Samspill kommune og private Kommunen som organisasjon og lokalt utviklingsarbeid

1. Samspill kommune og privateKommunen som organisasjon og lokalt utviklingsarbeid Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 13.februar 2013

4. 11 festivaler i distriktskommuner Træna på Helgelandskysten

5. Analytisk perspektiv • I lys av kommuners fire sentrale roller • Samfunnsutvikler • Tjenesteprodusent • Demokratisk organ • Forvalter av lover og regelverk • I lys av kommuners samhandling med private: • Om tiltak og virksomheter for stedsutvikling • Med sivilsamfunn, privatpersoner og næringsliv

6. Festivalaksen Næring Profesjonalitet Kommersialisme FESTIVAL eiere + ledelse Kulturtiltak Frivillighet Idealisme

7. En miks av idealisme, kommersialisme, frivillighet, betalt dugnad, kulturtiltak, næring

8. Mye felles med festivalene (I) • Mye av det som er aktuelt for festivalens arbeid og samarbeid med kommunen er også aktuelt for andre større arrangementer som private/sivilsamfunnet står ansvarlig for: • som spel, idrettsarrangementer, markeder, treff, bygdedager, kulturbegivenheter etc.

9. Mye felles med festivalene (II) • Også når det gjelder samarbeid med andre, som: • Næringsliv • Reiseliv • Politi og helsevesen • Vegvesen • Renovasjon • Mattilsyn • Luftfart • Kystvakta

10. Interessefellesskap & aktører

11. Festivaler, stedsidentitet og profilering Haukeliseterfestivalen

12. Festivalen profilerer kommunen/regionen • Når festivalen blir kjent, blir også stedet kjent • Festivaler bidrar direkte og indirekte til å profilere stedet gjennom bilder og reisebeskrivelser: natur, miljøer, overnatting, opplevelser, reiseruter, severdigheter

13. Kommune og festival bør samarbeide mer • ”Kommunen kunne brukt festivalen mer aktivt i sin strategiske tenkning i forbindelse med profilering og omdømmebygging utenfor festivaldagene” (arrangør Førdefestivalen) • ”Det er et betydelig arbeid igjen når det gjelder strategisk arbeid og samarbeid om profilering. Potensialet er langt fra tatt ut” (rådmann Førde)

14. Kommunen styrkes som arrangementsarena • Kompetanse for store arrangementer: blant arrangører, kommune, myndigheter, frivillige, næringer • Kapasitet for festivaler, idrettsarrangement, konserter, spel og bygdedager: arealer, anlegg, infrastruktur og utstyr

15. Relevante for andre arrangementer og prosjekter • Hva er godt vertskap og gode samspillmodeller? • Hvilke erfaringer med festivaler kan ha generell gyldighet for kommunens samfunnsutviklerrolle?

16. Kommunens roller i samspill med festivalen

17. mye skjult arbeid og bidrag • men mye uutnyttet potensial

18. Kommunene har små styringsambisjoner på festivalfeltet • De fleste festivaler er organisert som stiftelser • En del kommuner er medstiftere/eiere • Som eiere er de tilbaketrukne, - ikke aktive men støttende og positive • Men kommuner uten formelt eierskap kan være like engasjerte og positive • I liten grad politisk forankret i kommuneplaner, kulturplaner eller strategiplaner for stedsutvikling

19. Hvilke roller har kommunen? • Vanlig: • Praktisk og teknisk tilrettelegger og bidragsyter • Samarbeidspartner for formalia og sikkerhet • Døråpner og hjelper mot tilskuddskilder • I en del kommuner: • Kontakt- og bindeledd mot regionale nettverk • Profilerings- og omdømmebygger • Enkelte tilfelle: • Støttespiller ved etablering og stiftelsesformalisering • Sjelden eller aldri: • Aktive i utforming av festivalens innhold og profil • Mobilisering av frivillige eller lokalt næringsliv

20. Ressurser kommuner bidrar med

21. Ressurser (I) Økonomiske tilskudd • Støtte fra kommunen har høy symbolverdi: gir anerkjennelse og åpner for andre tilskudd • For de fleste festivalene utgjør de kommunale tilskuddene en mindre del av budsjettet, særlig for de med mye sponsing • Mange kommuner hjelper med å finne andre støttemuligheter + å skrive søknader • Forutsigbarhet er viktig for langtidsbooking

22. Ressurser (II): lokaler, anlegg og arealer • Gratis eller rimelig leie av offentlige bygg, anlegg og utendørs arealer • Strøm , teknisk tilrettelegging, rigging, avstengning gater og plasser, ekstra beplantning, renovasjon

23. Ressurser (III): personell og infrastruktur • Usynlig ”backstage”-arbeid fra kommunen • Hjelper og avlaster festivaler for en rekke praktiske ting utenom kjerneaktiviteten • praktisk og teknisk tilrettelegging arealer og anlegg • brann, beredskap, sikkerhet, helse, politi: økte ressurser • ekstra vaktmannskap for strøm, vann, avløp • formaliteter : tillatelser og søknader (avstengning gateløp, ferdsel, transport, landingstillatelser, sjenkeløyver, servering, bruk av private arealer) • finne fram til eksterne stønadsmuligheter og bidra med søknadsskriving

24. Festival som kultur- og opplevelsesnæring Førdefestivalen

25. Ildsjeler på festivalens kjerneinnhold • Mellom idealisme og kommersialisme, mellom frivillighet og betalt profesjonalitet, mellom kulturtiltak og næringsvirksomhet • Det er et stort usynlig arbeid forbundet med arrangementet som næring og som organisatoriske og administrative oppgave-komplekser

26. Festivalen som næring • Kommunen bør bistå festivaler på samme måte som annen næringsetablering og gründervirksomhet • Festivaler trenger rådgiving, bistand med formalia, effektiv saksbehandling, raske avklaringer, forutsigbarhet – som andre bedrifter

27. En krysning av kultursjef, næringssjef og teknisk sjef er den ideelle samhandlingspartner for festivalen?

28. Festivalsamarbeid stimuleres

29. Noen kommuner og fylkeskommuner støtter samarbeid mellom flere lokale festivaler om • Sponsorsamarbeid • Markedsføring • Næringslivssamarbeid • Dialog med kommunen • Prosjektledelse • Innkjøp av varer og tjenester • Infrastruktur • Håndtering av frivillige

30. Planlegging og evalueringer Ekstremsportveko på Voss

31. Samarbeid festival - kommune • Festivaler av et visst format krever mye teknisk og praktisk planlegging • Mer systematisk planlegging forebygger problemer under gjennomføringen og gir arrangøren mer tid til kjerneaktiviteten • Evalueringer i etterkant verdifullt for begge • Ikke bare uformelt mellom aktører som kjenner hverandre og ”møtes på butikken”

32. Kommunens vertskapsrolle • Velvilje overfor festivalen motiverer ildsjeler /frivillige • Kommunen bør ha en positiv og løsningsorientert holdning • For festivalen har dette en praktisk og symbolsk verdi • Kommunen må vise litt overbærenhet og hjelp i oppstartsfasen… • Festivalen må fokusere på god planlegging og gjennomføring også av alt rundt kjerneaktiviteten sin Haukeliseterfestivalen

33. Takk for oppmerksomheten! Norsk Revyfestival - Høylandet