Kapittel 6. Vikingferder, kristning og rikssamling

1. Kapittel 6. Vikingferder, kristning og rikssamling BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen – presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder Påbygging

2. Vikingtid • ca.år793 (Lindisfarne) – 1030 (Stiklestad) • - Fra raske angrep og strandhugg til organiserte tokt og faste bosetninger og kolonisering. Hvorfor? Påbygging

3. Sosiale forhold • Ætta stor betydning • - Status bestemt av alder, kjønn, ætt, dyktighet i krig og arbeid, jord og rikdom • - Høvdingen øverst – trellene nederst Påbygging

4. Vikingferdene • Tre former for kontakt: • Handel • Plyndring • - Nybygging Påbygging

5. Årsaker til vikingenes ekspansjon • Vikingsamfunnet er et krigersamfunn • Krigersk religion • - Befolkningsvekst førte til jordmangel, og behov for ekspansjon • - Skip • - Krigsteknikk • - Angrep svake grupper og stater • - Ikke kristne Påbygging

6. Følger av vikingtoktene • Økt handel • - Større klasseforskjeller • - Treller som ny gruppe • - Byen får økt betydning • Kristendommen blir kjent og øker sin innflytelse • - Kulturutveksling Påbygging

7. Hvorfor tok vikingtida slutt? • Kristendommen • - Nye handelsveier • - Tyskland, England, Italia overtar Påbygging

8. Rikssamling • Harald Hårfagre • - Fra Norges mektigste ætt. Ville styre over større områder. Mange hadde felles interesse med Harald. • - Norge hadde behov for en statsmakt styrt av en konge. • - Forbilder fra Europa – spesielt Frankrike. • - Harald inngår allianser med høvdinger og jarler, eller tar makten med vold. • - Setter inn sine lojale menn til å styre over de ulike delene. Inndrar jord. Brutalt styre, mange særlig fra Vestlandet flykter til Island. • - Avgjørende slag i Hafrsfjord 872. Harald seirer. Påbygging

9. Etter Haralds død • - Kamp om makten. • - Alle sønner arverett til tronen. • - Eirik Blodøks seirer. Ikke populær. • - Håkon den gode overtar. • - Høvdinger og jarler støtter ulike kandidater. Kongen må hylles på tinget. • - Håkon den gode samarbeider med bøndene og får stor makt. • - Bygger opp tingordningen til representasjonsting og forsvarsordningen med leidangen. Dør 960. Påbygging

10. Kamp om tronen. Håkon Jarl allierer seg med danskekongen og vil ta makta. • Olav Trygvason tar opp kampen, og seirer. Bare konge i 5 år. • Forsøker å innføre kristendommen. Møter motstand. Dør i slaget ved Svolder i 1000.   • - Danskene overtar styre av Norge en kort periode ved hjelp av Eirik og Svein Ladejarler. Har kontroll over Viken fra før. Påbygging

11. Olav Haraldssons rike • Politisk utvikling fram til 1130: • Olav Haraldsson samlet landet under sitt styre. • - Danskekongen Knut allierte seg med Olavs fiender, • ladejarlene og andre stormenn. • - Olav ble drept på Stiklestad i 1030. • - Etter Knuts død kom Magnus Olavsson til makten. • - Samlingen av Norge var fullført. • - Kristningen ga kongemakten legitimitet. Påbygging

12. Borgerkrigene • Hvorfor begynte konfliktene? • - Norge hadde ikke klare regler for arverett. • - Kongetittelen skulle gå fra far til sønn i samme ætt. • Det kunne være flere sønner med arverett. • - Kirken frigjorde seg fra kongemakten. • - Aristokratiet forsøkte å kontrollere kongen. • - Aristokratiet mer avhengig av kongen etter at plyndringsferdene tok slutt. Påbygging

13. Rikssamlingen var ingen hendelse, men en prosess • - Høvdingene rivaliserte med hverandre. • - De skaffet seg ressurser gjennom vikingferdene. • - Kampen mellom kongen og høvdingene gikk gjennom flere faser. • - Høvdingene måtte til sist underkaste seg kongens makt. • - Kirken støttet kongen som garantist for fred og orden i riket. Påbygging