210 likes | 476 Views
Kunsten og skrive Del II Skriving og argumentasjon. Navn Dato. Agenda og læringsmål. Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver Struktur på oppgaver. (Illustrasjonsfoto : Colourbox.no ). Husk: Oppgaven som argument.
E N D
Agenda og læringsmål • Litteraturhenvisninger • Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver • Struktur på oppgaver (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Husk: Oppgaven som argument • Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten • Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk) • Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Oppgaveskriving • Akademisk skriving følger ofte visse standarder (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Oppgavens struktur • ”Fisken” eller ”den hellige treenhet” • Andre momenter • Innholdsfortegnelse • Vedlegg • Figurer • Paginering
Praktiske serviceavsnitt Fysiske avsnitt i oppgaven • Serviceavsnittene før hovedavsnittet • Forside • Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver • Innholdsfortegnelse • Tekstens hovedavsnitt • Innledning • Selve den faglige gjennomgangen • Konklusjon • Serviceavsnittene etter hovedavsnittet • Vedlegg, bilag • Evnt. noter • Kilde- og litteraturliste (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Kriterier for Den gode oppgaven • Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven • Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole • Den gode oppgavenbruker fagets kunnskaper og redskaper • Den gode oppgaven er fokusert • Den gode oppgaven ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for læringsmål • Den gode oppgaven er et argument • Den gode oppgaven forholder seg til stoffet, faget og seg selv • Den gode oppgavenmetakommuniserer (Rienecker & Jørgensen, 2013)
Korrekt språk • «Trekker dårlig språk og skrivefeil ned i vurderingen av en besvarelse?» • JA! (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Metakommunikasjon • Oppgaveforfatteren • sier hva hun vil gjøre • hvorfor og hvordan hun vil gjøre det • skaper sammenheng mellom delene Funksjoner: • Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten • Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal oppfattes, og framviser derved oversikt • Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 12)
Redegjørelse og drøfting • Redegjørelse • Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen, tekst, begrep, teori • Ta med det vesentligste • Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør for • Drøfting • Se en sak fra flere sider • Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte • Veie forskjellige synspunkt mot hverandre
Besvarelse av en problemstilling • Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene: • Hva? • Hvorfor? • Hvordan? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Oppgaven som argument • Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten • Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk) • Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Rienecker & Jørgensen, 2013, kap 1 og 11) (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Skriving – en viktig læringsstrategi • Faglig skriving er en forutsetning i akademia, og en del av studiekompetansen • Faglig skriving er en viktig yrkeskompetanse etter studiene • Mange studenter sliter med skrivingen • Faglig skriving er trening, trening, bevissthet (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Oppgave • Hva ligger i begrepet ”visjon”? • Skriv dette ned, ca. ½ -1 side • Bruk minst seks henvisninger i teksten og sett opp litteraturliste • Gruppevis eller enkeltvis besvarelse
Viktige forutsetninger • å skrive er alltid kulturelt betinget • å skrive er å ta del i en samtale • du lærer å skrive gjennom å lese og skrive • du lærer både fagstoffet og fagskriving gjennom samarbeid med andre • det er viktig å bli bevisst på deg selv som skriver • faglig skriving kan læres (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning: • å være analytisk • å være kritisk • å strukturere teksten logisk • å utvikle en sentral problemstilling i en tekst • å utvikle argumentasjon • å underbygge argument • å binde sammen empiri og teori • å dra en konklusjon • å bruke korrekt terminologi • å bruke primærtekster • å bruke sitat • å dokumentere kilder • å tolke materiale • å utrykke egne meninger og underbygge dem (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Hva kan vi lære av erfarne fagskrivere? • de skriver under hele forskningsprosessen • de vet at mye at de skriver aldri vil være med i selve fagteksten • de har en plan, men er rede til å forandre den • når de begynner på førsteutkastet skriver de mest mulig sammenhengende, uten å bry seg om det formelle ved teksten • de vet at de vil få ny innsikt i skriveprosessen • de ber om tilbakemelding fra lesere undervegs
Skriveprosessen – fire faser(Karl Henrik Flyum,UiO) • Førskrivingsfasen: idéarbeidet • Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer • Fri skrivning og skisser • Stikkord, tankekart og visualisering • Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan • Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert) • Første utkast • Første respons
Skriveprosessen – fire faser (2) • Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert) • Veiledning • Forbedring og utvikling • Ferdigstillingsfasen: korrigeringen • Mottakerlesning • Korrektur
Kunnskaprefererende og brukende Kunnskapsbrukende oppgaver • er formålsorienterte • er problemundersøkende, analytiske • velger it selektivt, behandler informasjon • forholder seg til problemet • viser sammenheng på tvers av elementer • er leserorienterte (Rienecker & Jørgensen, 2013, s. 37) Kunnskapsrefererende oppgaver • er temaorienterte • er fortellende • forteller alt forfatteren vet • forholder seg til overskriften (temaet), ikke til et problem • viser bare sammenheng internt på kapittel-/avsnittsnivå – ikke på tvers • er forfatterbaserte