Hva styrer de overordnede prioriteringene i helsesektoren?

1. Hva styrer de overordnede prioriteringene i helsesektoren? Bjørnar Alexander Andreassen | Bjørnar Alexander Andreassen

2. Helsetjenesten i Norge • Norge 2005: • 4 606 363 • 2,3 mill sysselsatte • BNP 1942 mrd • Helsetjenesten 2005: • 176 mrd • 9,2 % av BNP • 250 000 ansatte • 10,2 mill fastlegekontakter • 5,1 mill polikliniske kons • 925’ utskrivninger • 690’ dagbehandlinger | Bjørnar Alexander Andreassen

3. Samlede utgifter til helsetjenester pr innbygger pr år i utvalgte land Source: OECD Health Data 2006 | Bjørnar Alexander Andreassen

4. Viktig å huske på: Vi hører ofte at Norge skårer svært høyt på undersøkelser om livskvalitet, levestandard og tilfredshet med helsetjenester. Og tallenes tale er klar: • For sjette år på rad har FN kåret Norge til verdens beste land å leve i, målt ut fra inntekter, utdanningsnivå og forventet levealder.• Et stort flertall av oss er tilfreds med kommunen vi bor i og med Norge som et land å leve i. To tredjedeler synes at Norge er nær eller svært nær idealet om et perfekt land ifølge regjeringens nye innbyggerundersøkelse.• Også fastlegetjenesten skårer høyt. Hele 75 prosent av oss setter fastlegen øverst blant tjenester vi er fornøyd med. For sykehusene er tallet 70 prosent – de er bare slått av Folkebiblioteket og Vinmonopolet. | Bjørnar Alexander Andreassen

5. Hvordan står det til i norsk helsevesen? | Bjørnar Alexander Andreassen

6. Hvorfor opplever vi at det er krise? • Aldrende befolkning • Medikaliseringsbølgen • Medisinsk teknologisk utvikling • Legemiddelindustrien • Juss: pasientretter, tidsgaranti, fritt sykehusvalg • Konkurranse om pasientene | Bjørnar Alexander Andreassen

7. Holdninger hos helsepersonell • Mye behandling er bedre enn lite • Nytt utstyr er bedre enn gammelt • Ved krav til omstilling, skyves pasienten foran | Bjørnar Alexander Andreassen

8. Flere bidra til kriseopplevelse • Medias makt • ”Politikkens logikk”? • Politikerne vil ikke ha råd. Gjelder både Stortinget og ministrer. Politikerne baserer seg ikke på prinsipielt / langsiktig arbeid i kontroversielle saker | Bjørnar Alexander Andreassen

9. Hvorfor må vi prioritere i Norge – ett av verdens rikeste land? • Økte forventninger • Ikke nok helsepersonell til å kunne tilby alt som forventes • Vi må velge hvem som skal prioriteres. • Uten bevisste valg risikerer vi at de som trenger det mest ikke får fortrinn | Bjørnar Alexander Andreassen

10. Hvem skal få? • Brukes ressurser ett sted, kan de ikke brukes andre steder. Det går alltid utover noen. • Svake grupper stilles mot hverandre – det er realiteten | Bjørnar Alexander Andreassen

11. Fordelingsmekanismer • Priser/egenbetaling: De med størst betalingsvilje og betalingsevne prioriteres • Gratis/svært billige tjenester: Tildeling av plass i kø og ventetid | Bjørnar Alexander Andreassen

12. Flere fordelingsmåter…. | Bjørnar Alexander Andreassen

13. Prioriteringsoppgave • Hvem skal ha forrang? • (ressurser, oppmerksomhet, kompetanse) • Hvem skal få først og hvem må vente? • Hvilke prinsipper og verdier skal legges til grunn for valgene? | Bjørnar Alexander Andreassen

14. Overordnet prioritering • Demokratisk helsevesen: Stortinget bestemmer overordnete rammer • Til spesialisthelsetjenesten ved bevilgninger og tildelingsbrev til RHF-ene • Til kommunehelsetjenesten gjennom bevilgninger til kommunal sektor, som deretter bestemmer fordelingen på kommunale helsetjenester • Øremerking av midler til spesielle tjenester • Stortinget vedtar lover og forskrifter som gir plikt til å tilby visse tjenester | Bjørnar Alexander Andreassen

15. Samlet ramme kan endres – lover kan endres • Ved å endre parti ved Stortings- og kommunevalg • Ved å la være å gjenvelge politikere innenfor et gitt parti • Ved å velge andre politikere i et gitt parti | Bjørnar Alexander Andreassen

16. Prinsipper for prioriteringer i Norge • 1987 Lønning I: Alvorlighet Alvorlighet • 1997 Lønning II: Effekt av behandling Kostnadseffektivitet • 1999 Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven) • 2000 Prioriteringsforskriften • 2004 Rett til behandling med individuell frist | Bjørnar Alexander Andreassen

17. Pasientrettigheter og helsehjelp Plikt til å vurdere alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten Ikke plikt til å gi helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Informasjon om at man ikke får behandling i spesialisthelsetjenesten Plikt til å gi helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (RHFenes sørge for ansvar) Plikt til å yte annen helsehjelp (ikke rettskrav for den enkelte pas) Plikt til å oppfylle retten til nødvendig helsehjelp Helsehjelp med informasjon om når behandling forventes å bli gitt Nødvendig helsehjelp med individuell frist Øyeblikkelig hjelp | Bjørnar Alexander Andreassen

18. Virkeligheten i forhold til praktiseringen av prioriteringsforskriften • Meget store forskjeller i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp • mellom RHF-ene • mellom HF innenfor samme RHF • mellom sykdomsgrupper • mellom sykdomsgrupper innenfor samme RHF | Bjørnar Alexander Andreassen

19. Rettigheter i prioriteringsforskriften • Vurderingsgaranti: • Henvisning skal ha blitt vurdert i løpet av 30 virkedager. Ny ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser: 10 virkedager • Dersom prioriteringsforskriftens tre hovedvilkår er innfridd: • (Juridisk) rett til nødvendig helsehjelp • Individuell, juridisk bindende frist for start helsehjelp. Ny maks-frist for barn og unge under 23 år innen psykisk helsevern og rus: 65 virkedager • Noen av dem som ikke får ”rett til nødvendig helsehjelp”, har krav på behandling, men ingen juridisk rett og ingen juridisk bindende frist | Bjørnar Alexander Andreassen

20. Prioriteringsforskriftens hovedvilkår • Prognosetap (alvorlighet) • Forventet nytte • Kostnadseffektivitet Relative i forhold til hverandre, alle tre vilkår må være oppfylt | Bjørnar Alexander Andreassen

21. Hensikten med prioriteringsforskriften • Skal sikre ”likhet for loven” • uansett bosted, kjønn, alder, sosial tilhørighet • uansett sykdom • Skal sikre at de alvorligst syke som er i størst behov for helsehjelp blir behandlet først • Skal bidra til at en ikke prioriterer behandlinger som ikke har tilstrekkelig effekt • Skal bidra til at en ikke prioriterer svært dyre behandlinger med liten effekt | Bjørnar Alexander Andreassen

22. Prioriteringspraksis: Politisk uakseptable forskjeller(kilde Norsk pasientregister)Andeler avviklede pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fordelt på omsorgsnivåer. 2004 - 2006 | Bjørnar Alexander Andreassen

23. Oppdrag til Helsedirektoratet og RHF-ene fra Helse- og omsorgsdepartementet: ”Lag en helhetlig strategi og identifiser tiltak som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering.” Svar fra Helsedirektoratet og RHF-ene: Samarbeidsprosjektet ”Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten” | Bjørnar Alexander Andreassen

24. Helsedirektoratet De regionale helseforetakene (RHF) Styringsgruppe Legeforeningen Sekretariat Utvikle et nasjonalt system for monitorering (følge med på hvordan det går) innenfor prioritering Ekspertgruppe Nasjonal prosjektgr 1 2 30 32 arbeidsgrupper som skal utvikle veiledere innenfor sine fagfelt Prosjektorganisering | Bjørnar Alexander Andreassen

25. Første steg i strategien:Vertikal prioritering – innenfor fagområdene • Mål: Pasienter med samme sykdom eller lidelse skal ha samme rettigheter uansett hvor de bor - ”likhet for loven” • Virkemiddel: Nasjonale veiledere for • rettighetstildeling • fastsetting av individuell frist for når helsehjelp senest skal starte | Bjørnar Alexander Andreassen

26. Sammensetningen av arbeidsgruppene Hver av arbeidsgruppene består av • en til to representanter fra hvert RHF innenfor det aktuelle fagfeltet. En av fagpersonene skal komme fra et universitets-HF • en representant fra annet fagfelt • en allmennlege • en representant fra brukerorganisasjonene | Bjørnar Alexander Andreassen

27. Fire oppgaver for arbeidsgruppene: • Utarbeide en liste over tilstander • Tilstandene skal være dekkende for om lag 80 % av henvisningene. Lista skal omfatte både tilstander som sannsynligvis vil få prioritert helsehjelp og tilstander som vil ikke bli prioritert. • Vurdere hver av tilstandene på lista i forhold til de tre hovedvilkårene i prioriteringsforskriften • Konkludere om pasientgruppen/tilstanden sannsynligvis skal gis rett til prioritert helsehjelp eller om pasientgruppen sannsynligvis ikke skal gis slik rett. | Bjørnar Alexander Andreassen

28. Arbeidsgruppenes oppgaver forts. • Finne fram til forhold og kjennetegn som enkeltpasienter kan ha, og som kan føre til at rettighet og eventuell frist for enkeltpasienter kan bli annerledes enn det som er veiledende for tilstandsgruppen. • Gi en veiledende lengste medisinsk forsvarlig frist for start helsehjelp til grupper som anbefales prioritert helsehjelp | Bjørnar Alexander Andreassen

29. Norge er ett helserike • Nasjonale prioriteringsveiledere - må bygge på felles grunnlag: Vurderinger i forhold til prioriteringsforskriften - må sikre åpenhet og gjennomsiktighet: • Vurderingene bak konklusjonene må kunne spores • Eventuell uenighet skal noteres - vurderingene skal så langt som mulig bygge på dokumentert kunnskap | Bjørnar Alexander Andreassen

30. Prioritert helsehjelp • Begrepet ”rett til nødvendig helsehjelp” er vanskelig å forstå • Spesielt ubegripelig: • ”Du har ikke rett til nødvendig helsehjelp, men skal møte til behandling dd.dd.” • I dette prosjektet er begrepet ”nødvendig helsehjelp” blitt erstattet med ”prioritert helsehjelp” • Helsedir sikter mot å få endret lovformuleringen i tråd med dette | Bjørnar Alexander Andreassen

31. Tildeling av rett til nødvendig helsehjelp nå | Bjørnar Alexander Andreassen

32. Andre steg i strategien: Horisontal prioritering (mellom fagområder) | Bjørnar Alexander Andreassen

33. Lovpålagte kommunale oppgaver • Kommunale helsetjenester er ikke omfattet av prioriteringsforskriften • Kommunehelsetjenesteloven • §1-1 Landets kommuner skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen • §1-2 Kommunene skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte…. | Bjørnar Alexander Andreassen

34. Lovpålagte tjenester forts…Helsetjenesten oppgaver §1-3 • Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte organisert som miljørettet helsevern,helsestasjons-virksomhet, helsetjenester i skoler • Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte • Medisinsk habilitering og rehabilitering • Pleie og omsorg | Bjørnar Alexander Andreassen

35. Funksjoner som skal løse oppgavene • Allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning • Legevaktordning • Fysioterapitjeneste • Sykepleie, herunder helsesøster og hjemmesykepleie • Jordmortjeneste • Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie • Medisinsk nødmeldetjeneste • Transport av behandlingspersonell Hvor er ergoterapeutene? | Bjørnar Alexander Andreassen

36. Kommunal prioritering ihelse- og sosialsektoren, 2004 | Bjørnar Alexander Andreassen

37. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering •Oppnevnt av Helse-og omsorgsdepartementet •Mandat forankret i Nasjonal Helseplan (2007 –2010) •Rådet er rådgivende –skal ikke overta ansvar eller myndighet fra andre organer | Bjørnar Alexander Andreassen

38. Medlemmer i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 25 medlemmer : •Ledere fra den sentrale helseforvaltning •Direktørene i RHFene •Faglige ledere i spesialisthelsetjenesten •Representanter kommuner og primærhelsetjenesten •Brukerorganisasjoner •Universitets-og høyskolesektoren •Helsedirektøren er rådets leder •Sekretariat ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten | Bjørnar Alexander Andreassen

39. | Bjørnar Alexander Andreassen

40. Helsedirektoratets samfunnsoppdrag • Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens sosiale trygghet og helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. | Bjørnar Alexander Andreassen

41. Helsedirektoratets overordnede mål • Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen • Bedre kvaliteten i helsetjenesten • Redusere forskjellene i helse og levekår • Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle | Bjørnar Alexander Andreassen

42. Helsedirektoratets visjon og verdier Visjon: God helse og omsorg for alle Verdier: Helsedirektoratets virksomhet skal være preget av: • Faglig styrke • Åpenhet • Samarbeid • Service • Effektivitet • Engasjement | Bjørnar Alexander Andreassen

43. Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som: • Fagorgan • Regelverksforvalter • Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsfeltet | Bjørnar Alexander Andreassen

44. Nasjonale retningslinjer og veiledere Helsedirektoratets nasjonale styringsprodukter skal kategoriseres som •nasjonale retningslinjer •nasjonale veiledere | Bjørnar Alexander Andreassen

45. Nasjonale retningslinjer ikke direkte rettslig bindende for mottagerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas • Nasjonale retningslinjer gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet • Nasjonale retningslinjer gir anbefalinger og råd som bygger på oppdatert faglig kunnskap fremskaffet på systematisk og kunnskapsbasert måte | Bjørnar Alexander Andreassen

46. Nasjonale retningslinjers status i forhold til profesjonsansvar • Nasjonale retningslinjer skal være et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten • Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet • Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sine valg. | Bjørnar Alexander Andreassen

47. Kriterier for valg av tema for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer • store sykdomsgrupper • områder med fare for svikt i pasientsikkerhet • områder med klinisk usikkerhet vist gjennom stor spredning i klinisk praksis eller behandlingsresultater • behov for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar og bedre samhandling mellom primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester • stor ressursbruk/områder med stor helseøkonomisk betydning • helsepolitiske prioriterte områder | Bjørnar Alexander Andreassen

48. Nasjonal helseplan • Nasjonal helseplan viser veien videre • Med Nasjonal helseplan (2007-2010) ønsker regjeringen å gi et samlet bilde av hvordan de ulike deler av helsetjenesten henger sammen og er avhengig av hverandre for at pasienten skal få et godt tilbud. Målet er å styrke og samordne innsatsen for likere og mer rettferdig fordeling av god helse. | Bjørnar Alexander Andreassen

49. I løpet av året skal regjeringen legge fram Nasjonal helse- og omsorgsplan som en stortingsmelding. Den skal bli et viktig redskap for riktige prioriteringer i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Blant annet arbeider de nå med et nytt system for beslutninger om innføring av nye og kostbare metoder i helsetjenesten. Dette blir tatt inn i Nasjonal helse- og omsorgsplan. | Bjørnar Alexander Andreassen

50. Hva dreier prioritering seg om? • Vi må alltid velge hvordan vi skal bruke tilgjengelige ressurser • Spørsmålet er ikke om, men hvordan en skal prioritere, og etter hva slags kriterier: • Tilsiktede og utilsiktede • Mer eller mindre bevisste • Erkjente eller ikke-erkjente | Bjørnar Alexander Andreassen