1 / 23

Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Høyere utdanningsinstitusjoner i kunnskapssamfunnet – aktører eller redskaper? Bergen 6. mai, 2009. Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Regimeendring. Fra et politisk-profesjonelt regime til: et konkurranseregime eller et politisk-administrativt regime?.

keona
Download Presentation

Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Høyere utdanningsinstitusjoner i kunnskapssamfunnet – aktører eller redskaper? Bergen 6. mai, 2009 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

  2. Regimeendring Fra et politisk-profesjonelt regime til: et konkurranseregime eller et politisk-administrativt regime?

  3. Perspektiver • Nye aktører – nettverksstyring • Nye styringsinstrumenter - NPM • Mer gjennomsiktighet – formalisering

  4. Utgangspunkt ca 1980 • Økende utgifter, knappe budsjetter  redefinering av høyere utdanning • Synkende kvalitet på studentene • Lav effektivitet – nye styringsinstrumenter • Flere oppgaver – flere interessenter

  5. Drivkrefter bak reformer fra 1980-tallet • Nasjonale myndigheter – forestillinger om moderne offentlig administrasjon • EU • Fremveksten av en kunnskapsøkonomi

  6. Felles ambisjoner • Fra byråkratiske regulerte til strategiske aktører • Beslutningsstrukturer – fra interessehevding til målstyring

  7. Nasjonale reformer – tre tradisjoner • Angelsaksisk (UK) • Nord Europeisk – Humboldtsk (Nederland, Norge, Sveits, Tyskland) • Sør-Europeisk – Napoleonsk (Frankrike, Italia)

  8. Forskjellig utgangspunkt • UK – fra autonomi til statsstyring • Frankrike – fra lovregulering til kontraktsstyring

  9. Nasjonale variasjoner • Endring og tempo • Iverksetting: UK/Nord- og Sør-Europa • Politisk filosofi • Institusjonell variasjon • Konsensus

  10. Variable resultater • Sterkere ledelse og intern beslutningsstruktur • Nye ”stakeholders” • Etablering av nye enheter for evaluering og akkreditering • Utvikling av statlige styringsredskaper for ”styring på avstand”

  11. Tvetydige konsekvenser • Statlig styring og strategisk ledelse • Stakeholders og nye aktører • Formalisering og måling

  12. Ledelse og organisering endringsdimensjoner • Lederrekruttering – valg vs. ansettelse • Forholdet mellom administrativ og faglig ledelse – delt vs. enhetlig ledelse • Styrer/råd med rådgivende vs. besluttende myndighet

  13. Ledelsesformer ved universitet og høyskolerVariasjon • Valgfritt valgt enhetlig og ansatt ledelse • Røde tall i parentes gjelder universitetene

  14. Konklusjon: faktiske endringer • Bevegelse i retning av sterkere ledelse • Formell svekkelse av de kollegiale, faglige beslutningsorganer • Større vekt på institusjonenes sosiale og bedriftsmessige ansvar

  15. Holdninger til nye ledelsesformer • Endringene har ikke skapt generell misnøye og mistillit til ledere • Flertallet er tilhengere av valgte ledere • Flertallet er tilfredse med og har tillit til lederne • Faktiske nærhet til ledere viktigere enn ledelsesform • Uformelle samtaler den viktigste måten å påvirke ledelsen på • Vitenskapelig ansatte verdsetter strategisk lederskap mer enn faglig autoritet

  16. Betingelser for ledelse – Større handlingsrom • Fra regel- til mål/bedriftsstyring • Endret fagstyre/støtte til strategisk ledelse • Svekket partsstyre

  17. Ledelse under nye betingelser Fokus på produksjons- og kvalitetsmål - kvalitetssikring, - studiestruktur, - ledelsesstruktur Opplevelse av økt konkurranse - konkurranse om studenter, mest for mindre institusjoner Insentivbasert finansiering - bedre muligheter for effektiv ressursbruk (75%), - økt produksjon av studiepoeng som viktigste virkemiddel (63%)

  18. Strategi og størrelse Jo mindre institusjon desto større endringer • Kontaktmønster - mest endring for små og mellomstore institusjoner • Inntektssituasjon - bedret for de store (75%), uendret for de små (81%) • Syn på ressursfordeling - regionalpolitiske hensyn vs. studenttall

  19. Betydningen av ulike sider ved Kvalitetsreformen i ulike typer av institusjoner etter antall ansatte. Andel som svarer ”meget sentralt”. Prosent

  20. Strategier • Akkreditering  Bli universitet – høyskoler med universitetsambisjoner (12) • Være spesialist og lokal ressurs – høyskoler med regional orientering (13) • Rangering  Bli bedre – institusjoner på universitetsnivå (14)

  21. Fra spesialisering til hierarki • Spesialisert system: - organisk helhet av forskjellige, men likestilte institusjoner, - gir utdanning til ulike profesjoner og yrkesgrupper, - betydelig frihet til å utvikle særegne profiler • Hierarkisk system: - standardisert rangorden, - alle institusjoner er plassert i forhold til ett eller noen få kjennetegn (f.eks. nivå på tildelte grader, adgangsbegrensninger, forskningskvalitet) - profil er gitt av rang

  22. Implikasjoner • Større frihet kommer med klarere standardiserte rammebetingelser og klare forskjeller i inntektsgrunnlag • Valg av strategi: statusjag og studiepoengjakt – hvor stor frihet? • Fremtidens høyere utdanningssystem formes i spenningsfeltet mellom institusjon, fag og (nasjonale) tradisjoner

  23. Begrensninger ved styring fra oven • Reformens virkemidler – ett av flere sett med styringssystem • Nasjonale og internasjonale systemer for forskningsfinansiering • Fag/disiplinbaserte systemer for arbeidsorganisering og kunnskapsoverføring

More Related