Kunsten og skrive Del I Introduksjon

1. Kunsten og skrive Del I Introduksjon

2. Agenda og læringsmål • Introduksjon – Akademisk integritet • Plagiat, juks og uselvstendig arbeid • Kildebruk • Litteraturhenvisninger • Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

3. Skriving i akademia som eget emne? • Kan dette være noe? • Om, det er: • Hva • Hvorfor • Hvordan (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

4. Den gode oppgaven • Hvordan du lærer å skrive en selvstendig oppgave • En oppslagsbok til bruk ved skriving av akademiske oppgaver • Krav til oppgaver • Forklaring av ulike typer oppgaver • Bruk av ulike sjangere (http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245013290)

5. Tekster innenfor: Den vitenskapelige sjangeren Dokumentasjon • av en undersøkelse • av et faglig relevant problem • ved bruk av fagets teorier og metoder • med formål å overbevise • andre fagfolk • om riktigheten av undersøkelsens resultat og konklusjon • i en framstilling som er akseptabel i det faglige fellesskap (Rienecker & Jørgensen, 2013, kap. 1) (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

6. Vitenskap? • Hva er vitenskap? • undersøkende virksomhet som forbinder Faglige prinsipper (teorier og metoder) • Spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever • presisjon i begreper • begrunnelser for oppgaveforfatterens ”handlinger” • ut fra undersøkelsens formål • eksplisittering av de viktigste forhåndsantakelser og framgangsmåter • dokumentasjon (Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

7. Sjangerskogen - fortellinger beretninger - populariserende tekster - lærebøker - veiledninger -rapporter • personlige essays • ”fristiler” • kronikker - leksikalske tekster -feltdag- bøker • praksisrapporter • selvstendige oppgaver • vitenskaplige • artikler/ avhandlinger - kåserier - anmeldelser -faglige essays Undersøkende tekster Registrerende tekster Formidlende/ lærende tekster Resonnerende tekster Vurderende tekster Regulerende tekster (Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 25)

8. Akademisk integritet • ”Academicintegrity” vs. ”Academicdishonesty” • Kildebruk og åpenhet (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

9. Plagiat, juks og uselvstendig arbeid • Regelverk • Universitets- og høgskoleloven • Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer • Retningslinjer for behandling av saker vedrørende fusk/forsøk på fusk ved eksamen • Klagenemnda

10. Hva er plagiat/fusk? • Med fusk forstås: • bruk av ulovlige hjelpemidler • gjengivelse eller sitater fra lærebøker, andre fagbøker eller andres oppgaver uten kildehenvisning • at oppgaven eller deler av oppgaven er utarbeidet av en annen enn studenten • at studenten urettmessig skaffer seg tilgang til eksamensoppgaver • at studenten etter eksamen forsøker/greier å endre sin besvarelse. • Plagiatkontroll i Fronter (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

11. Kildebruk • Hvorfor kildebruk? • Hvilke kilder bruker vi? • Hva kan vi stole på? • Hvordan skal vi bruke dem? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

12. Internett er en ressurs og et privilegium • Infomengde (nesten) uendelig • Ofte gratis

13. Litt om internett og muligheter for juks • «High-techCheating» (http://essaygirl.com/)

14. Wikipedia • A) • Wikipedia er godt egnet som kilde ved skriving av fagoppgaver • B) • Wikipedia er ikke godt egnet som kilde ved skriving av fagoppgaver (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e9/Www.wikipedia.org_screenshot_2013.png?uselang=no)

15. Bruk av referanser og litteraturliste • Kildehenvisning nødvendig for troverdighet • Skal vise hvor stoffet er hentet fra • Harvard-systemet • Henvisninger i teksten • Sitering • Fotnoter • Referanseliste HiL laget noen egne sider på dette (Biblioteket)

16. Primærkilde- og sekundærkilder ?

17. Riktig referansebruk – «The Har(var)d Way» • I tekst • Ulike type kilder • I referanselista • Ulike type kilder (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

18. Blooms taksonomi over læring

19. Blooms taksonomi over læring • Viten • referere, omskrive, gjenkjenne • Forklare • forklare med egne ord • Anvendelse • teste ut, bruke • Analysere • bryte ned i deler, skille, se struktur/system • Syntese • kombinere deler til helhet, tolke • Vurdere • bedømme ut fra ulike kriterier, perspektivisere, sette opp normer/handlingsforskrifter

20. Oppgaveskriving • Akademisk skriving følger ofte visse standarder

21. Oppgavens struktur • ”Fisken” eller ”den hellige treenhet” • Andre momenter • Innholdsfortegnelse • Vedlegg • Figurer • Paginering

22. Praktiske serviceavsnitt Fysiske avsnitt i oppgaven • Serviceavsnittene før hovedavsnittet • Forside • Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver • Innholdsfortegnelse • Tekstens hovedavsnitt • Innledning • Selve den faglige gjennomgangen • Konklusjon • Serviceavsnittene etter hovedavsnittet • Vedlegg, bilag • Evnt. noter • Kilde- og litteraturliste (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

23. Kriterier for Den gode oppgaven • Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven • Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole • … brukerfagets kunnskaper og redskaper • … er fokusert • ... ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for læringsmål • … er et argument • … forholder seg til stoffet, faget og seg selv • Den gode oppgaven metakommuniserer (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

24. Metakommunikasjon • Oppgaveforfatteren • sier hva hun vil gjøre • hvorfor og hvordan hun vil gjøre det • skaper sammenheng mellom delene Funksjoner: • Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten • Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal oppfattes, og framviser derved oversikt • Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og s. 268ff).

25. Redegjørelse og drøfting • Redegjørelse • Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen, tekst, begrep, teori • Ta med det vesentligste • Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør for • Drøfting • Se en sak fra flere sider • Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte • Veie forskjellige synspunkt mot hverandre

26. Besvarelse av en problemstilling • Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene: • Hva? • Hvorfor? • Hvordan? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

27. Oppgaven som argument • Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten • Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk) • Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 11)