250 likes | 431 Views
Brukermedvirkning og pasientmakt. Ideal eller realitet?. Utviklingstrekk. Fylkeskommunale sykehus - politisk styrt av fylkestinget - faglige inntaksnemnder Pasientrettigheter - svært mangelfulle. Utviklingstrekk. Statlige helseforetak Egne styrer lokalt og regionalt
E N D
Brukermedvirkning og pasientmakt Ideal eller realitet?
Utviklingstrekk Fylkeskommunale sykehus - politisk styrt av fylkestinget - faglige inntaksnemnder Pasientrettigheter - svært mangelfulle
Utviklingstrekk • Statlige helseforetak • Egne styrer lokalt og regionalt • Brukerutvalg og brukermedvirkning • Pasientrettighetslovgivning • Rett til helsehjelp • Rett til ny vurdering • Rett til informasjon om behandling • Rett til journalinnsyn • Krav til samtykke
Pasientrollen før • Prisgitt inntaksnemnden eller geografisk adresse • Måtte ta det man fikk og være fornøyd • Ingen reelle private alternativer • Fikk lite informasjon om egen tilstand • rett til journalinnsyn lite kjent og vanskelig å få i praksis
Utviklingen av pasientrollen – i teorien • Mer ansvar for egen behandling • Frihet til å velge behandlingssted • Mer lik en forbruker = mer makt • Mer informert om sin egen helsetilstand og diagnose • Kan virke krevende på helsepersonell
Brukermedvirkning på individnivå Rett til nødvendig helsehjelp: Pasientrettighetsloven § 2-1 • Påberopelse forutsetter informasjon • Brytes uten konsekvenser for sykehus • Avhenger av status, alder, kjønn og diagnose
Brukermedvirkning på individnivå • Fritt sykehusvalg - § 2-4 • Forutsetter kunnskap om ordningen • Forutsetter sosial situasjon som muliggjør lang reise fra hjemmet • Forutsetter økonomi til å benytte seg av det • Forutsetter informasjon om kvalitet og tidsbruk
Rett til vurdering Pasientrettighetsloven § 2-2 • Innen 30 dager • Kun en tilbakemelding på om det er nødvendig med helsehjelp og når en kan forvente behandling • Kvalitetsikres dette kravet? • Purring fra pasient forutsetter kunnskap om retten
Rett til ny vurdering • Pasientrettighetsloven § 2-3 • Forutsetter informasjon om det • Kan være illusorisk pga forutinntatthet hos neste lege • Tilfeldigheter eller grundige undersøkelser avgjør resultatet • ulike fagmiljøer • Fastlegen er henviser
Rett til informasjon Pasientrettighetsloven § 3-2 • Om sin helsetilstand og behandlingen • Om evt bivirkninger og risiko for skade • Om påført skade eller alvorlige komplikasjoner • Om muligheten til å søke erstatning ved oppstått skade
Rett til informasjon • Forutsetter at helsepersonellet er klar over pasientens rettigheter og • At pasienten får informasjonen han har krav på • At informasjonen blir gitt i rett tid og på en forståelig og balansert måte
Rett til vern mot spredning av personopplysninger • § 3-6 • Jf taushetspliktbestemmelsene • Behandle opplysninger med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder • Flermannsrom • Korridorpasienter • Tilgjengelige journaler
Samtykke fra pasienten • Hovedregel – noen unntak • Forutsetter kunnskap om dette hos pasienten • Samtykke avhenger av hvilken informasjon som er gitt – styrt av helsepersonellet • Internett en sikkerhetsventil for informasjon til pasienter
Journalinnsyn • Rett til journalinnsyn • Rett til journalkopi • Rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk • Unntak • For å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv • Klart utilrådelig av hensyn til pårørende • Gjelder ikke for pasientens advokat/lege
Journalinnsyn i praksis • Forespørsler treneres eller ”glemmes” • Pasienten blir mistenkeliggjort • Innsyn nektes uten helsepersonell tilstede ved gjennomgang • Innsyn nektes i deler av journalen • Problem: dårlig kunnskap om innsynsrett hos helsepersonell og pasient
Utviklingen – i praksis • Pasientene blir ikke informert om sine rettigheter • Rettighetene avhenger av personene i systemet • Ikke i stand til å utnytte fritt sykehusvalg fullt ut • Henvisende lege • Må være samme behandlingsnivå • Pasientens økonomi • Manglende informasjon om kvalitet
Utfordringer • Sikre at pasientene får informasjon om sine rettigheter • Sikre at helsepersonellet er kjent med pasientenes rettigheter • Sikre at pasientene får oppfylt sine rettigheter i praksis
Brukermedvirkning på systemnivå - Hjemlet i lov om helseforetak § 35 - rett for pasienter og andre brukere til å påvirke utviklingen av spesialisthelse-tjenesten. - plikt for foretakene til å sørge for systemer som ivaretar brukermed-virkning.
brukermedvirkning • NHFs definisjon: • En arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste/ et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste-/tiltaksutformingen.
Brukermedvirkning • Vedtekter for Helse Midt-Norge RHF • Styret skal påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene.
Brukermedvirkning • Regionalt brukerutvalg • Velges for 2 år i gangen (2006/2007) • Representerer brukere, dvs. pasienter og pårørende, i hele regionen. • Pålegger lokale helseforetak å la brukerne ha en sentral rolle og medvirke i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet.
Brukermedvirkning • Regionalt brukerutvalg • Er et forum for samarbeid, rådgivning og tilbakemeldinger til styret • Er styrets rådgivende organ • Har møte- og uttalerett i det regionale styrets møter • Har 2 møter pr år med styret ”brukerutvalgets time”
Brukermedvirkning er i praksis • Råd fra pasientersystematisk innhenting av pasienters og pårørendes erfaringer med helsevesenet. Slik kan pasienter og andre brukere påvirke utviklingen av spesialisthelsetjenesten.
Formålet med brukermedvirkning • Bedre tjenesterAktiv dialog med kundene - pasienter og pårørende - vil bidra til å øke kvaliteten på tjenestene.
I praksis: • Generelt for liten innflytelse for brukerne • Holdningsarbeidet tar tid • Å få helsepersonell til å anerkjenne pasienterfaring som en nødvendig kompetanse for å utvikle gode tjenester