Kunnskapsl ftet og lokalt l replanarbeid

1. Kunnskapsl�ftetog lokalt l�replanarbeid Einar A. St�rkersen Institutt for pedagogikk og l�rerutdanning Universitetet i Troms�

2. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 2

3. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 3 Innhold Ulike typer reformer i skolen Krav for � realisere Kunnskapsl�ftet Kompetansem�lene i Kunnskapsl�ftet Grunnleggende ferdigheter

4. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 4 Skolereformer Strukturreform L�replanreform

5. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 5

6. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 6 Kunnskapsl�ftet Generell del av l�replanen Prinsipper og rammer for oppl�ringen Fag- og timefordeling L�replaner for fag

7. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 7 L�replanprosessen NOU 2003:16 I f�rste rekke St.meld.nr.30 Kultur for l�ring Prinsipper og mandat for l�replaner Utkast fra l�replangrupper H�ringsuttalelser Bearbeiding i l�replangruppene Bearbeiding i Utdanningsdirektoratet Endelig utforming i Utdannings- og forskningsdepartementet R�d-gr�nne endringer

8. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 8 Komiteen mener at den generelle delen av l�replanen utgj�r et godt verdigrunnlag og styringsdokument for grunnoppl�ringen. Komiteen st�tter at denne videref�res i sin n�v�rende form og opprettholdes som forskrift.

9. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 9 De nye l�replanene endrer ikke selve fagene, men m�lene gj�res tydeligere p� hva elever og l�rlinger skal kunne oppn�. Det vil v�re i forhold til l�replanens m�l for kompetanse at elever og l�rlinger skal vurderes.

10. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 10 Komiteinnstillinga � l�re elevene � l�re er viktig for kunnskapstilegnelsen, og dette b�r vurderes som en av skolens viktigste oppgaver. (Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen)

11. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 11 R�d-gr�nn plattformBasiskompetanse Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforst�else. Ferdigheter i engelsk Digital kompetanse L�ringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse

12. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 12 L�replananalyse - prosessen Ideologiske Formelle Oppfattede Operasjonaliserte Erfarte (Goodlad 1979)

13. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 13 L�replaner som tekst Den politiske teksten Den juridiske teksten Den pedagogiske teksten Den konstruerte teksten Den skjulte teksten Den erfarte teksten Den kontrollerte teksten

14. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 14 Politiske og pedagogiske sp�rsm�l Politiske Fag M�l Omfag og gjennomf�ring Pedagogiske/faglige Innhold Arbeidsm�ter

15. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 15 Forskrift forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; (Forvaltningsloven �2c)

16. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 16 Oppl. � 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleoppl�ringa - tidligere tekst Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsm�tar og kunnskaps- og ferdighetsm�l og hovudmoment i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (l�replanar).

17. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 17 Oppl. � 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleoppl�ringa Departementet gir forskrifter om fag, om m�l for oppl�ringa, om omfanget av oppl�ringa i faga og om gjennomf�ringa av oppl�ringa.

18. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 18 Oppl. � 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleoppl�ringa Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomf�re oppl�ringa i samsvar med l�replanar gitt etter lova her.

19. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 19 Lov og forskrifter

20. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 20 Den kontrollerte l�replanen Skolebasert vurdering Eksamen og nasjonale pr�ver Statlig tilsyn Forskning

21. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 21 Oppl�ring Skolen er opprettet for m�lrettet og systematisk l�ring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som form�l. Men l�ring og undervisning er ikke det samme. L�ring er noe som skjer med eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter l�ring i gang - men den fullbyrdes ved elevenes egen innsats. (Lp93:18)

22. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 22 Didaktisk relasjonsmodell

23. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 23 Oppl�ringsrelasjoner

24. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 24

25. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 25 Tylers rasjonale Hvilke p�dagogiske form�l skal skolen str�be efter at opn�? Hvilke mulige erfaringer og oplevelser hos eleverne kan t�nkes at f�re til opn�else af disse form�l? Hvordan kan disse erfaringer og oplevelser organiseres effektivt? Hvordan kan man afg�re , om de opstillede form�l er n�et? (Tyler 74:12-13)(1949)

26. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 26 Erfaring og oppl�ring

27. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 27 Pedagogisk plattformGrunnlaget Felles grunnlag Livsoppfatning og grunnleggende verdier Menneskesyn Kunnskaps- og l�ringssyn Kompetansem�lene Lokal tilpassing Visjon og overordna m�l Det lokale perspektivet Innhold, arbeidsm�ter og erfaringer

28. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 28 Pedagogisk plattformMenneskesyn � l�ringssyn - oppl�ring

29. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 29 Menneskesyn To sett sammenfallende dikotomier (motsetninger) voluntarisme (fri vilje) - determinisme (menneskets handlinger forklares ut fra �rsaker) kognitiv � mekanistisk To dimensjoner aktiv � passiv

30. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 30 Descartes (1647) Hva er jeg da? Et tenkende, hva er det? Jo, det er noe som tviler, forst�r, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som ogs� innbilder seg og som f�ler. (Descartes, Rene. 1998.Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster. Aschehoug)

31. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 31 Hume (1748) De samme beveggrunner frembringer alltid de samme handlinger; de samme tildragelser f�lger av de samme �rsaker. (Hume. 1993. Etiske skrifter. Pax)

32. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 32 Elster Det naturlige utvalg er reformistisk og aktivistisk: det utnytter bare kortsiktige muligheter, og alle kortsiktige muligheter. Mennesket er derimot i stand til � handle revolusjon�rt, tenke langsiktig; vise t�lmodighet. (Elster, Jon.1979. Forklaring og dialektikk UniPax)

33. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 33 Menneskesyn

34. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 34 Det reaktive menneske Kvinne i Grozny i Tsjetsjenia beskriver situasjonen som h�pl�s og uttrykker det slik: �Vi vet ikke hvem vi skal anklage. Vi er bare brikker. Vi er ikke mennesker� NRK-Dagsrevyen 03.02.02

35. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 35 Det konstruktive menneske �Ser du et menneske som ligger p� gaten og trenger hjelp, kan du ikke g� forbi under henvisning til at her er jo leger og politi og kem som helst - du har et selvstendig ansvar for � ta vare p� deg selv og medmenneskene. Du m� ha evnen til � bry deg. Det sitter langt inne i meg.� (Odd Eriksen, DN Magasinet 5./6.november 2005)

36. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 36 Menneskesyn Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til � s�ke det som er sant og gj�re det som er rett. (Lp93:9)

37. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 37 Elevsyn Elevene kommer til skolen med l�relyst: Med behov for � bli tatt p� alvor, for � bli avholdt som den man er, med trang til � bli l�ftet og utfordret, med �nsker om � pr�ve krefter og bruke muskler. (Lp93:21)

38. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 38 Likeverd Oppfostringen skal bygge p� det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen p� at alle er unike: enhver kan komme videre i sin vokster, og individuell egenart gj�r samfunnet rikt og mangfoldig. (Lp93:17)

39. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 39 Tilpasset oppl�ring Undervisningen m� tilpasses ikke bare fag og stoff, men ogs� alderstrinn og utviklingsniv�, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Lp93

40. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 40 L�ring "Med l�ring forst�r vi i psykologien de forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er et resultat av sansep�virkning og erfaring." (Helstrup 1975:207) L�ringens tre faser l�ring (prosess � bearbeiding) retensjon (lagring) gjenhenting Helstrup 1975

41. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 41 L�ringsteorier

42. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 42 L�ringssyn "Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og p�skyndes - eller hemmes og hindres - av andre."(Lp93:18)

43. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 43 Kunnskap Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap: P�standskunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap Michael Polanyi (1966) Taus kunnskap

44. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 44 Handlingsb�ren kunnskap Det dreier seg om kunnskap som er i ferd md � g� tapt, kunnskap som ikke kan l�res bort teoretisk. Den m� demonstreres, l�res i praksis og overleveres fra h�ndverker til h�ndverker. Handlingsb�ren kunnskap kalles det. Hamar Dagblad 05.12.00:10

45. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 45 Kompetanse Kompetens �r ett vidare begrepp �n de traditionella orden kunnskap, f�rdigheter och attityder. Samtidigt r�der ingen tvekan om att kunnskap, i vid mening utg�r k�rnan i s� gott som alla de definitioner av kompetens vi kunnat finna. Kompetens �r ett vilkorligt begrepp i meningen att det f�r att bli intressant b�r kunna relateras til en verksamhet , en strategi, ett m�l eller en arbetsuppgift. (S�derstr�m 1992:7f)

46. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 46 Kompetanse/kvalifikasjon

47. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 47 Grunnleggende ferdigheter � kunne uttrykke seg muntlig � kunne lese � kunne uttrykke seg skriftlig � kunne regne � kunne bruke digitale verkt�y Stortingsmelding nr. 30 Kultur for l�ring

48. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 48 Basiskompetanse Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforst�else. Ferdigheter i engelsk Digital kompetanse L�ringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse

49. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 49 Djupedal: Kunnskapssynet Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenking, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til � arbeide sammen med andre mot felles m�l, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse Kunnskap er evnen til � stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom � m�te og mestre utfordringer hele livet

50. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 50 Kunnskaps og kompetansetradisjoner

51. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 51 Tre kunnskapstradisjoner l�ring og utvikling gjennom erfaring den vitenskapelige - hvor teoretisk kunnskap utvikles gjennom forskning kulturarven (Lp93)

52. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 52 L�ring og utvikling gjennom erfaring Oppl�ringen m� formidle hvordan levek�rene stadig er brakt framover gjennom generasjoners pr�ving og feiling, ved famling og fors�k i det praktiske liv. (L93:12)

53. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 53 Vitenskapelig kunnskapstradisjon Den andre tradisjonen m�ter elevene gjennom skolefag, der ny viten er hentet gjennom teoretisk utvikling og er pr�vd ved logikk og erfaring, fakta og forskning. Den presenteres i spr�k og samfunnsfag, i matematikk og naturfag. (Lp93:13)

54. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 54 Trening i vitenskapelig arbeids- og tenkem�te evnen til undring og � stille nye sp�rsm�l evne til � finne mulige forklaringer p� det en har observert, og evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon � kontrollere om forklaringene holder (Lp93:14)

55. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 55 Kulturarven Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved � bli fortrolig med nedarvete v�rem�ter, normer og uttrykksformer. Oppl�ringen skal derfor ivareta og utdype barnas og de unges kjennskap til lokale og nasjonale tradisjoner - den hjemlige historie og de s�rdrag som er v�rt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. (Lp93:9)

56. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 56

57. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 57

58. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 58 Fire oppl�ringstradisjoner

59. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 59 Den moralske skolen Oppl�ringas m�l: � oppdra til lydige, kristne individer L�rer-elevrelasjonen: autorit�r l�rer � lydig elev Undervisningsformer/arbeidsm�ter: l�rergjennomgang og lekseh�ring, utenatl�ring, gjentakelser etter l�reren, avskrift, diktater, Organisering: klassen og individuelt arbeid Tilpassa oppl�ring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler. Pr�veformer: kunnskapspr�ver med lukkede sp�rsm�l

60. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 60 MONTAIGNE CA. 1580 Alltid skal man skrike l�rdommen inn i �rene p� oss, som om man helte i en trakt, og v�r oppgave er bare � gjenta det som er blitt sagt. Jeg skulle �nske at l�reren rettet p� dette, at han fra f�rste ferd, i overensstemmelse med elevens legning, tok ham med ut, lot ham snuse p� tingene og velge og skjelne mellom dem p� egen h�nd. Enkelte ganger kunne han sette ham p� gli, andre ganger la ham f� finne fram selv. Jeg vil ikke at l�reren skal ha ordet alene og str� om seg med sin viten, han skal ogs� kunne lytte til hva eleven sier��(Montaigne 1952:39)

61. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 61 Den dannede skolen Oppl�ringas m�l: � fostre dannede og kunnskapsrike borgere L�rer-elevrelasjonen: l�reren som faglig og personlig autoritet � ydmykt lyttende elev Undervisningsformer/arbeidsm�ter: forelesningen med etterf�lgende klassesamtale/h�ring, l�reren gjennomg�r kunnskapen og gir gode eksempler � eleven gj�r oppgaver som viser at han/hun har forst�tt teorien Organisering: klassen og individuelt arbeid Tilpassa oppl�ring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler. Pr�veformer: kunnskapspr�ver med b�de lukkede oppgaver og oppgaver hvor det forventes forklaringer

62. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 62

63. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 63 Den samfunnsnyttige skolen Oppl�ringas m�l: � utdanne nyttige individer for samfunnet L�rer-elevrelasjonen: faglig tilrettelegger av arbeidsopplegg - aktiv handlende elev som kan styres gjennom positive og negative stimuli Undervisningsformer/arbeidsm�ter: kyndig l�rer som tilrettelegger arbeidsoppgaver til eleven selvinstruerende og selvkontrollerende oppgaver, drill Organisering: individuelt arbeid og sm�grupper Tilpassa oppl�ring: Oppgavedifferensiering, niv�, tempo. Pr�veformer: flervalgspr�ver, utkryssingsoppgaver, lukkede sm�oppgaver

64. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 64 N39 - arbeidsskoleprinsippet

65. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 65 N39 Norsk

66. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 66 N39 Norsk - minstekrav

67. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 67 Pr�v deg selv 1 Allmueskolene p� landet ble opprettet av Magnus Lagab�te (1), da konfirmasjonen ble innf�rt i 1736 (x), da Norge fikk grunnloven i 1814 (2) Solserien � samfunnsfagsverk for ungdomsskolen

68. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 68 Pr�v deg selv 2 Grunnskolen er f�rst og fremst til for elevenes skyld (1), for samfunnets skyld (x) for n�rings- og arbeidslivets skyld (2). Solserien � samfunnsfagsverk for ungdomsskolen

69. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 69

70. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 70 Den demokratiske skolen Oppl�ringas m�l: � utvikle selvstendige og aktive mennesker for et demokratisk samfunn L�rer-elevrelasjonen: l�reren som kyndig rammesetter og veileder, eleven som aktivt l�rende individ med medansvar for egen l�ring Undervisningsformer/arbeidsm�ter: l�reren som kyndig veileder for eleven i hans/hennes eget l�ringsprosjekt, utforskende opplegg, prosjektarbeid, prosessorientert skrivepedagogikk Tilpassa oppl�ring: Selvdifferensierende opplegg � elevene arbeider ut fra egne forutsetninger Pr�veformer: �pne oppgaver, �pen bok, mappevurdering, egenvurdering

71. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 71 Undring og oppl�ring Mitt �nske er at undringen blir fremhevet sterkere i all utdanning, og at det �sikre� trer mer i bakgrunnen. (N�ss 1998:26)

72. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 72 Undring 1 Jeg har hytte p� kj�me I rusen var bare sm�fisk Jeg lurer p� vis jeg var fisken Hilsen Silje 8 �r

73. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 73 Undring 2 De e v�ldi s� mye lys i denna byen. � lure p� kor mye str�m de bruke? (S�nn til far p� flybussen inn mot Oslo�

74. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 74 Undring 3 - Kongekrabbene Hvorfor er det s� mange kongekrabber i Varangerfjorden? Et prosjekt av 5a ved Sentrum skole Vads� kommune

75. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 75 Kongekrabbene - hypotesene Krabbene liker seg i fjorden fordi det er s� mye stein og sand i Varangerfjorden. Russerne har sluppet kongekrabbe ut i Varangerfjorden. Kongekrabba liker seg spesielt i kaldt vann som det er i Varangerfjorden. Det er mye fisk � spise her for kongekrabba.

76. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 76 Kongekrabbene - metodene Intervju Lese faglitteratur S�ke kunnskap p� nettet Gj�re unders�kelser

77. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 77 Kongekrabbene - resultatene Krabbene var satt ut i Kolafjorden og hadde vandret til Varangerfjorden. Bunnforholdene passer godt til krabbene. Kaldvannsart som trives i Varangerfjorden. Gode beitemuligheter.

78. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 78 Kongekrabbene - oppskrifta Krabbe naturell ca. 2 kg. Krabbe 2 l vann en neve salt laurb�rblad � sitron Krabben has i n�r vannet har kokt opp. Skal trekke en stund f�r servering. Dressing seterr�mme 2 fedd hvitl�k 1 liten r�dl�k Denne dressingen brukes som dip til Krabbe naturell, sammen med baguetter

79. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 79

80. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 80 Fire oppl�ringstradisjoner

81. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 81 Prinsipper for oppl�ringen L�ringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for l�ring og l�ringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset oppl�ring og likeverdige muligheter L�reres og instrukt�rers kompetanse Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet

82. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 82 L�replaner for fag Form�l Hovedomr�der Grunnleggende ferdigheter Kompetansem�l i ulike m�lperioder (1 � 4 �r) Vurdering i faget

83. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 83 Kompetansem�lene Kompetansem�lene angir hva elevene skal kunne etter endt oppl�ring p� ulike trinn. Elevene vil i ulik grad n�, eller kunne n�, de fastsatte kompetansem�lene. Skolen skal gi tilpasset oppl�ring slik at hver enkelt elev stimuleres til h�yest mulig grad av m�loppn�else, jfr. oppl�ringsloven � 1-2.

84. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 84 Krav til lokal l�replan Planen m� bygge p� skolens pedagogiske plattform med utgangspunkt i Generell del av l�replanen Planen er skolens plan Planen m� ivareta elevenes rett til og behov for tilpasset oppl�ring Planen m� ivareta utvikling av en helhetlig kompetanse

85. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 85 Alle m�l m� v�re identifiserbar i planen Grunnleggende ferdigheter innarbeides Planen m� ivareta progresjon i arbeidet innafor m�lperioden Planen m� ivareta elevenes behov for sammenheng og helhet i oppl�ringa herunder ogs� tverrfaglighet

86. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 86 Utforming av lokal l�replanMottakergrupper L�rere Elever Foreldre Lokale skolemyndighet Statlig skolemyndighet

87. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 87 L�replanniv�er Nasjonalt � K06 Lokalt skoleeier/skole - rammeplan Studieforberedende Yrkesforberedende Klasse/gruppe

88. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 88 M�lene og tilpassa oppl�ring Ordin�r undervisning Elevene skal arbeid mot alle m�lene Ulike forutsetninger og ulik forventning til m�loppn�else Alternativt timetall i fagene Krever enkeltvedtak Elevene skal arbeid mot alle m�lene Ulike forutsetninger og ulik forventning til m�loppn�else Spesialundervisning IOP � individuelle m�l etter elevens forutsetninger

89. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 89

90. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 90 M�lanalyse Hva slags type m�l har vi med � gj�re? Hvilke av m�lene er �avgrenset� og hvilke gjennomg�ende i hele m�lperioden? Hvilke innholds- og metodemessige konsekvenser har m�lene? Hvordan kan vi organisere m�lene i hensiktsmessige grupper i l�ringsopplegg?

91. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 91 M�lanalyse Konkret - abstrakt Generell � spesifikk Presis - upresis

92. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 92 M�lomr�der i oppl�ring Material � kunnskap og ferdigheter i fag Formal - iakttakelsesevne, logisk resonnement osv. Etisk - verdier og normer

93. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 93 M�lniv�er - Blooms kunnskapstaksonomi Kunnskap: L�re og kunne gjengi ferdigstrukturert kunnskap Forst�else: Gjengi med andre ord, tolke Anvendelse: Bruk av kunnskap i nye situasjoner Analyse: Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne sammenheng. Syntese: Sette deler sammen til ny struktur. Probleml�sninger. Vurdering: Bed�mme noe for et spesielt form�l. Fatte beslutning. (Bloom 1956)

94. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 94 Krathwohls taksonomi for det affektive omr�det �penhet og mottakelighet Respons og deltakelse Vurdering Organisering og begrepsfesting av verdier Internalisering av verdier (Krathwohl, Bloom & Masia1964)

95. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 95 Simpsons taksonomi for det psykomotoriske omr�det Persepsjon Handlingsberedskap Imitasjon og veiledet praksis Innarbeidet praksis Utf�re komplekse operasjoner med stor sikkerhet Tilpassing til nye situasjoner Skape nye arbeidsm�ter for nye situasjoner (Simpson 1972)

96. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 96 Norsk 7. trinn(M�l for 5. til 7. trinn - m�lperioden) Muntlige tekster � 6 m�l Skriftlige tekster - 15 m�l Sammensatte tekster � 5 m�l Spr�k og kultur � 5 m�l Til sammen 31 m�l i m�lperioden

97. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 97 Kompetansem�l etter 7. �rstrinn Muntlige tekster  M�l for oppl�ringen er at eleven skal kunne opptre i ulike spr�kroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres dr�fte og vurdere skj�nnlitter�re tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forst�else for spr�k og innhold

98. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 98 gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framf�ringer presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler dr�fte hvordan spr�k kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker

99. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 99 Matematikk - Geometri 7. �rstrinn analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt beskrive og gjennomf�re speiling, rotasjon og parallellforskyvning bruke koordinater til � beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem p� papiret og digitalt bruke koordinater til � beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem

100. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 100 Naturfag - Forskerspiren 7. �rstrinn formulere sp�rsm�l om noe han eller hun lurer p�, lage en plan for � unders�ke en selvformulert hypotese, gjennomf�re unders�kelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig � lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og fors�k, og hvorfor det er viktig � sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne unders�kelser ved � bruke digitale verkt�y

101. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 101 Samfunnsfag - Samfunnskunnskap 4. �rstrinn gj�re samfunnsfaglige unders�kelser som krever telling og regning, og presentere resultatene av unders�kelsene finne fram i trykte og digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres f�lge enkle regler for personvern ved bruk av Internett samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i familieformer, inkludert alenefors�rgerfamilier, storfamilier, familier der foresatte har samme kj�nn og familier med flere sett foresatte gi eksempler p� ulike forventninger knyttet til gutter og jenter og dr�fte hvordan forventningene kan oppleves

102. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 102 beskrive jenters og gutters pengebruk og samtale om forhold som p�virker forbruk lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og samtale om konsekvenser ved � bryte normene utforme og praktisere regler for samspill med andre, og delta i demokratiske avgj�relser i skolesamfunnet samtale om toleranse og om hvordan m�ter mellom forskjellige kulturer kan v�re b�de berikende og konfliktfylte dr�fte oppfatninger av rettferdighet

103. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 103 Konkret, presist, spesifisert og avgrenset m�l gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet

104. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 104 Fra fagstruktur til l�ringsopplegg

105. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 105 Norsk

106. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 106 Praktisk tiln�rming Vurdere kvalitetene i l�ringsopplegg en har Velge ut gode opplegg og sette inn aktuelle m�l fra l�replanen Lag l�ringstemaer for resterende l�replanm�l. Lag en oversikt over l�ringstemaene for hvert �rstrinn med tilh�rende m�l. Skriv en kort innledning til temaet.

107. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 107

108. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 108 Praktisk tiln�rming 2 Skriv alle m�lene i m�lperioden p� en eller flere gule lapper. Del tavla i ett felt for hvert �rstrinn. Sett sammen grupper av m�l til l�ringstemaer p� hvert �rstrinn.

109. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 109 Mal for lokale l�replaner Visjon. Skolens pedagogiske plattform Satsingsomr�der for � realisere visjonen L�replaner for klassetrinnene Temaplaner i fagene og tverrfaglige temaer for hvert �rstrinn

110. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 110 Temaplanene Overskrift Innledning til teamet M�lene for temaet Innhold og arbeidsm�ter Tilpassa oppl�ring Grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse Vurdering

111. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 111 Tema 2. �rstrinn - Eventyr samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger MUT1 finne skj�nnlitteratur og faktab�ker p� biblioteket til egen lesing SKT5 arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing SAT1 samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildeb�ker og andre bildemedier SAT3 gi uttrykk for hvordan vi forst�r noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk SK2 uttrykke egne f�lelser og meninger MUT2 lytte og gi respons til andre i samtaler, under framf�ringer og ved h�ytlesing MUT5

112. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 112 Innledning - momenter Fortellinga og eventyr er sjangrer som elevene gjerne kjenner n�r de begynner p� skolen. Lytte til eventyr og samtale om dem. Gi uttrykk for sine f�lelser med utgangspunkt i eventyr. Gi respons til andre. Videoopptak � samtale om ord og bilde. Lese eventyr Se p� illustrasjoner og selv tegne. Skrive til tegningene Bli kjent med hvor eventyrb�kene finnes p� biblioteket. Ord og uttrykk i eventyrene.

113. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 113 Grunnleggende ferdigheter � kunne uttrykke seg muntlig - integrert � kunne lese � integrert/diff. � kunne uttrykke seg skriftlig � integrert/diff. � kunne regne Tallreglene i eventyrene � kunne bruke digitale verkt�y bruke datamaskinen til tekstskaping - SKT4 - kan trekkes inn i emnet

114. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 114 Tilpassa oppl�ring Lytte og samtale om eventyr kan alle v�re med p�. Det vil s�rlig v�re de delene av opplegget som har med � lese og skrive � gj�re at det er behov for tilpassing. Noen av elevene kan lese enkle eventyr p� egen h�nd, mens de andre f�r �ving i lesing med l�reren.

115. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 115 Vurdering Fortelle/uttrykke Registrere - vurdere Samtale mv. � snakke/lytte Registrere hvem som deltar - vurdere Lesing � kontrollere lesing Skrive � vurdere produkt Tegne � vurdere produkt Bibliotek � finne eventyrb�kene? Ordtak - forst�else

116. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 116 Tema 10. �rstrinn Muntlig presentasjon av litter�rt tema presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litter�rt tema og et spr�klig tema vurdere egne og andres muntlige framf�ringer gjennomf�re enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere lese og skrive tekster i ulike sjangere, b�de skj�nnlitter�re og sakspreget p� bokm�l og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og k�seri begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

117. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 117 gjenkjenne de spr�klige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og spr�klige bilder og bruke dem i egne tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster presentere viktige temaer og uttrykksm�ter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kj�rlighet og kj�nnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, l�gn og sannhet, oppbrudd og ansvar

118. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 118 Klassens l�ringsplan Utforme l�ringsopplegg tilpasset den enkelte klasse og elev Fordele oppleggene i en �rsplan Presentere og dr�fte med elevene Presentere og dr�fte med foreldrene

119. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 119 Grunnleggende ferdigheter � kunne uttrykke seg muntlig � kunne lese � kunne uttrykke seg skriftlig � kunne regne � kunne bruke digitale verkt�y

120. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 120 Art Young, Clemson University Skriving p� tvers av fagene Vi bruker skriving og tale for � l�re nytt og vanskelig materiale, for � se sammenhenger og gj�re oppdagelser og for � l�se problem. Vi bruker skriving og tale for � kommunisere til andre hva vi vet og hva vi har l�rt.

121. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 121 � bli en utdannet person og en borger som kan bidra til v�rt demokrati inneb�rer � lese, skrive, tale, tenke og l�se problem som en utdannet person. � bli en utdannet ingeni�r eller historiker inneb�rer � l�re � lese, skrive, tale, tenke og l�se problem som en ingeni�r eller historiker.

122. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 122 Spr�k og tanke Bruner: spr�k og tenking er ul�selig knyttet til hverandre Vygotsky: egosentrisk og indre tale - grunnlaget for selvrefleksjon og bevissthet Vygotsky, Bruner: avansert kritisk tenking skjer gjennom spr�ket � tenke h�gt Helen Keller

123. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 123 Kunnskap Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap: P�standskunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap Michael Polanyi (1966) Taus kunnskap

124. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 124 Bildespr�k Kunstverk og spr�k Niemeyer: Hvis jeg ikke kan forklare min arkitektur s� er det noe galt med den. Da g�r jeg tilbake til tegnebrettet.

125. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 125 Vitenskap og spr�k Fjelland (1995) sier at alle vitenskaper er spr�klig formulert, men at en ikke n�dvendigvis forutsetter bruk av skriftspr�k. Lite omfattende ved utelukkende muntlig overlevering

126. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 126

127. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 127 Referanser Bj�rndal, Bjarne og Sigmund Lieberg. 1978. Nye veier i didaktikken? En innf�ring i didaktiske emner og begreper. Oslo Bloom, Benjamin S (ed.). 1956. Taxonomy of Educational Objectives. Book 1 Cognitive Domain. New York and London: Longman Dale, Erling Lars. 1992. Kunnskap rasjonalitet og didaktikk. I Dale, Erling Lars (red.). Pedagogisk filosofi Oslo Goodlad, John I. 1979. Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. New York; McGraw-Hill Book Company Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen.2000. Innf�ring i etikk. Oslo; Universitetsforlaget Krathwohl, D.R., Bloom, B.S. & Masia, B.B. 1964 Taxonomy of Educational objectives. The Classification of Educational Goals, Handbook II:Affective Domain. New York: Longman

128. Einar A. St�rkersen, UiT-IPLU, 2005 128 Simpson, E.J. 1972. The classification 0f educational objectives in the psychomotor domain. The Psychomotor Domain. Vol. 3 Washington, DC:Gryphon House Tyler, Ralph W. 1974. Undervisningsplanl�gning. K�benhavn; Christian Ejlers� Forlag �lvik, Trond. 1974. Undervisningsl�re 1. Aktuelle synspunkter og problemer. K�benhavn Kunnskapsl�ftet � L�replan for grunnskolen og videreg�ende oppl�ring. UFD 2005 Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidareg�ande oppl�ringa (oppl�ringslova) L�replan generell del - for grunnskole, videreg�ende oppl�ring og voksenoppl�ring. KUF 1993 (F-3027) NOU 2003:16 I f�rste rekke St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for l�ring Innstill. S. nr. 268 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for l�ring