Struktur i presentasjonen

1. E-demokrati: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnetTid: 14. september; forelesning (4)Foreleser: Are Vegard Haug Are Vegard Haug

2. Struktur i presentasjonen • Kort repetisjon • Realisering av mulighetsrommet? • Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori) • Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet? • Nettstedene er et komplekst byggverk • Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service • Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur, Organisatorisk Infrastruktur • Oppsummering og veien videre • Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk) Are Vegard Haug

3. Pensum • Haug,& Jansen (2004) Municipalities enter the Internet. • Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5. Are Vegard Haug

4. OPPSUMMERING SÅ LANGT: • Time 1: Demokrati og demokratisk krise • ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet • Det er registrert en gryende ”krise” i de representative demokratiene • Time 2: IKT som redningsplanke • Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler • NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Konkurransemodellene) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende) • NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet. Are Vegard Haug

5. 6 demokratiske modeller (van Dijk) Are Vegard Haug

6. DEL 2: Realisering av mulighetsrommet? • Vi har så langt sett på ulike demokratiske modeller og eksempler på det e-demokratiske mulighetsrommet. • Spørsmålet er nå hvor godt dette mulighetsrommet utnyttes i Norge? • Hvor ligger med andre ord utviklingspotensialet med bruk av IKT for å fremme demokrati ? Are Vegard Haug

7. Kort om undersøkelsen • I 2003 gjorde AFIN og Institutt for statsvitenskap (Morten Øgård og Harald Baldersheim) en kartlegging av nærmere 400 ulike web-sider rundt om i verden som var knyttet opp til e-demokrati (mulighetsrommet) • Ut av denne gjennomgangen plukket vi ut 77 ulike applikasjoner eller tiltak • Disse dannet i neste omgang utgangspunkt for et registreringsskjema som ble brukt på samtlige kommuners hjemmesider i Norge (434 + fylkeskommunene). Are Vegard Haug

8. Teoretiske utgangspunkt: (mod 4 og 5) • Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) • Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. • I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. • Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen. Are Vegard Haug

9. 6 demokratiske modeller (van Dijk) Are Vegard Haug

10. Neste steg: • Jeg velger å konsentrere meg om Robert Dahls fremstilling slik den kommer til uttrykk i bl.a ”Democracy and its critics” (1989) • Dahl fremsetter der fem del-idealer som han mener er forutsetninger for et godt (pluralistisk) demokrati: • Opplyst forståelse • Effektiv deltakelse • Stemmelikhet • Kontroll med den politiske agendaen • Inkluderende Are Vegard Haug

11. Neste steg: Operasjonalisering • Det e-demokratiske ”mulighetsrommet” ble så indeksert i en variabel ”politisk kommunikasjon” fordelt på de to idealene hos Dahl: • Opplyst forståelse (46 spørsmål) • Effektiv deltakelse (21 spørsmål) Are Vegard Haug

12. Indeks 1: Tilgjengelighet (0-20 p) • Indeks 2: Innsyn og offentlighet (0-22 p) • Indeks 3: Rettighetsinformasjon (0-10 p) • Indeks 4: Redaktørfunksjonen (0-8p) • Indeks 5: Informasjon om politisk organisasjon (0-16 p) • Indeks 6: Informasjon om politiske partier (0-10 p) • Indeks 7: Informasjon om den enkelte politiker (0-6 p) Opplyst forståelse (Samleindeks for politisk informasjon) (0-92 poeng) Effektiv deltakelse (Samleindeks for politisk interaktivitet) (0-42 poeng) Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider (0-134 poeng) Indeks 8: Tilgang til e-postadresser (0-8 p) Indeks 9: Deltakelse i saker (0-12 p) Indeks 10: Elektroniske tilbakemeldinger (0-6 p) Indeks 11: Politiske beslutningsstøttesystemer (0-8 p) Indeks 12: Debatt og chat (0-8 p) Neste steg (operasjonalisering): Are Vegard Haug

13. Eksempel på en indeks: Indeks 6: Informasjon om politiske parti Are Vegard Haug

14. Data (innsamling og SPSS) Are Vegard Haug

15. Antall kommuner med eget nettsted 1999-2003 (Kilde: Kommunal rapport, Christensen og Aars (2002) og egne data (2003)) Are Vegard Haug

16. Eksempel på en indeks: Indeks 6: Informasjon om politiske parti Are Vegard Haug

17. Eksempel på en indeks: Indeks 9:Deltakelse i politiske saker Are Vegard Haug

18. Analyse – samlet oversikt over resultatene fra samtlige norske kommuner (”Opplyst forståelse” (tv) og ”effektiv deltakelse” (th) ) Are Vegard Haug

19. ”Opplyst forståelse ” samlet fremstilt som ”spindelvev” Tilgjengelighet 94% Folkevalgte Innsyn og åpenhet 94 % 66 % 100 % 100 % 31 % 36 % 23 % 37% 13 % Politiske parti 70 % 100 % 20% Rettigheter 100 % 100 % 37% 58 % 81% Politisk organ Redaktør 100 % 100 % ____ gjennomsnitt, ---- beste kommune Are Vegard Haug

20. ”effektiv deltakelse” samlet fremstilt som ”spindelvev” ____ gjennomsnitt, ---- beste kommune Are Vegard Haug

21. Hva kan forklare variasjon? Statistisk hypotesetesting for å forklare variasjon. Krysstabell 4.2.1: Funn: politisk kommunikasjon og kommunestørrelse Størrelse (antall innbyggere) i kommunene slår ut, men det er viktig å være klar over at flere studier (Baldersheim, Rose, m.fl.) konkluderer med at lokaldemokratiet langt på vei fungerer bedre i små kommuner enn store (større tillit til lokalpolitikere, nærhet, innsyn, høyere valgdeltakelse, mv.). Are Vegard Haug

22. Regresjonsanalyse HOVEDFUNN Are Vegard Haug

23. Hovedfunn: Politisk kommunikasjon • Realiseringsgraden var nokså lav • Kommunene anvender nettstedene i større grad til enveis informasjon enn toveis kommunikasjon • Men det er variasjon fra indeks til indeks • Det er et stort potensial for å videreutvikle nettsidene i retning av flere kanaler og nye arenaer for politisk kommunikasjon Are Vegard Haug

24. Et metodisk dilemma • Undersøkelsen er særlig kvantitativ, dvs. at jeg går i bredden med ”et nokså grovmasket fiskegarn” • For å få et mer helhetlig syn er det nødvendig å supplere undersøkelsen med kvalitative studier. Are Vegard Haug

25. Hva har studien å si mer praktisk? • Potensialet er stort for å videreutvikle politisk kommunikasjon på internett. Vi er i en tidlig fase av utviklingen • Pessimistiske syn i retning av at IKT har begrenset effekt må tas med forbehold • Tilgang på teknologi og ”bredbåndsdebatten” er interessant (jf Storsul) • Debatten om digitale skillelinjer har også en geografisk dimensjon (ref Frønes) Are Vegard Haug

26. Del 4: Nettstedene er et komplekst byggverk Are Vegard Haug

27. Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn e-demokrati e-service/e-tjenester Politikere Administrasjon e-forvaltning Are Vegard Haug

28. E-demokrati: dreier seg om hvordan IKT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser og dialog, mellom innbyggerne og politikerne. • E-service: retter oppmerksomheten mot hvordan ny teknologi gjør det mulig for innbyggerne å få tjenester og service via elektroniske kanaler, særlig Internet. • E-forvaltning: De administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandørene og innbyggerne/brukerne. • Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene. Are Vegard Haug

29. Nettsteder er komplekse byggverk Are Vegard Haug

30. Veien videre? Are Vegard Haug

31. Van Dijk: Tre klare tendenser på 1990– tallet mht utviklingen av internettet: • Sterk kommersialisering av internettet • Økte anerkjennelse av behovet for orden, lover og regler, standarder, struktur, mv. • Økte innsats fra myndigheter og næringslov for å få bukt med det såkalte ”nettanarkiet” Are Vegard Haug

32. Ut i fra dette konstruerer van Dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati: Are Vegard Haug

33. 3 måter å se utviklingen på (van Dijk) • Internettmodellen • Infokratiet • Markedsmodellen Are Vegard Haug

34. Internettmodellen • Den ”tradisjonelle” på internettet; åpent og ukontrollert nettverk av nettverk (Nettanarki) • Vektlegger konsultasjon og samtaler • Nokså radikalt: ”A complete alternative” • Plebeiisk demokrati • Liberalistisk demokrati Are Vegard Haug

35. Infokratimodellen • Vektlegger masse-”registreringer” av meninger, synspunkter, preferanser, etc. • Store offentlige databaser (KOSTRA, ”alt-inn”, felles dataregister, ”benchmarking”, etc.) • Overvåkingssamfunnet? • Modell? Merk tykkelsene på pilene! Are Vegard Haug

36. Markedsmodellen • Vektlegger enveis informasjon og høy grad av kommersialisering • Økt tilgang til bredbånd vil føre med seg interaktivt TV, pay-per-view, reklame, spill, mv. • Og e-demokratiet på nettet marginaliseres til parti politiske kampanjer, og rene infokampanjer fra det myndighetene, mv. Svak ”feedback” kanal (tynne piler). • Sterke pressgrupper (lobby) Merk at pilene har snudd! Are Vegard Haug

37. Eksempel: www.sykehusvalg.no På vei mot "forbrukerdemokrati"? Are Vegard Haug

38. Veien videre • Sannsynligvis en miks av de tre modellene (Internettmodellen, Infokratiet og markedsmodellen) • Sannsynligvis en miks av e-demokrati, e-forvaltning og e-service. • De ulike måtene å bruke IKT på vil trolig medføre både en spredning og konsentrasjon av informasjon, og således politikk (og makt) • Antakelig innslag av alle de 6 demokratimodellene til van Dijk. Men også flere, for eksempel ”forbrukerdemokrati”. • Utviklingen virker noe tilfeldig: ”Fremad marsj - retning kommer senere !” . Ikke revolusjon, men evolusjon Are Vegard Haug

39. Spørsmål? Are Vegard Haug