9. Aktører og institusjoner i politisk økonomi

1. 9. Aktører og institusjoner i politisk økonomi Forelesning for STV2220, vår 2009 Carl Henrik Knutsen

2. Dagens tekster • Kap 4 i R, Hiscox: “The Domestic Sources of Foreign Economic Policies” • Kap 13 i R, Thomas: “Globalization and Development in the South” • Evans (2005): “The Challenges of the ‘Institutional Turn’: New Interdisciplinary Opportunities in Development Theory” • North (2005): “Capitalism and Economic Growth” • Ostrom (2000): “Collective Action and the Evolution of Social Norms”

3. Struktur og aktør • Metodologiskindividualisme • Uliketeoretisketilnærmingerleggerulikvektpåbetydningenavaktørerogstrukturer for politiskøkonomi • En “skinndebatt”, ikkeaktørvsstruktur, men aktør OG struktur • Strukturersomendogene, men historiskbetingede • Aktørsentrertfunksjonalisme (Paul Piersson): Aktøreroppretterellerstyrkerinstitusjonersomertilderesfordel. • problemerogforutsetningersomliggertilbunn for aktørsentrertfunksjonalisme

4. Teorienes rolle • Teorienes og modellenes rolle i samfunnsvitenskap generelt og politisk økonomi spesielt. • At et teoretisk rammeverk bygger på urealistiske forutsetninger er ikke et nådestøt mot rammeverket • Viktigheten av eksplisitte forutsetninger. Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder? • Utledning av hypoteser, og empirisk testing

5. Rational choice • En “deceptively simple sentence” somsummereropp RC: “When faced with several courses of action, people usually do what they believe is likely to have the best overall outcome” (Elster, 1989:22) • 1) Tynnog 2)instrumentellrasjonalitet: • Ad 1) Ingenspesiellebegrensningerpåmålsetninger (altruisme, egoisme; penger, makt, ideologi…) • Ad2) Handlingervalgtpåbakgrunnavforventedekonsekvenser. • Aktørermåkunnerangerealleutfall. >, < or =. (Komplettepreferanser) • Preferansermåvære transitive: Hvis x>y og y>z  x>z • Optimering over tid • Optimeringnårusikreutfall (expected utility)

6. Ostrom • Olsons “Logic of Collective Action” • Kollektivegoder • ikke-rivaliserende • ikke-ekskluderbare • Kollektivegoderogindividuelleinsentiver for gratispassasjeratferd • Gjentatte spill oginsentivertil å bidra (i detminste i smågrupper) • Empiriskeavvikfragratispassasjeratferd (stemmegivning, deltakelsefrivilligeorganisasjoner etc)

7. Ostrom • Utvikling i forholdtilmikroteorieromatferd (psykologiogatferdsøkonomi) • Eksperimenterogobservertatferd i samhandlingssituasjoner (kollektivtgode spill) • Resiprositet (negativogpositiv) • Kommunikasjonogsamhandling • Aktørheterogenitet • Evolusjonogaktørersomstrafferavvikereselvomkostbart • Tillit, sosialkapitalogsamarbeid, multiple likevekter • Reglerog “monitoring” kanredusere “samarbeidsvilje” • Empiriske studier avfaktorersompåvirkermulighet for kollektivsamhandling • Viktighetav å lagereglerselv for villighettil å følgedem (legitimitetogsamarbeidsvilje). Implikasjoner for effektivitetenav 1) Strukturtilpasningsprogram 2) demokrativsdiktatur • Viktighetavgruppensmulighettil å konstitueresegselv (inkludere/ekslkluderemedlemmer) • “Graduated sanctions” • Stabilitetgruppe, historieogsosialkapital

8. Strukturelle teorier (Thomas) • Moderniseringsteori • Mange ulikevarianter • “Lineæreutviklingsbaner” fratradisjoneltagrarsamfunntilmoderneindustrisamfunn • Utvikling i “stages”. Take-off til self-sustained developmentkonvergensfattigeogrike land • Interne faktorersbetydning: Byråkratiet, statsapparatet, mobiliseringavkapital • Eksportorientering • Moderniseringsteoriogdemokratisering. Politiskutviklingsomkonsekvensavøkonomiskutvikling. • Strukturalisme/avhengighetsteori • Detinternasjonalesystemetsstrukturogbetydningen for utviklingsmuligheter • Sentrum-periferi • Råvareogjordbruksproduksjonvsindustriproduksjon, Stadigsynkende “terms of trade” for førstnevntestadigøkendeinntektsforskjeller • Importsubstitusjonspolitikksombotemiddel for land i sør.

9. Noen flere momenter fra Thomas • Historisketrender i utviklingspolitikk: Fra ISI ogfokuspåkapitalakkumulasjontil Washington Consensus til Post-Washington Consensus • Noenmomenterfra de senesteårenesdebatteromutvikling • Getting prices and institutions right • Betydningenavmiljø, geografi, sykdom (Sachs m.fl) • Slettingavgjeld (Gleneagles 2005) • IGOerogdemokratiskeaspekter (The Green Room som symbol) • Kondisjonalitet

10. Hiscox • “Nasjonaleinteresser” somproblematiskkonsept • Policy preferansererforskjelligemellomulikegrupper • Hvaer de enkeltegruppenespreferanser? • Hvordanpåvirkerpolitiskeinstitusjonerutenrikspolitiskebeslutninger? • Analyserepolitiskebeslutningeromhandel, migrasjon, investeringer, valutapolitikk etc. • Skritt i analysen: • 1) identifiser policy preferansertilulikegrupper i den nasjonaleøkonomien • 2) spesifiserhvordanpolitiskeinstitusjonerpåvirkerhvordanpreferanseraggregeresellerkonverterestilpolitiskebeslutninger • Hvemvilvinneog tape påulikebeslutninger, oghvemharpåvirkningsmaktinnenfordetinstitutsjonellerammeverket?

11. Hiscox • Gruppersomaktører. Analytiskforenkling, men likevelmernyansertenn “nasjonaleinteresser”. Problematiskeaspekter? • Kollektivsamhandling • Prinsipal-agent problemermellomledere for grupperoggruppensmedlemmer • Inndelingavgrupperetterinnsatsfaktorer: kapitaleiereogarbeidere (viderenyanser: f.eks faglærtevsufaglærtearbeidere)

12. Hiscox • RC-basertpolitiskøkonomi, ogviktighetenav å kjenneforventedekonsekvenserav policy. Policy vilblistøttetavgruppe X hvisforventetgevinsterstørreennforventetkostnad (nyanse: risikoaversjon..status quo bias?) • Hecksher-Ohlin modellenoghandel. Komparativtfortrinn stammer frarelativfaktorintensitet (skillemellom f.eks kapitalintensiveogarbeidsintensiveøkonomier) • Stolper-Samuelson teoremetogfaktorprisutjevningvedhandel. Den intensive faktorenvinnernårøkonomienåpnes for handel, og den ikke-intensive faktoren taper (men med mindreenngevinsten for intensivfaktor teoretiskmulighet for kompensasjonog Pareto-forbedring) • Land med myearbeidskraft/kapitalenhetlavlønnføråpning for handelarbeideretjenerpåhandelogkapitaleiere taper • Land med litearbeidskraft/kapitalenhethøylønnføråpning for handelarbeidere taper påhandelogkapitaleierevinner

13. Hiscox • Stolper Samuelson ogimplikasjoner for hvilkegruppersomvilkjempe for og mot åpningavøkonomien i forskjellige land. • Avvikfra “standardmodellen”: sektorspesifikkeinvesteringersomikkelettlarsegflytte over sektorer (bådekapitalutstyrogarbeidereskunnskap/evner) Ulikesektorer mot hverandre i stedet for kapitaleiere mot arbeidere • Eksportvsimportkonkurrerendeindustrier • Ulikeffektivitetforskjelligesektorerinnenforogmellom land • Produsentervskonsumenterogmotsattepreferanser for tollvernavinnenlandsproduksjon • Kollektivesamhandlingsproblemer, relativgruppestørrelseogstørrelsegevinstsomsentralefaktorer • Selvom den aggregerteeffektenavliberaliseringerpositiv, erkonsumentene mange oggevinstenspreddtyntblantdem. Produsenteneerfå, organiserteogharmye å tape enkeltvisprodusentenekjemperhardere for sin sak, ogvinnerofterelettereigjennompolitiskennkonsumentene.

14. Hiscox • Immigrasjon • Økttilbudavarbeidskraftlaverelønninger i de berørtesektorer, men oglaverepriserpåprodukter. • Arbeidere i berørtsektor taper • Kapitaleierevinner • Konsumentervinner • Immigrantervinner (men ikkerepresentertpolitisk) • Fleretapere i immigrantenshjemland (men mange sender substansiellepengebeløphjem; viktigkapitalkilde for mange land)

15. Hiscox • Kapital over grenser, hvemvinnerog taper på “inward” og “outward FDI” • Outsourcing ogglobaliseringsskepsisblantarbeidere i vestlige land • Hvemvinnerog taper påuliketypervalutapolitikkogpengepolitikk • Inflasjonsomnegativt for kapitaleiere • Kamp omhvorrestriktivpengepolitikkenbørvære (vektingenavinflasjonvsarbeidsledighet, Phillipskurven) • Devalueringsomgunstig for eksportører, men ugunstig for importører, turisterogkonsumenter • Fastevalutakurser (sikkerhet for eksportørerogimportører) vsselvstendigpengepolitikk (brukerentetil å påvirkeinflasjonogarbeidsledighet, gunstig for skjermedenæringer)

16. Hiscox • Institusjoner • Utvidelseavstemmerett, representasjonavnyegrupperogendringutenrikspolitikk (Corn Laws i UK) • Demokratierogvalgsystem • PR vs plurality, ogsmåorganisertegruppersbetydning under plurality rule (regionaleoglokalegrupper) • Distriktstørrelseogsærinteressegrupper • Konsentrertegrupperoglobbyisme (spesielt i systemerderpengererviktig for gjenvalg) • Mediangrupper i politikkenogmakt • Log-rolling mellomsærinteressegrupperogøktproteksjonisme • Byråkratierog “regulatory capture”, viktighetenavautonomi • Diktaturerogutenriksøkonomiskebeslutninger. Hvatjenerdiktatorenoghans “winning coallition”? Eks: CFA’enskunstighøyeverdiogbillig import tidligerefranskekolonier i Afrika.

17. Hiscox • Utvidelser • Informasjon, kunnskap om årsak-virkning og ideenes rolle (hva er effektiv politikk?) • Issue linkages: økonomi og miljø, økonomi og sikkerhet, økonomi og allianser, handel og fred • Internasjonale forhandlinger og nasjonal politikk. Putnams tonivåspill

18. North, noen poenger • Institusjonersom “rules of the game”, formelleoguformelle. • Transaksjonskostnader • Institusjonerogreduksjonavtransaksjonskostnader • Eiendomsrettigheter, kontrakter, apparater for målingogkvalitetskontroll, institusjonersomsprerellerredusererusikkerhet (forsikring, aksjemarked etc)

19. North • Hvorforblekapitalismenutviklet i vesten, hvorforhar den værtsuksessfull her ogmindresuksessfullandresteder? • Betydningenavinstitusjoner; insentivsstrukturersombelønnerproduktivtarbeid, investeringeroginnovasjon. Den relative gevinstenav “productive vs predatory behavior” avhengerav de institusjonellestrukturene • I vesten: institusjonersomreduserterisikovedtransaksjoner, sikreteiendomsrettigheterogkontrakter, sikretbelønning for innovasjon (patentsystemer f.eks), ogbelønnetspesialisering/arbeidsdelingoghandel, samtoffentligetiltaksomhevetproduktiviteten (f.eks utdanningssystemer). • Politiskeinstitusjonerøkonomiskeinstitusjoner (husk A&R). • Demokratiogmaktdelingsomviktigebakenforliggendefaktorer. Hvilkeaktørerharinteresseav å generere/opprettholdeinstitusjoneneovenfor?

20. Evans • Økonomiens “institutional turn” • Drøfter tre bidrag • Den nye vekstteorien (bl.a Romer) • Sens “Capability Approach” • Den institusjonelle økonomiske historien (North m.fl)

21. Evans • Den nyevekstteorien • Den “gamle”: Neo-klassiskvekstteoriog Solow modellen. Utbroderingerogså her de senesteårene (f.eks. Mankiw et al (1992) oghumankapital) • Paul Romers (1990) bidrag: Endogeniseringavteknologiskendring • Ideer, ikke-rivaliseringogstordriftsfordeler • Perfektkonkurranse (med tilhørende null-profitt) sikrerikke optimal vekstpålangsikt. Innovatørermåbelønnes for å ha tilstrekkeligeinsentivertilinnovasjon. • Patentrettigheterogandreinstitusjonersrolle for teknologiskendring • Offentligpolitikkogteknologiskendring

22. Evans, noen momenter • Institusjonell inertia, noenårsaker • “Increasing returns”; bl.agrunnetinstitusjonellekomplementariteterog at aktørersinvesteringer (inkludert “læring”) eravhengigeaveksisterendeinstitusjonersutforming • Koordineringsproblematikk • Aktørersomtjenerpåeksisterendestrukturvilkjempe for å beholde den • Politiskogøkonomiskmakthengersammen. Brukavpolitiskmakt for å sikresegressurser (diktaturer, oligarkiskestyresett). Brukavøkonomiskeressurser for å påvirkepolitikk (lobbyvirksomhet i demokratier) • Effektivitetogulikhet (patentrettigheterogfordelingressursernord-sør) • Veldigstringente IPR systemerogsånegativt for effektivitet (spillover avkunnskapogutviklingavmodifiserteprodukterblirvanskeligere)