200 likes | 365 Views
Kunsten og skrive Del III Skrivetrening. Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning. å være analytisk å være kritisk å strukturere teksten logisk å utvikle en sentral problemstilling i en tekst å utvikle argumentasjon å underbygge argument å binde sammen empiri og teori
E N D
Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning • å være analytisk • å være kritisk • å strukturere teksten logisk • å utvikle en sentral problemstilling i en tekst • å utvikle argumentasjon • å underbygge argument • å binde sammen empiri og teori • å dra en konklusjon • å bruke korrekt terminologi • å bruke primærtekster • å bruke sitat • å dokumentere kilder • å tolke materiale • å utrykke egne meninger og underbygge dem
Skriveprosessen – fire faser(Karl Henrik Flyum,UiO) • Førskrivingsfasen: idéarbeidet • Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer • Fri skrivning og skisser • Stikkord, tankekart og visualisering • Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan • Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert) • Første utkast • Første respons
Skriveprosessen – fire faser (2) • Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert) • Veiledning • Forbedring og utvikling • Ferdigstillingsfasen: korrigeringen • Mottakerlesning • Korrektur
Flyums femavsnittsmetode Et skivepedagogisk miniverkstedet som gir dere (og meg) noen enkle og allment nyttige verktøy for skrivetrening, tekstutvikling og for startfasen av skrivearbeidet.
Å komme i gangFriskriving og idéutvikling – i 7 trekk • Friskriving • Hovedbudskap • Spørsmål • Alternative spørsmål • Diskuter og vurder • Velg • Forklar Hver av disse deløvelsene er i seg selv en liten vending, en liten skrivestrategi – og dermed er hele øvingssettet et slags sammenleggbart lommeverktøy.
Skriv en skisse på 1-2-3- Femavsnittsmetoden • Skriv fem setninger; 1 først én setning med hovedbudskapet du vil bruke 2,3,4 Deretter nevner du 1-2-3 moment som underbygger det; hvert moment sin setning 5 Avslutt med å lage én setning som sammenfatter • Og så kan du utvide hver av de fem setningene til et avsnitt • Og så har du en femavsnitts skisse, med begynnelse – midte – slutt
”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…” • Les igjennom det du har skrevet igjen, finn den biten du er mest fornøyd med. Prøv å finne ut hvorfor du er mest fornøyd med denne biten. • Skrive fem setninger; først hovedbudskapet du vil bruke, deretter 1-2-3 moment som underbygger det. • Avslutt med å lage en setning som sammenfatter. • Utvid hver av de fem setningene til et avsnitt: så har du en femavsnitts skisse, med innledning – hoveddel – avslutning.
Rydding – Ulike hoveddeler – 5 x femavsnitts skissetyper Alle fem begynner med Presentasjon og avsluttes med Sammenfatning • Argumenterende • For det 1., For det 2., For det 3. • Fortellende • Først, Så, Til slutt • Tematiserende • På den 1, På den 2., På den 3. • Drøftende • For, Imot, Drøft • Sammenlignende • Slik er det, Som om, Likt/Ulikt
Sjangerforståelse • Hørt denne før? • På høgskolen skriver vi ikke norsk-stil… • Greit, men hva gjør vi da? • sjanger,genre, art, slag; type; især brukt om forskj., mer el. mindre typiske områder innen en kunstart, preget av en bestemt smak, stil el. teknikk. Innen litteraturen taler man f.eks. om epikk, lyrikk og dramatikk som de tre hovedsjangrer (www.caplex.no)
Men hvilken sjanger skal vibruke, da? Den vitenskapelige sjangeren – en definisjon • Dokumentasjon • av en undersøkelse • av et faglig relevant problem • ved bruk av fagets teorier og metoder • med formål om å overbevise • andre fagfolk • om riktigheten av undersøkelsens resultater og konklusjon • i en framstilling som er akseptabel i det faglige diskursfellesskapet (diskurs, drøfting, diskusjon; logisk sammenhengende tankeutvikling. Kilde: www.caplex.no) (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 17ff).
Hallo – skal vi bedrive vitenskap? • Vitenskap, et annet ord for å skape viten • Og ja, deres skal skrive en vitenskapelig orientert oppgave (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Hva er så vitenskap? • Undersøkende virksomhet som forbinder • faglige prinsipper (teori og metode) og • spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever • presisjon i begreper • begrunnelse for oppgaveforfatterens ”handlinger” ut fra undersøkelsens formål • eksplisittisering av de viktigste forhåndsantakelser og framgangsmåter • dokumentasjon (Grenness, 2001; Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)
Hvordan skal vi få til det da? • Undersøkelsens oppgavespørsmål (problemformulering): • Hva spør du om? 5) Undersøkelsesmetoden/ framgangsmåten Hvordan spør du? 2) Undersøkelsens faglige formål, ev. bruk: Hvorfor spør du? 4) Undersøkelsens redskaper – teori, begreper, faglige metoder: Hva spør du med? 3) Undersøkelsens empiri, stoff, data, fenomen: Hva spør du på bakgrunn av? (Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 26ff)
Oppgaven som et argument 1) Faglig kontekst for oppgavens argumentasjon (eks. tema, prob.form) 2) Konklusjon (svaret på problemformuleringen) 3) Dokumentasjon av konklusjonen 4) Undersøkelsesmetoden 5) Diskusjon og metodekritikk (Modell inspirert av Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 242)
Oppgavens argumentasjon som dialog • Hva er hovedpåstanden i oppgaven din, det vil si hva ender du opp med å konkludere med? • ”Jeg hevder at…” • Hvor gjelder påstanden din? • ”Jeg avgrenser den til…” • Hvilken dokumentasjon tok du med? • ”Jeg har følgende…” • Hva binder sammen konklusjon og påstand? • ”Det gjør følgende prinsipp…eller metode…” • Men hva med…? • Det kan jeg imøtekomme …for det 1., 2. og 3…” • Men hva hvis? • ”Poenget mitt er gyldig så lenge…” • Finnes det overhodet ingen problemer her? • ”Jeg må innrømme at…” (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap 11, s 245)
Fra tema til problemformulering • En tilnærming: Skriv konklusjonen – still så spørsmålet som konklusjonen svarer på • Skriv i 10 minutter (uten å stoppe!) om det du synes er det mest ”brennende temaet/spørsmålet”. Ev. om hva du i det minste har lyst til å si i løpet av oppgaven, eller om hva du har observert om det du vil undersøke. • Deretter: ”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…” • Så: Hvis du skulle levere om 24 timer – hva tror du at du ville konkludere med? Hva er poenget ditt, har du forklaringer på observasjonene dine, er det mulige sammenhenger mellom observasjonene dine, osv.? • Til slutt: Skriv så spørsmålet som konklusjonen er et svar på Problemformuleringen
Fra tema til problemformulering (2) • Deretter: Fyll ut hele oppgavens pentagon: • Observasjon: Hva har du sett i praksis/litteraturen? • Undring: Hva slags faglig relevant problem er observasjonen din uttrykk for (hvordan kan det ha seg at X?) • Faglig formål med å få undersøkt problemet – i hvilke faglige kontekster vil en ”løsning” på problemet kunne brukes? • Egentlig problemformulering – hvordan kan du forklare, tolke, argumentere for, foreslå, tilrettelegge, sette opp, vurdere, osv. xxx-stoff med yyy-systematikk (teorier og metoder)? • Materiale som skal undersøkes • Begreper, teorier og metoder som eventuelt kan brukes • ”Veien om hva” mot svaret på problemformuleringens spørsmål, mao: Hvordan har du tenkt å gjennomføre undersøkelsen (framgangsmåte) og forklare resultatene ved hjelp av forklaringsmodeller, teorier og faglige metoder? • (Se pentagon i Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 26ff).