”Vi blir aldri ferdig med LMH”

1. ”Vi blir aldri ferdig med LMH” Lars Arild Myhr SePU, Høgskolen i Hedmark

2. Fasene i implementering Institusjonalisere Implementere Initiere www.sepu.no

3. Kunnskapsløftets overordnede mål for elevene: • Bedre læringsutbytte • Økt gjennomstrømming • Kunnskapsløftets overordnede mål for skolene • Skolene skal gi tilpasset opplæring • Skolene skal utvikles som lærende organisasjoner www.sepu.no

4. Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008): • God undervisningspraksis har en utjevnende effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomiog hjemmeforhold. • Se i speilet – ikke ut av vinduet! • ”The parentsare sending the best childrenthey have. Theyare not keepingthebrightone at home.” • Undervisning er en kompleks aktivitet. • Refleksjon framfor instrumentalisme • Utvikling av lærerens praksis er sterkt påvirket av den skolen læreren praktiserer i. • Læring bør involvere hele organisasjonen • Det er viktig å bygge på betingelser som støtter lærernes læring. www.sepu.no

5. ”Teacherproffessionallearning and development” (Timperley 2008): • Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. • Ingen prosjekter / metoder har egenverdi. • Bruke forskningsbasert kunnskap til å velge innhold • Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. • For mange eksempler på enten / eller, integrasjon krever utprøving og refleksjon • Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. • Involvere etablerte sannheter • Varierte læringsformer, inkl praksis • Ta høyde for at dette berører faglig og personlig identitet www.sepu.no

6. ”Teacherproffessionallearning and development” (Timperley 2008): • Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med kolleger. • Økt læring • Skolekultur • Involvering av eksterne veiledere. • Expertise external to the group of participating teachers is necessary to challenge existing assumptions and develop the kinds of new knowledge and skills associated with positive outcomes for students. www.sepu.no

7. ”Teacherproffessionallearning and development” (Timperley 2008): • Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. Tre roller som må fylles: • Utvikle en visjon for nye muligheter. • Administrere og organisere læringsmuligheter • Prioritere, unngå konkurrerende prosjekter. • Opprettholde momentum. • Endringsarbeid har en varighet på tre til fem år for å sikre varig endring i praksis. www.sepu.no

8. ”Teacherproffessionallearning and development” (Timperley 2008): Hva kjenner dere igjen fra LMH? Hva vil dere beholde? Hva må dere gjøre mer av? • Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å sjekke resultater. • Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne. • Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper / holdninger. • Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med kolleger. • Involvering av eksterne veiledere. • Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. • Opprettholde momentum. www.sepu.no

9. Organisatorisk hukommelse,hva sitter igjen når prosjektet er over? Hvordan kan utviklet kompetanse ”lagres” på skolen (F. Blackler): • Kognifisert – som kunnskap • ”Det sitter her i hue” • Kroppsliggjort – som ferdigheter • Praksis i klasserommet, klasseledelse og vurdering for læring • Kulturifisert – som normer • Nye kollektive holdninger • ”Vi snakker annerledes om elevene nå” • Nedfelt – som rutiner og standarder • Standarder for klasseledelse • Samhandling med elever og foresatte • Kodifisert – som tekst og som ulike verktøy • Litteratur i hyllene, modultekster, innleveringer • Pedagogisk analyse www.sepu.no

10. Organisatorisk hukommelse,hva sitter igjen når prosjektet er over? Kunnskap er ikke noe man har, det er noe man gjør. ”From knowledge to knowing” (F. Blackler) Provisorisk – den må stadig gjenskapes Situert – prinsipper må stadig fortolkes til konkret praksis Mediert – teknologien utvikler også kunnskapen Pragmatisk – målene endrer seg Utfordret – .. av nye erfaringer Etter LMH har skolene utviklet kompetanse, men de vet også noe om hvordan man gjør kompetanse. www.sepu.no

11. Hvilke ”gjøringer” skal skolene ta med videre fra LMH? • Lærergrupper • Grupper for andre ansatte • Gruppeledere • Prosjektgruppe • Refleksjon • Pedagogisk analyse • Observasjon • Lese litteratur • Nettverk • Felles referanser • Ulike former for ledelse • Skriftlighet • Veiledning • Forelesninger • Egne små utviklingsprosjekter • Holde seg oppdatert via SePUs nettsider • ???? www.sepu.no

12. Skole skolene holde på kollektiv skoleutvikling? • Statlige eksempler på to alternative innfallsvinkler • Kompetanse for kvalitet • Strategi for ungdomstrinnet www.sepu.no

13. En hyppig brukt argumentasjon? (Irgens) www.sepu.no

14. En alternativ argumentasjon: (Irgens) www.sepu.no

15. Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22) www.sepu.no

16. Læring er en prosess som gjennom transformering av erfaring skaper kunnskap (D. Kolb) www.sepu.no

17. Eirik Irgens www.sepu.no

18. Fasene i implementering Institusjonalisere Implementere Initiere www.sepu.no

19. Lesing / Skriving / Regning / Muntlig / Digitale «De grunnleggende ferdighetene [...], er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese» (St.meld. nr. 30 2003 -2004 Kultur for læring) www.sepu.no

20. En ny forståelse av kunnskap? Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget. To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1 Tverrfaglig samarbeid 2 Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid Ottesen og Møller (Delrapport 3, evaluering av LK06) www.sepu.no

21. Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende ferdighetene på det enkelte fags premisser Nårvi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere Nårvi leser om «hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere Nårvi vurderer, reflekterer over og kommuniserer om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere Skrivesenteret www.sepu.no

22. Fra læreplanmål til kompetansemålFra høre til gjøre L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: • jødenes historie i Norge • dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: • beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen • drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon www.sepu.no

23. www.sepu.no

24. http://d.hocusfocus.no/accounts/14715_udir.ohuu/f/14715_130607-1514_udir_Klasseledelse_GODKJENNING.720p.h264.movhttp://d.hocusfocus.no/accounts/14715_udir.ohuu/f/14715_130607-1514_udir_Klasseledelse_GODKJENNING.720p.h264.mov • Når elevene skal gjøre og vise sin kompetanse… • må elevens læringsprosess bestå av praktisk og variert læring… • som må ledes av lærerne www.sepu.no

25. Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper www.sepu.no

26. Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur .42 Variasjon Motivasjon .41 Relasjon elev lærer .33 .05 .36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

27. Fire dimensjoner i ledelse av et inkluderende læringsmiljø • Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. • Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. • Tydelige forventninger til og motivering av elevene. • Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer www.sepu.no

28. Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) www.sepu.no