350 likes | 518 Views
KS-Skoleeiermøte i Troms. Kommunene og tilpasset opplæring av Edvin Eriksen – leder PPD Sør-Troms 10.06. 2009. Utdannings- og forskningsdepartementet utga i 2004 ”Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring – Regelverk, prosedyrer og prosesser.
E N D
KS-Skoleeiermøte i Troms Kommunene og tilpasset opplæring av Edvin Eriksen – leder PPD Sør-Troms 10.06. 2009
Utdannings- og forskningsdepartementet utga i 2004 ”Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring – Regelverk, prosedyrer og prosesser. • Som ledd i tilpasningen av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Disse tiltakene kan være av ulik art, som for eksempel bruk av delingstimer til tolærersystem eller gruppedeling. Dersom skolen arbeider bevisst med generell tilrettelegging, vil en kunne begrense antall elever som får behov for spesialundervisning.”
Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring – Regelverk, prosedyrer og prosesser. • Det heter videre; • ” Arbeidet med å utvikle det spesialpedagogiske tilbudet må gjennomføres som en integrert del av det årlige arbeidet som ellers foregår i skolen omkring planlegging, iverksetting , gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte. Målet er mer fleksibel bruk av ressursene innenfor den vanlige undervisningen.”
Skolejus – kvalitetssikring ved behandling av elevsaker i grunnskolen og videregående opplæring (Øystein Stette, 2005) • Spørsmålet om vilkårene for spesialundervisning foreligger, skal avgjøres etter en konkret vurdering av om elevene får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. ”
NIFU STEP – Rapport 19/2007 ”Inkluderende spesialundervisning?” • Videre heter det: • -Om en elev skal ha tilpasset opplæring i form av spesialundervisning, avhenger av den enkelte skoles evne til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innenfor rammene av ordinær tilpasset opplæring---”
NIFU STEP – Rapport 19/2007 ”Inkluderende spesialundervisning?” • Det at en elev har vansker med å mestre sosiale ferdigheter og/eller et eller flere fag, trenger ikke å være ensbetydende med at eleven har behov for spesialundervisning. Når en skole blir bekymret for at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen, bør skolen først vurdere om det er mulig og realistisk å avhjelpe vanskene innenfor ordinær opplæring og ordinære opplæringsmål. Det kan få som konsekvens at en justerer det ordinære opplæringstilbudet. Det kan for eksempel være aktuelt å vurdere bruk og omfang av delingstimer eller tolærersystem. Et slikt førtilmeldingsarbeid kan bidra til at færre elever får spesialundervisning.”( Sitat fra utdanningsdepartementets veileder – i Rapport 19/2007)
NIFU STEP – Rapport 19/2007 ”Inkluderende spesialundervisning?” • ”Vår vurdering er at denne veilederen om spesialundervisning går langt i å argumentere for en skole som i minst mulig grad tar i bruk spesialundervisning.” • ”Spesialundervisning etter enkeltvedtak utelukkes ikke , men det skal først komme etter nøye vurderinger , og det skal være klart at eleven ikke vil få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen” • Om sakkyndig vurdering sier opplæringsloven:
Spesialundervisningen i grunnskolen” - en rapport bestilt av utdanningsdirektoratet som et innspill til Midtlyngutvalgets arbeid. ( Nordahl, Sunnevåg , 2008) • Det kategoriske perspektivet ( det at vanskene ensidig knyttes til individet) kan lærere og skoleledere se seg svært godt tjent med. Det fører til at skolene slipper å se kritisk på seg selv og den undervisningen de driver. Elever blir definert som problematiske i forhold til atferd og læring, og dermed ser det ut til at vi aksepterer at noe elever kommer svært dårlig ut i skolen. I en slik sammenheng vil spesialundervisning tjene som en avlastningsordning for skolen og lærerne. ”
Spesialundervisningen i grunnskolen” - en rapport bestilt av utdanningsdirektoratet som et innspill til Midtlyngutvalgets arbeid. ( Nordahl, Sunnevåg , 2008 • Alternativet – det relasjonelle perspektivet , vurderer muligheten for en sammenheng mellom den vanlige undervisningen – og behovet for spesialundervisning. • Helt avslutningsvis i rapporten heter det: • ” PP-tjenesten kan se ut til å forvalte et individperspektiv som kun bidrar til å legitimere at skolene slipper å se kritisk på sin egen innsats”
Forskning om tilpasset opplæring” , Bachmann og Haug, 2007 • Det vises til Osloundersøkelsen ( Nordahl & Overland, 1998) som hevder at ”spesialundervisningen har en avlastningsfunksjon i forhold til virksomheten i den ordinære opplæringen.” Det brukes spesialgrupper og assistenter for å avlaste klassen og læreren.
Forskning om tilpasset opplæring” , Bachmann og Haug, 2007 • Det vises til Langfeldt (2005) som hevder at ” En del elever som skolen blinker ut for spesialundervisning har spesielle behov, men for en del elever synes det å være lærernes behov som påvirker utvelgelsen.”
Dikotomi/tosidighet • Tilfredsstille brukerne/elevene • Tilfredsstille skolene/kommunene • Skolens hjelpeinstans • Sakkyndig instans
Fylkesmannens rolle • Kontrollerer arbeidet som sakkyndig instans • Kontrollerer på vegne av staten • Kontrollerer etter §5-1 – individuell rett • Kontrollerer at PP-tjenesten opptrer uavhengig av skoler og kommuners økonomi
Forskning om tilpasset opplæring • Bachmann og Haug: • 1. Smal forståelse av tilpasset opplæring • ( Gjelder tilpasning ut fra enkeltindividers behov) • 2. Vid forståelse • (Tilpasset opplæring forstås som en ideologi, plattform som skal prege hele skolens virksomhet)
Tilpasset opplæring • Ide: • Alle skal ha samme muligheter til å utvikle seg ut fra sine individuelle evner, forutsetninger og behov.
Statistikk PPD • Opp mot tredobling av enkelthenvendelser av gutter – 9./10.klassetrinn • Stor oppblomstring av atferdsproblematikk ungdomstrinnet… • Hvorfor? • Opplæring ikke tilpasset deres evner og forutsetninger?
Kartlegging i Harstad 2006 • Nær 5o elever barne-/ungdomstrinn på vei ut av skolen eller allerede praktisk talt helt ute. • Mistrivsel , skulk, vegring osv.. • 80 % gutter
Einar Skaalvik • Elevinspektørene 2005: • Delte inn elevene i 5 grupper etter faglige prestasjoner • Gruppen med lavest evnemessige forutsetninger skårer betydelig lavere enn andre på trivsel, motivasjon, opplevelse respekt, opplevelse av tilpasset opplæring
Noen resultater fra ”Elevinspektørene” 2005 • • Elektronisk spørreskjema • • Besvart av 236.438 elever • • Karakterer oppgitt av 31.306 elever på • ungdomstrinnet og videregående skole
Fem prestasjonsnivåer • • Lavt 7 % • • Under middels 12 % • • Middels 49 % • • Over middels 21 % • • Høyt 11 %
Prosentandel elever som indikerer liten grad av tilhørighet på skolen • Følelse av å ikke høre til: • Lavt under middels over høyt • middels middels • Ungdomsskolen 36,3 22,7 16,2 10,8 12,0 • Videregående s 40,0 33,3 19,6 13,8 25,5
Lav motivasjon for skolearbeid • Lavt under middels over høyt • middels middels • Ungdomsskolen 47,8 31,9 19,2 11,2 11,5 • Videregående 41,4 27,9 19,7 12,7 17,8
Lav trivsel på skolen • Lavt under middels over middels høyt midels • Ungdomsskolen 44,3 29,3 18,7 12,1 15,6 • Videregående 48,2 34,7 24,3 19,0 23,0
Opplever at undervisningen ikke er tilpasset deres nivå • Lavt under middels over middels høyt middels • Grunnskole 55,040,2 27,8 21,4 26,5 • Videregående 70,956,0 36,5 27,9 37,5
Hvem får ”tilpasset opplæring”? • Skolens opplæring er tilpasset (og treffer godt) de elevene som presterer middels og noe over middels i faglig sammenheng. • Normalskolen er tilpasset normaleleven. • De som ikke ”henger med” blir oppfattet som vanskelige, krevende, late, umotiverte osv……
Skolearenaen • Skolen er samfunnets sorteringsarena • De som ikke presterer som ønsket og forventet… • Og som blir plagsomme for skolen, lærerne, de andre elevene og foreldrene • Og de som trives i og takler skolen på samme måte som lærerne trivdes i og taklet skolen……
På vei mot en inkluderende skole ? Elevinspektørene 2005 (Skaalvik & Skaalvik i Spesialpedagogikk nr.2/2006) • Dels vitner ”elevinspektørene” om et sosialt miljø med lav toleranse for variasjon og mangfold • Dels at skolen ikke makter å ivareta den variasjon og det mangfoldet som følger å ha en felles skole for alle elever • Skolen utgjør en ”dissonant kontekst” for elever med de største faglige problemer – de vil føle seg utenfor, annerledes, rar, isolert eller føle at det er noe ”feil” ved en selv • Elevenes motivasjon og opplevelse av å bli tatt på alvor av lærerne er klart relatert til deres opplevelse av om undervisningen er tilpasset deres nivå; både mangel på utfordringer og arbeid med oppgaver som en ikke har forutsetninger for å mestre, svekker elevenes motivasjon og kan bli oppfattet som ikke å bli respektert og tatt på alvor. • (Amanuensis Kjell-Arne Solli)
Elevinnspektørene 2005 • Elevene rapporterer en urovekkende mangel på ro og orden i skolen.Over 80% av elevene oppgir at det ofte eller noen ganger er slik at elevene ikke hører etter når læreren snakker. Bare 20 % sier at dette skjer sjelden eller aldri.
Elevinspektørene 2005 • Tilpasning må omfatte: • Mål • Arbeidsformer • Organisering • Innhold • Arbeidsomfang • Tid avsatt til arbeidet • Omfanget av veiledning • Hjelp og støtte • Grad av selvstendighet og medansvar • Vurdering av arbeidet
Elevinspektørene 2005 • Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Dette gjelder i særlig grad de elevene som har størst problemer på skolen. I denne gruppen svarer over halvparten av elevene at undervisningen ikke er tilpasset deres nivå. • Konklusjonen må bli at tilpasset undervisning fortsatt er en skolepolitisk målsetting som står fjernt fra virkeligheten.
Gaus/Normalfordeling • 15-20 % av elevene har meget svake teoriforutsetninger • 15-20% av elevene kan ikke mestre ungdomstrinnets ”bok- og tavlebaserte” krav. • 20-30 % avbryter videregående opplæring • Nesten ingen avbryter på ”Heggen” • Avbryterne er på yrkesfaglige program
Norsk skole – god eller dårlig • Mye generell uro • Treffer godt alle i midtskiktet • De som ikke mestrer og ikke får tilpasset opplæring trekker ned gjennomsnittet (karakterer) ( PISA) • Treffer heller ikke de meget intelligente godt
Guttene er problemet? • 75% av henvisningene til PPD på ungdomstrinnet er gutter. • De som skal hjelpe dem er 70 % kvinner • På barnetrinnet er det enda færre menn • I barnehagen er det nesten ingen menn • Heime er det stadig flere alenemødre eller situasjoner der far ikke er til stede. • Identitetsvansker?
Elever med ADHD i videregående skole • Intervju med 10 elever med ADHD-diagnose • Ingen opplevde tilpasset opplæring • Fikk presis samme tilbud/krav som alle andre • 7 av 10 sluttet i løpet av/etter 1.år • Lærerne vurderte å ikke ha kompetanse til å lage tilpasset opplæring for slike elever