Katalogen og brukeren

1. Katalogen og brukeren

2. Foretrukne informasjonskilder • Personlige kontakter • Møter / konferanser • Lesning i kjente / velprøvde kilder • Databasesøk / bibliotekbesøk • = preferanse for verbale media / verbal kommunikasjon

3. Trekk ved informasjonsadferd(Savolainen) • Rutinemessig aktivitet, i høy grad styrt av tidligere praksis • Sterke intensiver i form av tro på gevinst for å endre oppførsel • Basert på følelse av ”nytte/interesse” • Mindre interesse for bred dekning/mange perspektiver • Styrt av subjektive vurderinger av omkostninger (tid/besvær) i forhold til forventet gevinst • Lettilgjengelighet avgjørende faktor • Situasjonsbundet (=disponibel tid, oppgave etc vesentlig for søkeomfang og kvalitetbedømmelse) • Selektiv og relativ (”akkurat nok” vs ”god og uttømmende”

4. Studenters søkeadferd (Pors) • Avhengig av fagområde, studietrinn og undervisningsmetodikk/lærerkrav • Foretrekker generelle søkemaskiner, skjelner dårlig mellom disse og bibliotekutviklede systemer • Dårlige til å kvalitetsvurdere digital informasjon • Foretar primitive søk • Overvurderer kvaliteten på egne søk

5. Studenters søkeadferd (Pors, forts.) • Tilfeldig materialvalg, tilpasser ofte oppgave etter innhentet informasjon • Bruker i liten grad tjenester utviklet av biblioteket (?) • Umiddelbar tilgjengelighet meget viktig • Søk etter informasjonsressurser preger i svært liten grad studentenes bevissthet i studiesituasjonen • Studentene ønsker ensartede og oversiktlige grensesnitt

6. Kvalitetskriterier • Tilgjengelighet / rettidighet • Autoritet / tillit • Presisjon • Stor kontrast til systemenes vektlegging av fullstendighet (recall) • ”ease of use” og ”system usefulness” viktigere for tilfredshet enn ”korrekt resultat”

7. Hva er gjenfinningskvalitet? • ”korrekt resultat” • Tradisjonelt målt i presisjon og fullstendighet • ”utility” • Kost / nytte- basert vurdering, der nytten vektes mer enn omkostningen • ”tilfredshet” • ”false positives”: brukere er mer fornøyd enn de ”fortjener å være” • ”minste motstand”-prinsippet: bruker går først til de informasjonskildene som krever minst anstrengelse

8. Digital søkeoppførsel • Enkel søkeformulering • Spørsmålsraffinering forsøkes sjelden • ”avansert” søkefunksjonalitet forstås ikke • Preferanse for velprøvde løsninger og teknikker • Korte, generelle spørsmål, usystematisk søkeutvikling • Høy frekvens av ”mislykte” søk • Emnesøk mislykkes i ~50% av tilfellene i henhold til en rekke undersøkelser

9. Søkeoppførsel på nett • Korte spørsmål, enkle søkeformuleringer • Google blir de fakto standard for søkeoppførsel • Brukere velger ”minste motstands vei” • Preferanse for browsing heller enn presist utformede søkeuttrykk, særlig ved økt erfaring • Problemer med å fastslå kvalitet • Liten tålmodighet (?)

10. Utfordringer for katalogen • Valg av tjeneste • Fokusering av problem • Presentasjon av søkeresultat • Forklaring av søkeresultat • Videreutvikling av søk

11. Faktorer som fremmer suksess • Systemets evne til selvpresentasjon og selvforklaring • Systemets evne til å opprettholde meningsfylt interaksjon • Systemets evne til å presentere resultat i passende format og passende mengde