur for læring (2003-2004)

16. De foresatte har • oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetninger • ansvar for daglig omsorg • ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning • best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring

17. De foresatte skal • se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp • holde seg informert om sine barns skolesituasjon • være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekterer dette

18. Skolen har • det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen • ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene

19. Skolen skal • klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har. • dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling • bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring • støtte foresatte i deres oppdragelse av barna • lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet

20. Lærere skal • være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevenes skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling

21. FORSKING

22. Forsking viser • Foreldre er usikre på kva som forventast av dei • 93% deltek på foreldremøte og 80% er nøgde med samarbeidet • Det er liten grad av elev- og foreldremedverknad • Oppfølging heime betyr svært mykje for læringsresultata • Skolen reproduserer sosiale skilnader • Lærarar gjev foreldre mykje informasjon, men inviterer lite til dialog og medverknad • Utviklingssamtalen er ein viktig reiskap i samarbeidet • Der foreldra kjenner kvarandre godt, er dei meir nøgde med samarbeidet med skulen • Myndige foreldre kan opplevast truande for skulen • Samarbeidet går føre seg på skulen sine premissar • Rektor er svært sentral for korleis samarbeidet fungerar

23. Det viktigaste er det som foreldra gjer heime • Den britiske forskaren Charles Desforges seier at dei viktigaste funna han har gjort, er at foreldreinvolvering i formen ”god foreldreoppfølging heime” har ein betydeleg positiv effekt på resultata og tilpassinga til barna også etter at alle andre faktorar er fjerna.

24. Dette er noko av det han meiner med foreldreoppfølging • Stabilt miljø • Intellektuell stimulering • Diskusjonar mellom barn og foreldre • Gode rollemodellar • Høge ambisjonar • God informasjon mellom foreldre og skule • Deltaking i det som skjer på skolen • Først i 12-års-alderen er det som skjer på skulen viktigare for læringa enn det som skjer heime.

25. Et, pratar og les seg betre • "Felles måltider, fulle bokhyller og engasjert diskusjon i heimen. Det er oppskrifta på suksess i skulen." Det er mulig å bryte et mønster, seier den danske seniorforskar Beatrice Schindler Rangvid. Foreldres utdanning betyr mye for kor godt barn gjør det i skolen, men andre faktorar er også viktige.   • Ragnvid seier blant anna at "Barn som har ein aktiv familiekultur, greier seg betre i skulen og gjennomfører i større grad."

26. Foreldras bidrag til elevanes læringsutbytte (Hattie J: Visible learning 2009) • Hattie (2009) bygger på og oppsummerar 800 meta-analysar basert på 52 000 studiar med 83 mill. elever • Bidrag frå elevane • Bidrag frå heimen • Bidrag frå skulen • Bidrag frå lærer • Bidrag frå læreplan

27. Sosioøkonomisk status 0.57 Velferdspolitikk -0.12 Familiestruktur 0.12 Heimemiljø 0.57 TV -0.18 Foreldreinvolvering 0.51 Heimebesøk 0.29 Korleis forstå effekt-storleiken? (forskjell) < 0.20: ”ingen” effekt 0.20 – 0.39: ”liten” effekt > 0.40: ”stor” eller ønsket effekt - negativ effekt Bidrag frå heimen

28. Foreldrestøtte • ”Ut fra den dokumentasjonen som er lagt fram, må det betraktes som en naiv tanke å påstå at skolen kan kompensere for foreldrenes rolle og betydning. Foreldrene er svært betydningsfulle for egne barns læring og utvikling, og den eneste empirisk baserte slutning vil være å arbeide sterkt for å styrke alle foreldres rolle og betydning. I stedet for å kompenser for foreldre burde det, ut fra forskningsresultater, i sterkere grad iverksettes tiltak for å støtte foreldre.” Thomas Nordahl, Hjem og skole –hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget 2007 s. 49.

30. ALLE FORELDRE HAR RESSURSER

31. BÅSTENKING • Vi kan lett sette kvarandre i bås • Ressurssterke – ressurssvake • Akademiske – ikkje akademiske • Synlege – ikkje synlege • Norske –minoritetsforeldre • Heimar med kulturell kapital – heimar utan kulturell kapital • Kva slags haldningar har ein til foreldre ein karakteriserer som ressurssvake? Kva for konsekvensar får det for samarbeidet?

32. Alle foreldre ressurs for egne barn • ”Alle foreldre har ressurser i forhold til egne barn, og en omtale av foreldre som ressurssvake er nedverdigende, og det vil ødelegge for mulighetene til å samarbeide nært med foreldrene. Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig.” Thomas Nordahl i Hjem og skole – hvordan skape et bedre samarbeid. Universitetsforlaget 2007. s.31

33. SAMARBEID

34. Utvikling av samarbeid • Samarbeid – ulike nivå • Utveksling av informasjon – begge partar gir informasjon til kvarandre • Dialog – kommunikasjon og reelle drøftingar om viktige forhold • Medverknad og medbestemming – fatte felles forpliktande avgjerder ved semje

35. Samarbeid mot mobbing • Skulen kan lage ein plan for å førebyggje mobbing og presentere han for foreldra (informasjon) • Dei kan diskutere mobbeproblematikken med foreldra og lytte til kva dei har å seie (dialog) • Det beste er at alle i skulen: elevar, personale og foreldra arbeider i sine grupper for å komme med innspel til ein plan, og når planen er ferdig, tar ansvar for å sette han ut i livet (medverking)

36. KVIFOR SAMARBEID • Vi er to ulike institusjonar, heim og skule, som arbeider mot same mål • Samarbeid kan avklare skilnader og usemje • Samarbeid er til det beste for eleven fordi det er fleire som saman har fokus på barna og kan skape eit trygt nettverk kring barnet • Foreldre kjenner barnet best og kan gi mykje verdifull informasjon til skulen • Skolen vert avlasta ved at foreldra også tar ansvar • Foreldre har stor kompetanse på mange av skulen sine undervisningsområde

37. KVA KAN VI SAMARBEIDE OM? • Den einskilde eleven. Evaluering undervegs og mål for den einskilde. Tilpassa opplæring • Foreldremøta • Det fysiske skolemiljøet §9a-2 • Det psykososiale skolemiljøet §9a-3 • Kunnskapsløftet - grunnleggjande ferdigheiter - årsplanar og innhald i opplæringa • Nasjonale prøver • Grunnskoleveka

38. STRUKTUR PÅ FORELDRE-DELTAKING • Foreldrerådet – alle foreldre på skulen §11-4 • Foreldrekontaktar – representerer ein klasse eller ei gruppe på skolen • FAU – foreldrerådets arbeidsutval §11-4 • SU- samarbeidsutvalet som representerer foreldre, elevar, tilsette og skoleeigar. (Kan erstattast av driftsstyre) §11-1 • Skulemiljøutval § 11-1a • KFU – kommunalt foreldreutval finnes i ca 180 kommunar • FUG – foreldreutvalet for grunnopplæringa. Ni foreldre med barn i grunnskolen. §11-9

39. Vi må lyfte saman

40. SAMAN SKAPAR VI DEN BESTE SKULEN!! • Frå problemorientering til ressursorientering • Alle foreldre vert brukt aktivt som ein ressurs