1 / 40

Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging

Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging. Regional habiliteringskonferanse Tromsø 21. 10.2014. Overlege dr. med, spesialist i psykiatri Eva Malt Avdeling voksenhabilitering, Akershus universitetssykehus. Helseundersøkelser: helsesjekk.info.

bruno-solomon
Download Presentation

Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Utviklingshemmede – helseundersøkelse og psykiatrisk oppfølging Regional habiliteringskonferanse Tromsø 21. 10.2014 Overlege dr. med, spesialist i psykiatri Eva Malt Avdeling voksenhabilitering, Akershus universitetssykehus

  2. Helseundersøkelser: helsesjekk.info

  3. Momentliste for årlig helsesjekk: Anamnese Vanlige kliniske undersøkelser Supplerende undersøkelser Urin stix Blodprøver: fastende glukose, hematologi, SR, CRP, lever‐ og nyrefunksjonsprøver, fritt T4, TSH, B12, folsyre, serumjern, ferritin, lipidstatus, kalsium/fosfat, D‐vitamin Eventuelt Henvise til spesialisthelsetjeneste /hjelpemiddelsentralen ved behov Bentetthetsmåling • Diagnose, ny årsaksutredning? • Medisinliste, obs interaksjoner! • Aktuelle helseplager/symptomer: • syn og hørsel (obs ørevoks) • hjerte‐ lungesymptomer • fordøyelse • smerter, bevegelsesvansker • Mistanke om psykiatrisk sykdom? • Livsstil, prevensjon, vekt (BMI) og kosthold, tobakk, alkohol, fysisk aktivitet • Tannhelse

  4. Psykiske lidelser ved utviklingshemming (PU) • Nevrobiologisk og psykogent grunnlag som intellektuelt normalfungerende • samme diagnostiske og terapeutiske prinsipper men særtrekk: • Høy forekomst av nevro-/ psykiatriske lidelser • Annerledes spekter: høy forekomst av atferdsforstyrrelser • Etiologiske fenotyper • Vanskelig diagnostikk og terapi pga - manglende kommunikasjon/ samarbeid - atypisk symptomatologi - høy somatisk og nevro-/psykiatrisk komorbiditet og komedikasjon

  5. Psykisk lidelse og psykisk utviklingshemming • Populasjonsbasert studie (16-83 år, M= 43,9, N=1023) • Prevalens: 15,7- 40,9% av de med PU hadde en eller flere psykiske lidelser. • Funnene varierte om man brukte diagnosekriterier eller klinisk diagnose • Atferdsvansker (22,5%), ASD (7,5%), affektive lidelser (6,6%), psykotiske lidelser (4,4%) og angstlidelser (3,8%). • Funnene var i relativ overensstemmelser med tidligere prevalensstudier. Økt risiko: Alvorlig/dyp PU, dramatiske livshendelser siste 12 mnd Cooper et. al (2007)

  6. Årsaker til høy forekomst av psykiske lidelser/ atferdsforstyrrelser ved PU: Høyt nivå av kronisk og akutt stresspga • Hjerneorganisk sårbarhet: Cerebral dysfunksjon pga etiologisk hjerneskade og ev epileptisk aktivitet Prefrontal – limbisk akse • Kognitiv sårbarhet • Psykisk sårbarhet • Sosial sårbarhet Vanlige livsendringer/-hendelser kan føre til atferdsavvik/ psykiske lidelser

  7. Utfordringer ved diagnostisering av psykiske lidelser ved PU Uvanlig atferd som følge av begrenset utvikling (f. eks. sosialt, evne til abstraksjon og kommunikasjon) feiltolkes som psykopatologi Uvanlig atferd knyttet til psykisk lidelse feiltolkes som del av det å være utviklingshemmet • Maskering • Overskygging GAL PREVALENS GAL DIAGNOSE Feiltolking Umoden stressrespons kan feiltolkes som psykisk lidelse

  8. Symptomatologien preges av: 1. Etiologiske faktorer 2. Utviklingsnivå 3. Somatisk og nevro-/psykiatrisk komorbiditet

  9. Depresjon • Senket/nedstemt: nedsatt energi og aktivitet • Redusert evne til glede, interesse, konsentrasjon. Trettbarhet, søvnforstyrrelser, redusert matlyst. Redusert selvfølelse og selvtillit, selvbebreidelser, skyld, verdiløshet, (suicidalitet). • Evt. melankolske symptomer: reaktivitetstap, døgnvariasjon, psykomotorisk retardasjon, indre uro, vekttap, tap av seksualdrift

  10. Do thementallyretardedsuffer from affectiveillness?Sovner and Hurley; Arch Gen Psychiatry 1983 • PU påvirker den kliniske presentasjonen, men ikke utviklingen av depressive symptomer. • Stemningslidelser (depresjon, bipolar lidelse) kan diagnostiseres og behandles ved alle grader av PU.

  11. Utfordringer ved diagnostikk av depresjon ved lett/moderat PU • Depresjon diagnostiseres vanligvis vha spørsmål om subjektive opplevelser, tanker og følelser som forutsetter språk og introspeksjonsevne. • Også ved lett PU kan mange kan ha store vansker med å sette ord på følelser og beskrive sin indre verden. • Vanskelig å vurdere ”kognitive” depressive symptomer som uttrykk for skyld, skam, håpløshet og suicidale tanker. Viktig med en utviklingsmessig tilnærming. Hvordan presenterer depresjon seg hos barn med tilsvarende mental alder? • Generelt mer irritabilitet, sosial tilbaketrekking og atferdsavvik • Mer psykomotorisk agitasjon enn retardasjon

  12. Unge voksne med lett PU opplever ofte mestringssvikt Mobbing Sorg Misforståelser Mestringssvikt Stress/ overstrekking Konflikter med andre Depresjon (og sosial fobi), selvskading, impulsiv suicidalitet

  13. Line, 22 år • Vakker jente • «Stille på bakerste rad» • Faller gradvis ut av skolen • Mestingssvikt • Suicidalitet – akutt innleggelse • Utredning DPS- lett PU • Familien ønsker 2nd opinion • Voksenhabilitering • Psykoedukasjon (vernepleier) • Sorgprosess (vernepleier) • Ny kognitiv testing (psykolog) • Adaptive ferdigheter (psykolog) • Etiologisk utredning (psykiater) • Fragil-X premutasjon • Vurdering av depresjon og suicidalitet • Antidepressiv behandling Aktuell temaer: Ønsker barn og familie Søster har nettopp fått barn Genetisk veiledning?

  14. Utfordringer ved moderat / alvorlig PU • Vanligste henvisningsårsak er endret atferd • Mange har et atferdsmessig begrenset repertoar • Fokus rettes i for høy grad mot dramatiske symptomer (selvskading, roping, støy, aggresjon) • Stemningslidelse forutsetter affektive symptomer, men diagnosen må ofte baseres i stor grad på observasjoner gjort av andre

  15. Påvirkning av etiologiske faktorer • Spesifikke CNS defekter kan påvirke utformingen av stemningslidelsen: • F. eks. defekter i eksekutivfunksjoner påvirker evnen til å ta i bruk alternative mestringsstrategier og kan øke risikoen for ”affektiv aggresjon”. • «Atferdsfenotyper» ved ulike genetiske syndromer • atferdsmønstre som er så karakteristiske at de indikerer en underliggende  genetisk tilstand og endringer i hjernen.

  16. Derfor • Må innhente informasjon fra flere informanter • Stemningslidelse innebærer at det har skjedd en endring: • Bruk tid til å kartlegge og forstå baseline • Nøye karakterisering av det kliniske forløpet • Husk å kartlegge mer spesifikke symptomer enn atferdsendring • gråt, latter, energinivå, aktivitet, døgnrytme, søvn, matinntak • Kan symptomene være sekundært til ikke-erkjent medisinsk problem?

  17. Andre stemningslidelser: obs medisinske forhold • Hypothyreose • Epilepsi • D-vitamin mangel • Folatmangel • Annen medisinsk grunnlidelse

  18. Bipolar lidelse: To eller flere episoder der stemningsleie og aktivitetsnivå er betydelig forstyrret.

  19. Hypomani og mani Hypomani: opplevd velvære, fysisk og psykisk effektivitet, økt omgjengelighet, pratsomhet, overdreven fortrolighet, økt seksuell energi, redusert søvnbehov. Evt. irritabilitet, brautende atferd, innbilskhet. Mani: Mer uttalt enn hypomani, tap av normale sosiale hemninger, funksjonsvansker PU: Oftest irritabilitet, affektlabilitet, overaktivitet, redusert søvn

  20. Depresjon ved bipolar lidelse Senket stemningsleie/nedstemt: nedsatt energi og aktivitet Redusert evne til glede, interesse, konsentrasjon. Trettbarhet, søvnforstyrrelser, redusert matlyst. Redusert selvfølelse og selvtillit, selvbebreidelser, skyld, verdiløshet. Evt. melankolske symptomer: reaktivitetstap, døgnvariasjon, psykomotorisk retardasjon, indre uro, vekttap, tap av seksualdrift PU: ofte angstsymptomer (klamring, frykt, panikk), økt rigiditet, tvang. Psykomotorisk agitasjon

  21. Betydningen av etiologi ved stemningslidelser • "Atferdsfenotyper" er atferdsmønstre som er så karakteristiske at de indikerer en underliggende  genetisk tilstand og endringer i hjernen. • PU og stemningslidelser/andre psykiske lidelser inngår i noen atferdsfenotyper, bl.a. • Down syndrom (trisomi 21) • Fragil-X syndrom • Prader-Willi syndrom (paternell 15q11-13 delesjon) • Rubinstein-Taybi syndrom (16p 13.3 delesjon) • 22q11 delesjonssyndrom

  22. Down syndrom Downs syndrom: 1/ 800 – 1000 fødsler • Som barn: få psykiatriske problemer • Ungdomsår: 25-35% får psykiske lidelser • Depresjon, tilbaketrekning, angst vanlig • Høy forekomst av affektive psykoser, spes. hos kvinner • Obs. (subklinisk) hypothyreose • Andre fenotypiske trekk hos voksne: tilbaketrekning, stupor og mutisme, ”obsessionalslowness” Medikamentell behandling: SSRI, antipsykotikum, stoffskiftehormoner (T4, T3)

  23. Fragilt X syndrom (FMR1- gen Xq27.3)(> 200-230 repetisjoner av CGG-tripletter)

  24. Fragilt Xsyndrom • Depresjoner: livstidsprevalens 80% • Autismespekterlidelse 30%, • Sosial angst, skyhet • ADHD med impulsstyrt/ evtaggressiv atferd • 60% responderer på sentralstimulerende • medikasjon • Menn(1/ 2500 - 1 /4000): 80-90% moderat/alvorlig PU • Kvinner: 20 - 40% lettere kognitiv svikt • Psykiske/ atferdsmessige særtrekk hos 80% • 20 - 25% epilepsi

  25. Fragilt Xsyndrom • Atferdsvansker/psykiske symptomer knyttet til generelt forhøyet aktivering • Medikamentell behandling som gir sympatikushemming • Klonidin: alfa-2-reseptorer stimulering • Betablokker • Stressmestringsstrategier

  26. Prader Willi syndrom (1/ 10 000 – 1/ 15 000 fødsler) fravær av paternelle gener på kromosom 15q11-13 Hypotalamiskdysfunksjon, hypogonadisme, manglende regulering av sult/metthet Fedme, kortvoksthet (veksthormon↓), korte fingre/ tær Katapleksi(16 – 28%), Epilepsi 26%, søvnapné Kognitiv: 40% borderline intelligens, 40% lett PU, 20% moderat PU Atferd: • Storspising • ”temper tantrums”, utageringer • selvskading ved hudplukking (97 %) • ADHD (25%), autisme, OCD • psykiatriske lidelser ca 28%: psykoser, depresjon Veksthormon SSRI kan prøves mot impulsivitet/ aggressivitet/ selvskading

  27. Rubinstein-Taybi syndrom (16p 13.3 mikrodel, mutasjon i CREB-binding protein (CREBBP) på 6p13 eller EP300 på 22q13) Yagihashi T, Kosaki K,, et al. Age-dependent change in behavioralfeature in Rubinstein-Taybisyndrome. CongenitAnom (Kyoto) 2012 ;52:82-6. Tåler dårlig nevroleptika, valproategnet behandling

  28. Velocardiofacialt syndrom, DiGeorge syndrom (22 q11.2 del, 1/ 4000 – 1/7000 fødsler)

  29. DiGeorge syndrom Hypoparathyreoidisme, hjertefeil, ganeanomalier/-spalte, hypothyreose Kognitiv: borderline, 25 – 40% PU Nevropsykiatri/psykiatri: ADHD 35 – 46%, OCD 4-33%, opposisjonell 16-43% Depresjon 10-20%, sosiale fobier 23 – 61%, GAD 17-29% Schizofreniformpsykose 32 % (barn 5,7%), barn: prodromalsymptomer hos 30 - 50%! OCD negativ prediktor (1,8% av schizofrene pasienter har 22 q11.2 CNV)

  30. Føtale alkohoholspektrumforstyrrelser • Føtalt alkoholsyndrom (FAS) (60 fødsler/ år) ? • Føtale alkohol effekter (FAE) (120-180 fødsler/ år) ?

  31. Føtalt alkoholsyndrom (FAS): 1. Vekstforstyrrelse 2. Ansiktsdysmorfologi • Strukturell eller funksjonell skade av hjernen • Prenatal alkoholeksponering (obs adoptivbarn) Lignende fysiognomi/ atferdsavvik ved Fenytoin-/ valproat - føtopati

  32. Cerebral dysfunksjon ved FAS: • Kognisjon: • Gjennomsnitts IQ 65, langsom prosessering, • nedsatt korttidshukommelse • vansker med å skille fantasi/ virkelighet • Forstyrrete eksekutivfunksjoner: • bla nedsatt vurderingsevne/ konsekvenstenkning/ regulering av aktivitetsnivå/ problemløsning/ tilpasning/ impuskontroll/ kritisk sans/ ADL funksjoner • Nedsatte kommunikative / sosiale evner • konkret språkforståelse, nedsatt forståelse av konsept/ sammenhenger, • vansker med sosiale signaler, småprater uten innhold • ADHD • gutter 68%, jenter 29% (ofte god effekt av sentralstimulerende) • Epilepsi • Motoriskforsinket, klosset

  33. Psykiatrisk komorbiditet ved epilepsi

  34. Psykiatriske symptomer ved epilepsi Atferdsavvik knyttet til anfall preiktal: prodromer, f eks irritabilitet iktal: uro, angst, ”dreamystate”, sjeldent aggresjon nedsatt reaksjonsevne ved subklinisk epileptisk aktiv. postiktal: forvirring, drømmetilstand, aggressivitet, depresjon postiktale psykoser oppstår innen 48 – 72 timer Psykiske lidelser uavhengig av anfall (interiktal): depresjon (20 - 40%), psykoser (2 - 9%) seksuelle forstyrrelser, psykiske anfall, autistisk atferd

  35. Klinefelter 47, XXY (1/ 500 – 1/ 700 gutter) Kognitiv fenotype: Borderline intelligens, dyslexi/-fasi Personlighetstrekk: dyssosial, passiv, usikre, umodne, appellerende, eksekutiv dysfunksjon Assosierte psykiatriske tilstander: Psykoser, pyromani

  36. Turner syndrom (XO) – 1/ 3000 jenter Lett utviklingshemming • Kognitiv fenotype: Verbale evner = ofte normale, non-verbale nedsatt, spesielt visuospatiale, perseptuelle, eksekutive, sosiale Ofte angst og depresjon

  37. Behandling av psykiske lidelser ved PU: HUSK å ta hensyn til • Predisponerende faktorer (biologiske, psykologiske, kontekstuelle) • Utløsende faktorer • Opprettholdende faktorer • Beskyttende faktorer

More Related