550 likes | 763 Views
Oversikt. RadonkilderRadon og helseStrlevernets nye anbefalinger for radon (2009)Mling og tiltakRegelverkArealplanleggingNasjonal radonstrategi og implementeringen av denne. Kort om Statens strlevern . Rolle: Landets fagmyndighet p omrdet strlevernog atomsikkerhet. Sorterer
E N D
1. RadonHelserisiko, utfordringer og ny strategi Bård Olsen
2. Oversikt Radonkilder
Radon og helse
Strålevernets nye anbefalinger for radon (2009)
Måling og tiltak
Regelverk
Arealplanlegging
Nasjonal radonstrategi og implementeringen av denne
3. Kort om Statens strålevern Rolle:
Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.
Sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling.
Ansvarsområder:
Forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning.
Overvåke naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv.
Øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling.
Leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.
4. Radon Radon gir økt risiko for lungekreft.
Radon er medvikende årsak til at det årlig dør omtrent 300 mennesker av lungekreft i Norge.
Hele Norge er i utgangspunktet et problemområde når det gjelder radon.
Men:
Det er enkelt å måle radon.
Et radonproblem kan løses.
5. Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer som er ustabile.
Atomet sender ut stråling for å bli mer stabilt.
Når et atom har sendt ut stråling, omdannes atomet til et nytt atom.
Et radioaktivt stoff omdannes til et nytt stoff.
Ulike egenskaper.
6. Radon Uran sender ut stråling og omdannes til nytt grunnstoff.
Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid.
Radon: Gass, kort levetid.
Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen
Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid.
Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene
7. Kilder til radon Radon
Radioaktiv gass
Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran
Kilder til radon i inneluft
Byggegrunnen
Husholdningsvann fra borebrønn
Bygningsmaterialer
8. Radonkilde - Byggegrunn Byggegrunnen er den viktigste radonkilden.
Konsentrasjonene av radon i jordluft er alltid høy og varierer fra 5 000 – 1 000 000 Bq/m3.
Alltid potensial for radonproblem.
Byggkonstruksjonen er viktig:
Trykkforskjell
Utettheter
Vinter og ”skorsteinseffekten”.
9. Radonkilde - Byggegrunn
10. Radonkilde - Husholdningsvann Vann fra borebrønner i fast fjell kan i enkelte tilfeller gi et betydelig bidrag til radonkonsentrasjonen i inneluft
Høye radonkonsentrasjoner i 15 % av norske borebrønner
Tommelfingerregel: 1000 Bq/l radon i vann gir radonøkning i inneluft på 100 Bq/m3.
Først og fremst bidraget til radon i inneluft som gir betydelig stråledose.
12. Radonkilde - Bygningsmaterialer Fyllmasser kan ha stor betydning.
I Sverige er det problemer med hus bygget med blåbetong.
Bruk av lettklinkerblokker: Transport av radon i vegg.
13. Radon Uran sender ut stråling og omdannes til nytt grunnstoff.
Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid.
Radon: Gass, kort levetid.
Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen
Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid.
Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene
14. Skader ved alfapartikkelstråling Inhalasjon fører til bestråling av luftveiene med alfapartikler.
Alfapartikler - stoppes raskt i vev/ deponerer mye energi.
Stor skade i cellen(e) som treffes.
En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle.
Skadesannsynlighet er derfor lineært avhengig av antall alfapartikler. Alfapartikkelstråling oppfører seg helt forskjellig fra annen stråling – og er langt mer skadelig. Selv ett treff av en celle fra en enkelt alfapartikkel gir sannsynlighet for at cellen transformerer og blir til en kreftcelle.
Det er ikke tilfelle for f.eks fotoner (som gamma og røntgenstråling) – der flere uheldige energiavsetninger i samme celle totalt gir skaden som til slutt kan gi kreft – man må derfor ha en viss tetthet av stråling før man kan forvente å finne denne skadelige effekten. I slike tilfeller opplever man at stråleskaden først inntreffer ved en minste terskel av stråling.
For alfapartikkelstråling har man ikke grunn til å forvente en slik ”terskel” og data viser også at man ikke finner noen terskel – men heller at man finner at de skadelige effektene er proporsjonale med antall alfapartikkeltreff, helt ned til null treff – fordi hvert enkelt treff gir en liten økning i kreftsannsynlighet.
Dette er det bred enighet om – og in vitro forsøk, epiemiologiske studier og beregninger i kombinasjon med dosimetri viser alle det samme: At sannsynligheten for skade fra radon er lineært avhengig av radonkonsentrasjonen – fordi antall alfapartikkeltreff av celler er lineært avhengig av denne igjen.Alfapartikkelstråling oppfører seg helt forskjellig fra annen stråling – og er langt mer skadelig. Selv ett treff av en celle fra en enkelt alfapartikkel gir sannsynlighet for at cellen transformerer og blir til en kreftcelle.
Det er ikke tilfelle for f.eks fotoner (som gamma og røntgenstråling) – der flere uheldige energiavsetninger i samme celle totalt gir skaden som til slutt kan gi kreft – man må derfor ha en viss tetthet av stråling før man kan forvente å finne denne skadelige effekten. I slike tilfeller opplever man at stråleskaden først inntreffer ved en minste terskel av stråling.
For alfapartikkelstråling har man ikke grunn til å forvente en slik ”terskel” og data viser også at man ikke finner noen terskel – men heller at man finner at de skadelige effektene er proporsjonale med antall alfapartikkeltreff, helt ned til null treff – fordi hvert enkelt treff gir en liten økning i kreftsannsynlighet.
Dette er det bred enighet om – og in vitro forsøk, epiemiologiske studier og beregninger i kombinasjon med dosimetri viser alle det samme: At sannsynligheten for skade fra radon er lineært avhengig av radonkonsentrasjonen – fordi antall alfapartikkeltreff av celler er lineært avhengig av denne igjen.
15. Studier av radon og lungekreft Årsak til lungekreft blant gruvearbeidere.
Humant carcinogen, IARC 1988.
De 11 største gruvestudiene (60 000 arbeidere) ble vurdert av BEIR VI i 1999.
Radon i boliger - lungekreft: Epidemiologiske studier.
Tre større fellesstudier (2005-2006) viste en lineær sammenheng mellom radoneksponering og lungekreftrisiko, også ved lave nivåer dvs. i den allmenne befolkningen.
fellesstudiene korrigerte for bl.a. røykevaner.
de tre fellesstudiene samsvarer godt.
Gruvedata og fellesstudier et overveldende vitenskapelig materiale for at radoneksponering gir økt risiko for lungekreft. Radon er en av de mest studerte carcinogene stoffer (BEIR VI, 1999).
Så tidlig som 1500-tallet ble det oppdaget økte dødelighet pga luftveissykdom i metallgruvearbeiderne i Erz fjellene i Tyskland (Agricola, 1950?). Men det var ikke før på 1920-tallet at luftveissykdommen ble identifisert som lungekreft. Høye konsentrasjoner av radon ble da påvist i gruvene og hypoteser om radon som årsak til lungekreft ble fremsatt. Teorien fikk en blandet reaksjon siden flere andre teorier var blitt postulerte som påpekte bl.a. støv, metaller i malmmineraler og innavl i de små gruvearbeidernes landsbysamfunn som skyldig.
På 1950-tallet ble radon som årsak til lungekreft fastslått med større tyngde og
i 1988 ble radon klassifisert som et humant carcinogen av IARC (International Agency for Research on Cancer) (avgjørelsen ble basert på gruvedata)Radon er en av de mest studerte carcinogene stoffer (BEIR VI, 1999).
Så tidlig som 1500-tallet ble det oppdaget økte dødelighet pga luftveissykdom i metallgruvearbeiderne i Erz fjellene i Tyskland (Agricola, 1950?). Men det var ikke før på 1920-tallet at luftveissykdommen ble identifisert som lungekreft. Høye konsentrasjoner av radon ble da påvist i gruvene og hypoteser om radon som årsak til lungekreft ble fremsatt. Teorien fikk en blandet reaksjon siden flere andre teorier var blitt postulerte som påpekte bl.a. støv, metaller i malmmineraler og innavl i de små gruvearbeidernes landsbysamfunn som skyldig.
På 1950-tallet ble radon som årsak til lungekreft fastslått med større tyngde og
i 1988 ble radon klassifisert som et humant carcinogen av IARC (International Agency for Research on Cancer) (avgjørelsen ble basert på gruvedata)
16. Radon og røyking Fellesstudiene viser at:
Den relative økning i lungekreftrisiko fra en gitt radoneksponering er like stor for en røyker og en ikke-røyker.
Absolutt radonrisiko er høyere for røykere enn for ikke-røykere.
Majoriteten av lungekrefttilfeller som induseres av radon er forårsaket av en synergieffekt av røyking i kombinasjon med radoneksponering.
Disse lungekrefttilfellet ikke ville ha skjedd dersom personen enten ikke hadde røkt eller ikke hadde vært eksponert for radon.
Absolutt radonrisiko er høyere for røykere enn for ikke-røykere
Siden absolutt risiko = relativ risiko * utgangsrisiko for lungekreft (et tall som er langt høyere for en som røyker enn en som ikke røyker)
Beregningene er basert på modellene fra Darby et al (den europeiske fellesstudien)
Absolutt radonrisiko er høyere for røykere enn for ikke-røykere
Siden absolutt risiko = relativ risiko * utgangsrisiko for lungekreft (et tall som er langt høyere for en som røyker enn en som ikke røyker)
Beregningene er basert på modellene fra Darby et al (den europeiske fellesstudien)
17. Radon og andre helseeffekter Flere studier:
Leukemi hos barn
Hjerte-karsykdom
Magekreft
Multippelsklerose (MS)
Hudkreft
Sprikende resultater
Ingen bevis for å verken avkrefte eller bekrefte andre helseeffekter forårsaket radoneksponering. Når man oppholder seg i et område som innholde radon og dens radioaktive døtre i luften får bronkial epitel (luftveiene) høyst eksponeringsdose i mennesker mens de øvrige luftkanaler og huden kan også få en del dose. Stort sett blir radoninnholdende luft ekshalert etter inhalasjon men noe radon oppløses i blodet og dermed kan andre organer for eksempel nyrene og beinmarge få mindre doser (Kendall et al., 2002) samt magesekken om man drikke radoninnholdende vann.
Blant andre typer sykdommer har en økologisk studie i Norge rapportert et mulig forhold mellom MS og radoneksponering i bolig (Bolviken et al., 1997, 2003) men slike studier gir ikke nok bevis for at noen konklusjoner kan bestemmes.
I sin helhet gir epidemiologisk dataene for å bevise/motbevise mulige forhold mellom radoneksponering og andre krefttyper enn lungekreft et blandet bilde. Stort sett gir de meste relevante studier (kasus-kontroll og kohort) ingen bevis for at radoneksponering kan føre til andre typer kreft evt andre sykdommer men det er vanskelig å konkludere dette uten flere data siden de mulige effektene fra radon på andre organer er antageligvis såpass små og dermed trenger man enda mer data for å kunne finne om de eksistere eller ei. Når man oppholder seg i et område som innholde radon og dens radioaktive døtre i luften får bronkial epitel (luftveiene) høyst eksponeringsdose i mennesker mens de øvrige luftkanaler og huden kan også få en del dose. Stort sett blir radoninnholdende luft ekshalert etter inhalasjon men noe radon oppløses i blodet og dermed kan andre organer for eksempel nyrene og beinmarge få mindre doser (Kendall et al., 2002) samt magesekken om man drikke radoninnholdende vann.
Blant andre typer sykdommer har en økologisk studie i Norge rapportert et mulig forhold mellom MS og radoneksponering i bolig (Bolviken et al., 1997, 2003) men slike studier gir ikke nok bevis for at noen konklusjoner kan bestemmes.
I sin helhet gir epidemiologisk dataene for å bevise/motbevise mulige forhold mellom radoneksponering og andre krefttyper enn lungekreft et blandet bilde. Stort sett gir de meste relevante studier (kasus-kontroll og kohort) ingen bevis for at radoneksponering kan føre til andre typer kreft evt andre sykdommer men det er vanskelig å konkludere dette uten flere data siden de mulige effektene fra radon på andre organer er antageligvis såpass små og dermed trenger man enda mer data for å kunne finne om de eksistere eller ei.
18. Radonrisiko i Norge Det er et lineært funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnærmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon på ca 90 Bq/m3
Det er et lineært funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnærmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon på ca 90 Bq/m3
19. Radonrisiko i Norge Det er et lineært funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnærmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon på ca 90 Bq/m3
Det er et lineært funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnærmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon på ca 90 Bq/m3
20. Radoneksponering foregår i alle kategorier bygninger Total risiko i Norge skyldes summen av all eksponering
Individets risiko skyldes summen av eksponering fra ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig
Arbeid for å redusere radonrisiko må derfor ha fokus mot radoneksponering i alle kategorier bygninger
21. Strålevernets nye anbefalinger for radon
22. Nye nordiske anbefalinger for radon
23. Verdens helseorganisasjon (WHO) WHO etablerte i 2005 The International Radon Project (IRP) med deltakere fra mer enn 30 land. Strålevernet har bidratt i dette viktige arbeidet.
Målet var å finne en effektiv strategi for å redusere antall radoninduserte krefttilfeller samt å skape offentlig og politisk bevissthet rundt konsekvensene av langvarig eksponering av radon.
WHO Håndboken (publisert 21.09.2009) er et produkt fra IRP-arbeidet og er en omfattende internasjonale sammenstilling av informasjon og anbefalinger når det gjelder radon og de helsemessige konsekvenser radon medfører.
Strålevernets nye anbefalinger for radon er konsistent med WHOs anbefalinger.
WHO understreker at et referansenivå på 100 Bq/m3 kan forsvares fra et folkehelseperspektiv
24. Radonmåling Strålevernets anbefalte tiltaks- og maksimumsgrense refererer til årsmiddelverdier etter gitte standarder.
Det arbeides med å utvikle målestandarder
Strålevernet anbefaler langtidsmåling med sporfilmmetoden i vinterhalvåret (minst 2 mnd), minst to sporfilmer per bolig og minst en per etasje.
Grenseverdiene gjelder for hvert enkelt oppholdsrom.
25. Hvorfor langtidsmåling over 2 måneder?
26. Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg)
Årsaksspesifikke løsninger – identifisere kilden til radonproblemet.
Byggegrunn:
Tetting
Aktiv ventilering/radonsug
Ulike ventilasjonstiltak.
Husholdningsvann
Lufting/lagring/filtrering
Bygningsmaterialer
Ventilasjon
27. Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg)
Årsaksspesifikke løsninger – identifisere kilden til radonproblemet.
Byggegrunn:
Tetting
Aktiv ventilering/radonsug
Ulike ventilasjonstiltak.
Husholdningsvann
Lufting/lagring/filtrering
Bygningsmaterialer
Ventilasjon
28. Tiltak mot radon Radonforebyggende (nybygg)
Forebyggende tiltak er billigst og best.
Gasstetthet mot grunnen
og
passiv ventilasjon av byggegrunnen (som kan aktiveres).
Måle første vinter etter at bygget er tatt I bruk.
Byggteknisk forskrift (2010)
Strålevernet ser behov for bedre tekniske beskrivelser og for økt kompetanse hos aktørene (både nybygg og eksisterende).
29. Aktuelle regelverk ift. radon og helse
Lover: strålevernloven
plan- og bygningsloven
arbeidsmiljøloven
kommunehelsetjenesteloven
Forskrifter: strålevernforskriften
byggteknisk forskriften
forskrift om arbeid med ioniserende stråling
forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
forskrift om miljørettet helsevern
30. Plan og bygningsregelverket § 13-5. Radon
(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 .
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 .
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.
31. Barnehager og skoler § 19. Inneklima/luftkvalitet
…
Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptert nivå.
32. Ny strålevernforskrift (1.1.2011, § 6 fra 1.1.2014) § 2. Saklig virkeområde
…
Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg.
Forskriften gjelder ikke
a) radon og annen forhøyet naturlig stråling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg
b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonnivåer i arbeidslokaler
…
§ 6. Grenseverdier
…
Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.
33. Målestandardisering av skoler og barnehager Mål: En anbefalt beskrivelse av hvordan radonnivået bør fastsettes i skoler og barnehager, som etter hvert kan utvikles til en standard.
Bakgrunn: Det er i forslag til ny strålevernforskrift foreslått grenseverdier for radon i skoler og barnehager.
Pilotprosjekt i gang: Samarbeid med SINTEF Byggforsk
34. Målestandardisering av skoler og barnehager Pilotprosjekt med SINTEF Byggforsk:
Fase 1: Litteraturstudier (ferdig).
Fase 2: Utprøving
Måler i stor skala radon med sporfil og elektroniske loggere i totalt fem skoler.
Måleperioden er over 2 måneder og ble avsluttet i juni.
Rapport fra SINTEF.
Ny anbefaling fra Strålevernet.
35. Radon i takstlovutvalgets NOU (2009:6) Et samlet utvalg går inn for at tilstandsrapporten skal inneholde generell informasjon om radon i kommuner hvor kartlegging er tilgjengelig.
Utvalget delt i synet på om tilstandsrapporten også bør inneholde opplysninger om radon fra korttidsmålinger.
Uansett, opplysningsplikt jf. avhendingslova § 3-7: Om radon er målt må det opplyses om dette.
Under behandling i Justisdepartementet.
36. Undersøkelse om radon i norske kommuner
37. Forebyggende tiltak i nybygg Byggteknisk forskrift
38. Radonutsatte områder og ekstremområder Grunnen består av mye alunskifer og/eller uranrik granitt:
Mye uran medfører mye radon.
39. Eksempel – løsmasser Radonproblemer i områder med løsmasser:
40. Eksempel – alunskifer
41. Vurdere radonfare Strålevernet samarbeider med NGU (Norges geologiske undersøkelse) om å lage kart for bruk i å vurdere radonfare.
Datagrunnlaget for ulike kart variere i kvalitet.
Hva må til for at et område kan klassifiseres som hensynssone for radon?
Vanskelig å sette generelle kriterier.
Bruke skjønn og tilgjengelig informasjon.
Mål å utvikle bedre hjelpemidler.
42. Kartlegging Flere kommuner i Hedemark deltok i kartleggingsprosjektene Radon 2000/2001 og RaMap (2003):
Eidskog
Elverum
Grue
Hamar
Kongsvinger
Løten
Nord-Odal
Os
Ringsaker
Stange
Stor-Elvdal
Trysil
Våler
Åmot
Åsnes
43. Kartlegging av radon i inneluft kan brukes, men:
Sier ikke noe om ubebygde områder.
Vanskelig å sette klare generelle kriterier.
Gir informasjon.
Fortetting av områder.
Oppdage særlig utsatte områder. Kartlegging: Radon i inneluft
44. Berggrunnskart og kart over løsmasser Det finnes berggrunnskart og kart over løsmasser (NGU)
Problem:
Kartene har for dårlig oppløsning.
Granitt er ikke bare granitt, hvilke bergarter er uranrike.
Sier bare noe om overflaten:
Andre bergarter under.
Hvor ”store” er de permeable løsmasseforekomsten.
Krever geologiske kunnskaper å tolke med hensyn til radonfare.
45. Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Strålevernet laget aktsomhetskart for radon.
Disse kartene dekker kun området rundt Oslofjorden.
Tilgjengelige på NGU sine internettsider www.ngu.no
Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemområder, men kan indikere et område.
46. Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Strålevernet laget aktsomhetskart for radon.
Disse kartene dekker kun området rundt Oslofjorden.
Tilgjengelige på NGU sine internettsider www.ngu.no
Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemområder, men kan indikere et område.
47. Alunskiferkart Alunskiferkart er under utvikling.
Et hjelpemiddel, men:
Grenseområder
Ikke all alunskifer er lik høy radonrisiko.
Lite alunskifer, kan velge alternativer.
Mye alunskifer, verre med alternativer.
48. Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009.
Basert på rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon (2007-2008).
Todelt mål:
Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon.
Radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig.
Inndelt i delstrategier med egne målsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet. Den 1. juli 2009 la regjeringen fram en ny nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. Strategien baserer seg på en rapport fra en arbeidsgruppe som ble startet høst 2007 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakere fra Miljøverndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens strålevern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag også for oppfølging av den nasjonale strategien.
Strategien skal gjennomføres i femårsperioden 2009-2014 og er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Den har et todelt mål:
alle bygninger i Norge skal komme under gitte grenseverdier for radon.
radonkonsentrasjonene skal senkes så mye som praktisk mulig, altså også under grenseverdien, der nivåene med enkle grep kan bli langt lavere.
Den nasjonale strategien inneholder også punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppføring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en på blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med særlig alvorlige radonproblemer.
Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon:
Visjon: Radon er fjernet som en hyppig årsak til lungekreft i Norge.
Overordnet mål: Antall årlige radoninduserte lungekrefttilfeller i Norge skal være betraktelig redusert innen 2035.
Den 1. juli 2009 la regjeringen fram en ny nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. Strategien baserer seg på en rapport fra en arbeidsgruppe som ble startet høst 2007 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakere fra Miljøverndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens strålevern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag også for oppfølging av den nasjonale strategien.
Strategien skal gjennomføres i femårsperioden 2009-2014 og er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Den har et todelt mål:
alle bygninger i Norge skal komme under gitte grenseverdier for radon.
radonkonsentrasjonene skal senkes så mye som praktisk mulig, altså også under grenseverdien, der nivåene med enkle grep kan bli langt lavere.
Den nasjonale strategien inneholder også punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppføring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en på blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med særlig alvorlige radonproblemer.
Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon:
Visjon: Radon er fjernet som en hyppig årsak til lungekreft i Norge.
Overordnet mål: Antall årlige radoninduserte lungekrefttilfeller i Norge skal være betraktelig redusert innen 2035.
49. Seks delstrategier Strategien inndelt i delstrategier, hver med egne mål og forslag til tiltak:
Radon i arealplanlegging
Radon i forbindelse med oppføring av nye bygninger
Radon i eksisterende boliger
Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer
Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang
Radon i arbeidslokaler Arbeidsgruppen fremla 6 delstrategier, hvor det for hver delstrategi var formulert et overordnet mål, samt foreslått virkemidler. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble initiert et arbeid for å utarbeide handlingsplaner for delstrategiene.
Regjeringens radonstrategi har opprettholdt denne inndelingen i delstrategier.Arbeidsgruppen fremla 6 delstrategier, hvor det for hver delstrategi var formulert et overordnet mål, samt foreslått virkemidler. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble initiert et arbeid for å utarbeide handlingsplaner for delstrategiene.
Regjeringens radonstrategi har opprettholdt denne inndelingen i delstrategier.
50. Implementering av nasjonal radonstrategi Strategiens tidsplan er 2009 – 2014
Det er opprettet en gruppe.
Sikre at arbeid blir gjort i en hensiktsmessig rekkefølge.
Sikre at ikke ulike prosjekter gjør samme arbeid.
Sikre koordinering med pågående prosjekter og løp.
Deltakere:
Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens bygningstekniske etat, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bærum kommune, Oslo kommune og Statens strålevern. Arbeidsgrupper under oppstart: Arbeidsplasser, eksisterende boliger og informasjon/kommunikasjon.
Pågående prosjekter: Målestandardisering av skoler/barnehager og metodeutvikling for radonklassifisering av byggeråstoffer.
Arbeidsgrupper under oppstart: Arbeidsplasser, eksisterende boliger og informasjon/kommunikasjon.
Pågående prosjekter: Målestandardisering av skoler/barnehager og metodeutvikling for radonklassifisering av byggeråstoffer.
51. Tre prosjekter som er i gang Målestandardisering i skoler og barnehager
Radontrygge byggeråstoffer
Holdbarheten av radontiltak
52. Radontrygge byggeråstoffer NGU og Statens strålevern samarbeider om å utrede/utvikle en standardisert målemetodikk for dokumentasjon og klassifikasjon av byggeråstoffer mht. radon.
Formål:
Unngå at tilslagsmateriale blir brukt på en slik måte at det bidrar til økt konsentrasjon av radon i inneluft og derved bidrar til helseskader i befolkningen.
Mål:
Etablere målemetoder i felt/laboratorium for å klassifisere tilslagsmaterialer i forhold til radonfare.
Etablere velbegrunnede grenseverdier for radioaktivitet og radonfare i tilslagsmateriale som brukes til husbygging.
Tilrettelegge for at målemetodene kan iverksettes i stor skala (foreslå etablering av konkrete rutiner, med navngitte aktører og rollefordeling) og for rutinene for forvaltning og formidling av måleresultatene.
Forberede standardiseringsarbeid for målemetodene.
53. Holdbarheten av radontiltak Bakgrunn: Under Nasjonal kreftplan (1999-2003) ble det gitt tilskudd til radontiltak i boliger hvor det var målt for høye radonkonsentrasjoner.
Mål: Ønsker å finner ut hvor holdbare radontiltak er etter flere år.
Prosjekt: Måler nå radon i boliger som har fått gjort tiltak under tilskuddsordningen.
54. Hva kan kommunen gjøre ? Økt oppfølging av radon
Skoler og barnehager (miljørettet helsevern).
Ta hensyn til radon i arealplaner, reguleringsplaner, byggesaker.
Oversikt over radon i egen kommune:
Kartlegging
Kunnskap om sammenheng mellom radon og geologiske forhold.
Ekstremområder
Informasjon til kommunens innbyggere.
Oppfordre til måling.
55. Kommunen kan påvirke boligeierne De viktigste andre kilder er avis og ”andre kilder”.De viktigste andre kilder er avis og ”andre kilder”.
56. Oppsummering Radon er en helsefare i Norge.
Betydelig potensiale for å redusere helsekonsekvensene.
Strålevernet har revidert anbefalingene om radon for alle bygninger:
tiltaksgrense 100 Bq/m3
så lave nivåer som mulig
maksimumsgrense 200 Bq/m3
Regelverksendringer er i gang.
Det forventes strengere krav mht. radon.
Implementeringen av regjeringens nasjonale radonstrategi er i gang.
Kommunene har en viktig rolle ved å ta hensyn til radon ved arealplanlegging, reguleringsplaner og i byggesaksbehandling, oppfølging i forhold til forskrift om miljørettet helsevern og informere innbyggerne om radon.