Sentralt i storbyforskningen og KS-forskningen

1. Sentralt i storbyforskningen og KS-forskningen FoU som ikke dekkes ellers - storbyspesifikk Kunnskap om felles utfordringer/drivkrefter Vurdere byenes forutsetninger/evner til tackle Anvende kunnskapen, formidle Aktuell/relevant, brukervennlig, praksisnær FoU Høy kvalitet, uavhengig, i FoU-fronten, eksterne miljøer, konkurranse Strategisk viktig for kommunene, ikke profesjonsorientert (ped, helse, teknikk …) Initiert av/ut fra kommunenes behov/utfordringer

2. Eksempler • fra KS-forskningen • fra storbyforskningen • Noen funn/resultater • Litt om bruken av resultatene

3. Vedlikehold i kommunesektoren(Multiconsult/NTNU, PwC) • Landsomfattende undersøkelse av bygningsmassen i 2008 • Om lag 130 kommuner og fylkeskommuner innrapporterte tilstand for sine formålsbygg • Disse kommunene eier i underkant av 40% av kommunal- og fylkeskommunal bygningsmasse

4. Vedlikeholdsetterslepi eksisterende bygg • Tidligere anslag på vedlikeholdsetterslep varierte mellom 30 og 160 mrd kr • Autoritativt kostnadsoverslag viste etterslep på94 mrd. • Hvis man ikke tillater mindre feil og mangler i byggene, øker beløpet til 142 mrdkr • Tidsperspektiv: * første 5 år - 60 mrd * neste 5 år - 40 mrd

5. Etterslep fordelt på bygningstyper Beregnet vedlikeholdsetterslep fordelt på bygningstype: • Grunnskole: 32,4 mrd • Videregående skoler: 11,1 mrd • Alders-/sykehjem, øvrige helsebygg: 10,9 mrd • Kontor og forretningsbygg: 9,7 mrd • Bolig: 8,1 mrd • Idrettsbygg: 7 mrd

6. Langsiktighet • Eierskap - Langsiktig strategi for gode bygninger • Forvalteransvar – kompetanse og rammebetingelser • Tilstrekkelige midler til løpende årlig vedlikehold • Mekanismer for å sikre langsiktighet • Avveining mellom godt verdibevarende vedlikehold og tjenestetilbud – ikke et enten eller, men både og! • Viktig forutsetning for god prioritering: • Kommunene har oversikt over bygg og vei • Tydelig kommunikasjon mellom forvaltere og politikere

7. Veileder sendt til rådmenn og ordførere i alle kommuneri februar/mars 2009Anbefales også for eiendomsforvaltere i dialog med eierne av bygningsmassen – flere eksemplarer kan bestilles fra KS, eller lastes ned påhttp://www.ks.no/PageFiles/1501/Vedlikeh_hele.pdf

8. Ekstraordinære vedlikeholdstiltak i 2009 – tiltak mot finanskrisen • KS gikk tidlig ut og foreslo ekstraordinært vedlikehold som motkonjunkturtiltak • God oversikt over behov i kommunene og KS – staten slo til på forslaget • Tilnærmet alle kommunene sto klar med større eller mindre prosjekter da tiltakspakken kom

9. Vedlikeholdsetterslep på veiene • Veiene som fylkene overtok fra staten 1.januar i år hadde et beregnet vedlikeholdsetterslep på om lag 10 mrd kr. • Fylkesveiene som de eide fra før, hadde et beregnet etterslep på om lag 12 mrd. kr. • Kommunene beregnet i 2009 etterslepet på sine veier til mellom 12 og 24 mrd kr.

10. Øremerking og statlige handlingsplaner(ECON – på basis av flere) • Øremerkede tilskudd påvirker kommunenes atferd • Sektorer der øremerkede tilskudd innføres eller trappes opp, tilføres ekstra ressurser • Men det er lekkasjeeffekter til andre sektorer • Sektorer med få/ingen statlige reguleringer blir oftest skadelidende når andre får øremerkede tilskudd • Kommuner med god økonomi utnytter øremerkede tilskuddsordninger i sterkere grad enn kommuner med svak økonomi

11. Statlige handlingsplaner • Øremerkede tilskudd gitt gjennom statlige handlingsplaner stimulerer aktiviteten i de sektorene der de benyttes • Gir fare for uønsket strategisk tilpasning i kommunene • Gir ustabilitet i tjenesteproduksjon, blant annet ved at ressursbruken blir holdt nede i sektorer der kommunene venter fremtidig statlig satsing. • Kommuner som nedprioriterer satsing på bestemte sektorer, kan utløse større statlige overføringer enn kommuner som har valgt å prioritere vedkommende sektor • Kan svekke kommunenes økonomi ved at kommunene stimuleres til å øke sitt tjenestetilbud i sterkere grad enn deres økonomiske bæreevne på lang sikt tåler

12. Bruk av resultatene • Presentert i konsultasjonene med staten • Faglige presentasjoner i KRD m.m. av Telemarksforskning, Econ, BI • Presentert av KS på alle typer arenaer – strategikonferanser, fylkesmøter, møter med stortingskomiteene, møter med departementene m.m. • Gjentatt som budskap overfor mediene • Gjentatt som budskap fra KS-ledelsen, og politiske og faglige innledninger m.v. • Etter hvert gjennomslag som god virkelighetsbeskrivelse

13. Frihet til likeverd (TF, UiO og Sintef) • Likeverd er den grunnleggende likhetsverdien for innbyggerne • Verdiene likhet (forstått som likeverd) og frihet oppfattes ikke som motsetninger • Frihet til lokal tilpasning er forutsetning for likeverd • Lokal kunnskap, lokale prioriteringer, korrigeringer nedenfra gjør likeverd mulig • Velferdsstatens fundament – det lokale folkestyret – er alvorlig truet

14. Bruk av resultatene • Debatt på Litteraturhuset i Oslo med 100 deltakere • Omtale i media, kronikk i Dagens Næringsliv • Dokumentasjon i KS’ innspill til KRD ifm stortingsmeldingen om statlig styring • Innbyggerperspektiv på likhet, likeverd, frihet, demokrati • Betydningen av frihet til lokal tilpasning og prioritering • Varsko om for mye statlig detaljstyring og overstyring • Brukes i dialogen med myndighetene (politisk ledelse KRD, Kommunalkomiteen, stortingsgruppene) • Innarbeidet i Folkevalgtprogrammet • Brukes i medlemsdialogen

15. Kollektivtransport eller kø og kaos(Urbanet Analyse) Analyse av de 9 største byområdene 2010 -30 Forventet befolkningsvekst på 28 pst 2 millioner flere reiser daglig Kostnad ved tre scenarier: Trendscenario : 273 mrd NOK Bilscenario : 292 mrd NOK Miljøscenario : 142 mrd NOK

16. Bruk av resultatene • Presentert på Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene • Bred mediesak – temaet satt på dagsorden (igjen) av kommunesektoren selv. Dekning bl.a. i NRK, Aftenposten, Kommunal rapport, Adressa +++ • Resultatene klare og presentert for media/offentlighet kort tid etter partienes landsmøter der samferdsel var viktig sak – og kort tid før partienes kommunevalgprogrammer ble vedtatt. Mange av partiene tok opp resultatene og/eller kommenterte • Gjentatt som budskap fra KS-ledelsen, i politiske og faglige innledninger m.v. • Eget fagseminar om temaet i KS-regi. Kommentert av sjeføkonom i privat sektor, dekket av media

17. Generasjonsvekslingen og storbyens omdømme(AsplanViak og Kulturell Dialog) • Hvordan rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse? Søkelys på bedring av omdømme • Hvordan beholde/overføre/utvikle nødvendig kompetanse? • Forlag: • Profesjonalisere rekrutteringsarbeidet m/egne stillinger for synliggjøring og markedsføring m.v. • Traineeprogrammer og løfte fram karrieremuligheter • Lederrekrutteringsprogram særlig rettet mot skoleledere og ledere i barnehage • Spørsmål: er det noe storbyspesifikt i disse utfordringene?

18. Vediskapingsevnen i norske storbyregioner(Rogalandsforsk) • 6 norske og 6 europeiske storbyregioner • Drivkrefter for økonomisk utvikling – indikatorer gruppert i fire områder • Nyskaping • Livskvalitet • Kompetansekapital • Internasjonal orientering • Rangerte verdiskapingsevnen i de 6 byregionene • Tre rapporter 2002-04 • Aktivt brukt av næringssjefene m.fl

19. Kulturnæringene i storbyene(Østlandsforskning) • Kulturnæringene er urbane • Fire storbyregioner har 70% av sysselsettingen og 68% av bedriftene i kulturnæringen i Norge. Oslo har ¾ av disse sysselsatte • Høy nyetablerings- og vekstrate og lav avgangsrate • Skyldes særlig næringsgruppen «kunstnerisk virksomhet» • KN stort potensial mht å levere innsatsfaktorer til annen næringsvirksomhet • KN mer oppfattet som dynamo for byenes utvikling • Hvordan byregioner i andre land tilrettelegger for KN • Ga også støtet til FoU om kunstnerisk kapital som uutnyttet ressurs

20. Barnevernforsøket i Trondheim(NTNU, Sintef) • Kommunal overtakelse av statlige oppgaver i barnevernet • Mål: mer sammenhengende tiltakskjede med bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse med • Styring av administrative og økonomiske ressurser • Tidligere innsats og mer forebygging • Frihet i utnyttelse av kompetanse og nye tiltak/metoder • Raskere hjelp til barn og familier • Resultater: • Stor oppslutning på alle nivåer • Noen kapasitetsproblemer og justeringsbehov • Tydeligere prio i forebygging og drøfting av helhetlig barnevern • Grunnlag for søknad om videreføring, samt videreutvikling

21. Spesialisert behandlingsavdeling i sykehjem(Agenda og Muusmann/Cowi) • Prøveprosjekt Storetveit 70 + foregrep samhandlingsreformen • Mål: optimal samordning av kommunal og statlig helse- og omsorgstjeneste. • Resultater: • Pasientene mer tilfredse enn sykehuspasientene • Redusert behov for langtidsplasser i institusjon • Noe høyere kostnader pr. pasient på Storetveit enn tradisjonell sykehusbehandling. Antatt årsak: lengre akseptert liggetid enn sykehus • Fordelingsnøkkelen kommune/helseforetak/sykehus ga kommunen økte kostnader • Resultatene presentert på nasjonal konferanse. Ga analyser sett fra kommunens vinkel. Aktivt brukt i drøftingene med staten om utforming av samhandlingsreformen