150 likes | 269 Views
Kornmøter i Trøndelag. Økologisk korndyrking Jakob Bjerkem. Å drive økologisk Å samarbeide med den levande jorda. Koffer økologisk landbruk?. Prinsipp Helse - alt heng saman: sunn jord gir sunne plantar som kan fostre sunne dyr og mennesker
E N D
Kornmøter i Trøndelag Økologisk korndyrking Jakob Bjerkem
Koffer økologisk landbruk? Prinsipp • Helse- alt heng saman: sunn jord gir sunne plantar som kan fostre sunne dyr og mennesker • Økologi/Miljø - forankrer ØL i levende økosystem, tilstrebe mangfold, robusthet, naturleg, biodiversitet som produksjonsfaktor • Rettferdighet- likeverd, respekt, redelighet og ansvar; mellom mennesker og mennesker/dyr • Varsomhet- unngå stor risiko ved bruk av uforutsigbar strategi. Beslutninger gjennom åpne og deltakende prosesser.
Økologisk matproduksjon • Landbruksdep. miljøhandlingsplanplan • Sjølbærende, varig, balansert økosystem som skal baserast på mest muleg lokale og fornybare ressursjar • Ikkje syntetiske sprøytemiddel eller kunstgjødsel • Mest muleg sjølforsynt med gjødsel og for på bruket • Varsam behandling, minimere raffinering • Minimere tilsettingsstoff • Energibesparande produksjonsmetodar • Unngå unødig transport • Forskrift om merking/produksjon av økologisk mat
Det vanskelege er å endre tenkemåtePå Bjerkem er det dreve økologisk i ca 1700 år. Det er dreve konvensjonelt i ca 70 år
Jorda er levande • 1 g jord: • Bakteriar 100 mill – 3000 mill • Strålebakteriar (actinomyceter)10 000 – 20 mill • Muggsopp 30 000 – 1 000 000 • Frittlevande grønn- og blågrønnalger 10 000 • Eincella dyr (protozoer) 10 000 – 1 000 000
Prinsipp - Realitet • Vi må skille mellom prinsippa for god økologi på den eine sida • Og det økologiske landbruket vi i realiteten kan oppnå • Problemet er å ha målsettinga klart for seg
Regelverket er ei midlertidig tolking av prinsippa • •Økologisk landbruk er i utvikling –også regelverket • •Regelverket må væra praktisk gjennomførbart, forutsigbart, endringar må forklaras og varslast i god tid • •Samtidig bør det stå i forhold til det forbrukara legg vekt på. Men.. Transport av varer, sosiale forhold, rettferdig handel inngår ikke i selve regelverket • •Mulig å innføre nasjonale regelverk på disse områdene • Kontrollspørsmål: • Vil endringer i regelverket bidra i retning bærekraftig utvikling?
Vekstskifte • Bjerkem/Ressem økologiske samdrift DA • 1. år Havre med gjenlegg • 2. år Eng • 3. år Eng • 4. år Bygg • med underkultur:Kvitkløver og Raigras • 4 bruk Øver-Bjerkem • Nordgjale (Såsegga) • Flatås (Såsegga) • Eli • Totalt ca 900 da • Ca 40 % gras (inkl beiting) • og 60 % korn
Forskningslektor Bodil Søgård, Landbohøiskolen, Danmark • Nærings- og mineralinnhaldet i matvarene i dei industrialisrete landa er halvert i løpet av to generasjonar. Dei nye plantesortene krev sterk gjødsling. Både planteforedling og gjødsling fører til sterkt endra mineralinnhold og redusert mengde sekundære metobylitter
CLA i morsmelk • Kvinner som et minst 90 % okologiske kjøtt- og meieriprodukt har høgare innhald av CLA i morsmelka. CLA(=konjugert linsyre) er med på å utvikle immunsforsvaret til småbarn. (Nederlandsk forsøk på 312 ammande mødre. British journal of Nutrition)
Våre folkesykdommer - alle ernæringsrelaterte Fedme • Hjerte-kar (blodtrykk, blodlipider, kolesterol, angina, blodpropp) • Diabetes type 2 • Kreft • Alzheimer • osteoporose • Psykiske lidelser (depresjon, bipolare lidelser, schizofreni) • Atferdsforstyrrelser
Dobbel nobelprisvinner Linus Pauling: • Ca 900 sjukdommer kjem av ubalanse i mineralsamansettinga i kroppen. Dette igjen kjem av feilernæring. • D.v.s.: Vi tar inn matvarer med feil/mangelfull mineralinnhold
Ernæringsmessig sammenligning av økologisk versus konvensjonelt produsert mat Planter (vanskelig å sammenligne pga ulikheter innen samme produksjons-systemer) • Vitamin C – høyere innhold i økologisk mat, men lavere A vitamin innhold • Høyere næringstetthet (dvs. mer tørrstoff, lavere innhold av vann) • 40% forutsatt alt annet likt, iflg – QLIF) (Sekundære metabolitter (plantestoffer) - Høyere innhold med økologisk dyrkningsmetode Jensen et al . Report no. 14, 2001. FØJO: Foulum, Denmark. Dhiman et al. J Dairy Sci 1999; 82: 2146-56. Jensen et al. J Dairy Res 1999; 66:511-22. Simopoulos. J Nutr 2001; 131:3065S-3073S. Griebenow et al. J Prod Agric 1997; 10(1):84-91.
Mer kunnskap?Les mer på: bioforsk.no agropub.no