180 likes | 346 Views
Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften. Saariselka 27 - 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle. Urenset kommunalt utslipp - eksempel. Foto: Gjermund Bahr. Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann. Næringssalter og organisk materiale
E N D
Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften Saariselka 27 - 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle
Urenset kommunalt utslipp - eksempel Foto: Gjermund Bahr
Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann • Næringssalter og organisk materiale • Økt vekst av planteplankton og alger • Økt forekomst av skadelige alger/massiv forekomst av grønnalger • Effekter ved nedbrytning av plantemateriale • Økt begroing • Økt forbruk av oksygen • Endring i bunnfauna • Bakteriell forurensning • Hygieniske problemer ved bading og ved vannforsyning • Forurenser skalldyr
Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann • Miljøgifter i kommunalt avløpsvann • Organiske miljøgifter (PCB, PAH m.m.) • Metaller • Kroniske eller akutte giftvirkninger • Kostholdsråd og omsetningsforbud for marine organismer • Partikulært materiale • Nedslamming av bunn og strender • Skader bunnflora og –fauna • Estetisk skjemmende
Virkning av urenset kommunalt avløpsvann Sterkt belastet fauna Upåvirket fauna Pearson & Rosenberg 1978 Oksygenfri, død bunn Foto: B. Holte Hvite svovelbakterier (marint miljø)
Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger • Ulike typer • Åpen skjærgård • Fjorder uten terskler • Terskelfjorder med en eller flere terskeldannelser innover (vanlig vestlandet) • Poller • Resipientkapasitet • Strømforhold • Vannutskifting • Størrelse, både som vannareal og som vannvolum • Bunntopografi • Sjiktning av vannmassen
Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger • Utslippsdyp og innlagringsdyp for avløpsvannet har stor betydning for virkningen i resipienten. • Innlagring under overflata og stor fortynning er en miljømessig fordel • Beregning av utslippsdyp for optimal innlagring, spredning av avløpsvannet ved hjelp av modellering • Modellen beregner for strømdata, hydrografidata (sjiktningsforhold) og utslippsdata (vannmengde, rørdiameter osv) • Viktig i avløpsplanleggingen
Dyputslipp uten innlagring av avløpsvannet Egenvekt Overflate Dyp Strømretning Dyputslipp med innlagring av avløpsvannet Egenvekt Overflate Innlagringsdyp Dyp Strømretning Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger
Områdeinndeling • Fastsatt av MD • Revideres hvert 4. år
Tettbebyggelse og rensekrav – marine resipienter Fastsatt av SFT (TA-1890/2005) 1)Gjelder kun utslipp til elvemunning, siden ferskvannsforekomster ikke kan defineres som et mindre følsomt område.
ELVEMUNNING Hvor er grensen mot ferskvann og sjø ? ? 10 o/oo,gj.snitt 2 m 20 o/oo 32 o/oo, gj.snitt 72 m 33 o/oo Eksempel på yttergrense med 95 % gj.snittlig salth. Se veileder. Vertikal saltholdighet tilrås for fastsettelse av yttergrensen: Alt. A Gjennomsnittlig 95 % av sjøens salth. på stedet angir yttergrensen Alt. B Avløpet innlagres dypt, i sjøvannslaget. Ingen spredning av avløp til brakkvann- slaget mot overflaten
ELVEMUNNING • Fjord med veldefinert munning? • Elvemunning? • Typisk lang fjord?
ATSKILTE RESIPIENTER Atskilte resipienter: To avløp fra én tettbebyggelse kan betraktes som to tettbebyggelser dersom avløpene ikke påvirker hverandre. God dokumentasjon kreves. Tarmbakterier (TKB) < 20 / ml vann Næringssalter, tilstandsklasse I og II. Oksygenregime: Vær obs på at utslipp fra to tettbebyggelser som belaster samme dypvann betraktes som én tettbebyggelse dersom O2 er i tilstands- klasse III, IV eller V. 1 tettbebyggelse ? NIVA 3 tettbebyggelser ? NIVA
Flere typer undersøkelser • Fem situasjoner (tilfeller) med behov for resipientundersøkelser: • Undersøkelse for å avgjøre om utslipp går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre • Undersøkelser av et utslipps beliggenhet i forhold til en elvemunning • Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet i mindre følsomme områder • Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet i mindre følsomme områder • Overvåking for å revidere oversikten over følsomme og mindre følsomme områder hvert 4. år. • Tilstanden skal beskrives med bruk av det norske klassifiseringssystem for miljøtilstand (SFT 1997)
Resipientundersøkelser – typer og faglige momenter 1)Med vannutskiftning og vannkvalitet menes undersøkelser som er knyttet til lagdeling, saltholdighet og strømsystem. Bruk av modeller kan være beregning av innlagringsdyp for avløpsvannet.
Oppsummering • Bakgrunn for resipientundersøkelser vil ofte være • sjekke hvorvidt 2 eller flere utslipp går til samme resipient • undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til elvemunning • i forbindelse med søknad om unntak fra de generelle kravene til sekundærrensing i elvemunningsområder og mindre følsomme sjøområder • ta kontakt med kompetent fagpersonell slik at eventuell resipientundersøking blir utformet på beste måte