480 likes | 851 Views
Enhetsleder Birgit Reisch. Samhandlingsreformen og Øya helsehus. Samhandlingsreformen. Ny fremtidig kommunerolle Økt satsing på forebygging En pasientansvarlig person sykepleier Økt spesialisering i spesialisthelsetjenesten IKT og teknologi. Å stå til ansvar på nye måter.
E N D
Enhetsleder Birgit Reisch Samhandlingsreformen ogØya helsehus Trondheim kommune
Samhandlingsreformen • Ny fremtidig kommunerolle • Økt satsing på forebygging • En pasientansvarlig person \ sykepleier • Økt spesialisering i spesialisthelsetjenesten • IKT og teknologi Trondheim kommune
Å stå til ansvar på nye måter • Moralsk ansvar brytes mot regnskapsplikt ( helsepersonelloven § 6.Ressursbruk • Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.) Lojalitetskonflikt mellom hensynet til pasienter og systemet • Vil samhandlingsreformen kreve enda større ansvarsbevissthet hos helsepersonalet? Trondheim kommune
Styring av utdanning • Både helsepolitikk og utdanningspolitikk • 1995 – lovforankring av retten og plikten til å forske. • NOKUT – makt bak kravet om å forskningsforsterke kunnskapsgrunnlaget i sykepleierutdanningen. Trondheim kommune
Hovedutfordringen ? • Integrasjon mellom kunnskap, holdninger og ferdigheter. • Integrasjon MÅ først og fremst skje i praksis • Tenkning om utdanning må fokuseres mot betydningen av situert og relasjonell erfaringsoppbygging. Trondheim kommune
Omsorgsmaskulinitet • Vi kommer til å får en enorm rekrutteringsutfordring som ikke må drukne i omstillingspresset som følger av samhandlingsreformen. • MENN I FAGET • Norge 7% • Danmark 4% • Italia 24% Trondheim kommune
Premisser Holdninger til eldre/alderdom Tidsånden Skremmebildet Forventningene Trygghet Rettighetsprespektivet Lovverket Kvalitet Organisering Behandlings-kjeden Duett eller duell Faglighet Kunnskaper Ferdigheter Økonomi Hvordan blir det i fremtiden? Trondheim kommune
68’erne • De som var studenter i 1968 • Første barnekull av 68’erne • Andre barnekull av 68’erne • Barnebarn av 68’erne …..……. Trondheim kommune
Helsetjenesten i endring • Den faglige utviklingen gjør det mulig og riktig; • Å drive sykehus med færre senger og kortere liggetid • Å tilby dagbehandling og ambulant behandling som alternativ til innleggelse på sykehus • Jo færre senger, jo større press på utskriving • 132 stengte senger på voksenavdelinger på St. Olavs hospital i jula 2008 Trondheim kommune
Hva skjer i sykehusene? • Kontaktflate sykehus og kommune • > 27.000 innlegges hvert år på St.Olav fra Trondheim • Bare 12 % legges inn av fastlegen • 94 % av alle innleggelser på med.avd. er Ø.Hj. • Det er 64 innleggelser per 100 personer over 80 år pr år Trondheim kommune
Årlig er det 3.800 innleggelser av personer 80+ fra Trondheim • Antall re-innleggelser innen 28 dager er 23,5% for pasienter som ikke tidligere har mottatt hjemmetjenester • Antall re-innleggelser for pasienter som hadde hjemmetjenester fra før, er 16,1% • Det er faglig godt dokumentert at dagens innleggelser er nødvendige! • Allikevel; Innleggelses-rater og utskrivningsmuligheter kan påvirkes! Trondheim kommune
Er alt pratet om samhandling egentlig et alibi for å overføre enda flere sykehusoppgaver til kommunene ? Trondheim kommune
Hva skjer i sykehussektoren? 1980; 19.697 senger i somatiske sykehus 2005; 12.948 senger i somatiske sykehus 1989; snitt liggetid 7,5 Dager 2006; snitt liggetid 6,0 2009 snitt liggetid 4,7 Trondheim kommune
Konsekvenser for kommunehelsetjenesten – økt press mht; • Logistikk, ressurser, behandling, rehabilitering og omsorg • Strategier for å klare dette; • Mer ambulant behandling • Mer dagtilbud • Mindre døgntilbud • Krav til kompetanse, dialog og samhandling Trondheim kommune
Samhandlingsreformen • Hva blir utfordringene i kommune Norge for å realisere reformen ? • Hva har Trondheim gjort? Trondheim kommune
Eldreplanen for Trondheim kommune 2007 - 2015 • Bystyret sa enstemmig under sin behandling av planen at den er framtidsrettet og visjonær. ” den tar viktige strategiske grep, og Bystyret mener modellen som tar utgangspunkt i helse- og velferdstrappen”. peker ut en riktig retning for eldreomsorgen i årene framover”. Trondheim kommune
OMSORGSTRAPPEN\ HELSETRAPPEN Helse- og velferds- Sentra ( sykehjem) Helsehus Hjemme- tjenester MESTRING OG LIVSKVALITET Trondheim kommune
OMSORGSTRAPPEN\ HELSETRAPPEN - Helse-og velferds- sentra sykehus - Helsehus Sykehus Sykehus sykehus - Hjemme- tjenester Diagnoser MESTRING OG LIVSKVALITET Trondheim kommune
Hvorfor har Trondheim satset på Helsehus? Trondheim kommune
Trondheimsmodellen • Forbedring av kommunikasjonen mellom ulike tjenestenivå i helsetjenesten og implementering av intermediær behandling i et sykehjem kan medføre bedre helse- og omsorgstjenester for eldre pasienter. Effekter på kort og lang sikt Trondheim kommune
INTERMEDIÆRAVDELINGEN • 20 plasser • samarbeid mellom Trondheim kommune og St.Olavs hospital. • Spleiselag • inntakskriterier • behandlings tilbud • Startet i 2002 Trondheim kommune
Randomisert kontrollert studie ved Søbstad sykehjem • Størrelse: - 130 pasienter, 65 i hver gruppe basert på antall reinnleggelser - 25 % forskjell i antall reinnleggelser med alpha 0.05 og beta 0.20. • Inkludert 142 (72 - 70) • Delphi-teknikk for å lage inklusjonskriterier • Pas. ble meldt til Søbstad hvor kriteriene ble kontrollert av sykepleier • Randomsiering ved Klinisk forskningsenhet, Det med. fak. mens pas. lå på St.Olavs • Alle data basert på systematisk journalgjennomganger på St.Olavs og i Trondheim kommune • Et utall av prosedyrer! Trondheim kommune
”Baseline characteristics”142 pasienter (Søbstad – St.Olavs) • Antall pasienter 72 - 70 • Alder (mean) 80,6 – 81,3 • Alder (median) 81,5 - 81,0 • Har ektefelle 16 - 15 • ADL 2,24 – 2,05 • Hjertesykdom 22 – 20 • Fraktur/kontusjon 14 – 12 • Infeksjon 13 - 16 • Lungesykdom 5 – 6 Trondheim kommune
Resultater etter 6 måneder BMC Public Health 2007,7:68) Trondheim kommune
Konklusjonene • Færre reinnleggelser • Flere pasienter klarer seg selv ute kommunale tjenester • Laver dødelighet både etter 6 og 12 måneders oppfølging. • Kostnadseffektivt. • ISBN 978-82-471-7314-5 hvis noen ønsker å bestille rapporten Trondheim kommune
ØYA HELSEHUS Trondheim kommune
ØYA HELSEHUS • Trondheim kommune – korttidsavdelinger og forvaltningskontor • En felles enhet fra NTNU og Trondheim kommune – Edda legesenter • En avdeling fra HiST - Avdeling for Sykepleie (ASP) • Et institutt fra NTNU – Institutt for Samfunnsmedisin (ISM) Trondheim kommune
Øya helsehus • Trondheim kommune – korttidsplasser • Helse- og velferdskontor • En felles enhet fra NTNU og Trondheim kommune – Edda legesenter • En avdeling fra Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for Sykepleie (ASP) • Et institutt fra NTNU – Institutt for Samfunnsmedisin (ISM) • Sit kaffe og kiosk • Frisørsalong • Fotklinikk Trondheim kommune
Øya helsehus • Teoretisk kan alle 96 pasientrom ha 2 pasient • 96 pasientrom – budsjett for 116 pasienter • Ca. 110 årsverk og dobbelt så mange ansatte • Høye forventninger til tilbudet fra pasienter, pårørende og sykehus Trondheim kommune
HELSEHUS • Bare korttidsopphold • Rehabilitering • Intermediær • Utredning • Behandling • Avlastning • Bufferplasser ( sykehjemspasienter) Trondheim kommune
Legges vekt på tverrfaglighet • Forsterket behov for legetjenster • Oppgradert med utstyr til behandling • samhandling med alle nivåer i helse- og omsorgtrappen og helsetjenesten forøvrig Trondheim kommune
Årsverk ca. 110 ( ca. 200 personer) • 4 årsverk lege • 4 Fysioterapi • 4 ergoterapi • 0,5 logoped • 0,6 aktivitør • Ca. 45 sykepleiere • Ca. 45 hjelpepleiere\omsorgsarbeider • 5, 3 i Administrasjonen Trondheim kommune
Antall pasienter 01.01.09 115 • Innlagt totalt 640 • LO 174 • Reist hjem 345 • Reinlagt St.Olav 40 • Mors 81 Trondheim kommune
Andre sykehjem/ soner Andre avd HiST HiST Avd for sykepleie "Øya helsehus" St. Olavs hospital Andre avd St. Olavs hosp Andre fakultet NTNU Visjon for helsehusets virksomhet Med fokus på pasientens og samfunnets beste skal Øya helsehus videreutvikle gode og helhetlige omsorgs- og behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå, utdanningsnivå og profesjoner Trondheim kommune NTNU DMF Trondheim kommune
Ledelse i helsetjenesten • Hvilke faglige og ledelsesmessige utfordringer kommer i kjølevannet av samhandlingsreformen? Trondheim kommune
Ledelsesperspektiv • Hvem har hovedansvaret for å legge til rette slikt at vi holder oss innefor lov og avtaleverk ? • Hvordan sette ansatte i stand til å utøve en kvalitativ god tjeneste? Trondheim kommune
BAKGRUNN • Krav om internkontroll i forhold til lovverket. Helsepersonelloven, pasientrettighetsloven. Kvalitetsforskriften. osv Trondheim kommune
HENSIKTEN / PASIENRELATERT • Høy standard på tjenesteutøvelsen til pasientene, vi ønsker bestepraksis • Unngå unødige innleggelser i sykehus Trondheim kommune
HENSIKTEN / PERSONALRELATERT • Kompetente medarbeidere • Spennende arbeidsplass, ansatte tar ansvar for å utvikle faget • Resertifisering i fht. lovverk / forskrifter medikamenthåndtering hj.pl. og oms.arb. Trondheim kommune
Nye og bedre måter å bruke helsefaglig kompetanse • Mer kompetent helsepersonell inn der det største volumet av • pasienter er. • Økt andel helsepersonell i sykehjemmene og hjemmesykepleien. • En generell oppgradering av kompetansen til de som arbeider • nærmest pasientene. Trondheim kommune
Ledelse • Ledernes viktigste oppgave bør være å skaffe tilveie en trygg og høy kvalitativ pasientbehandling og sykepleie, rekruttere og beholde en førsteklasses arbeidsstyrke, og skape en kultur for eksepsjonell gode prestasjoner og resultater. • Etterspørsel etter sikkerhet og kvalitet på pasientresultater er viktigere enn noen gang. Trondheim kommune
Hva blir utfordringene ? • Gi samhandlingsreformen et innhold . • Klare å fylle det rommet som ”blir ledig” når 2.linjetjenesten reduserer liggetida og sengetallet. • Komme i forkant for de med langsomt funksjonsfall i hjemmet. • Gjøre kommunehelsetjenesten attraktiv for studenter • Helsekommuner ? Trondheim kommune
prioritere arbeidet med elektronisk samhandling i forvaltningen • Dette at 1. og 2. linje tjenesten ikke snakker samme elektroniske språk er et hinder for effektiv samhandling • Vi må bruke vår makt og myndighet til å påvirke utviklingen av tjenesten mot ”beste praksis” Trondheim kommune
LEDERE MÅ • For å håndtere de store utfordringen helsetjenesten står ovenfor kreves dyktige og modige ledere. Trondheim kommune
Uten samhandling og brobygging blir det ikke utvikling ! Takk for oppmerksomheten Trondheim kommune