Nytt for banker innenfor regnskapsområdet og tilhørende fagområder

1. Nytt for banker innenforregnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2008 Haugesund, 23. september Rica Maritim Hotel Kari Fallmyr

2. Disposisjon • Finansiell informasjon generelt • Offentliggjøring av finansiell informasjon – Pilar 3 • Periodisk regnskapsrapportering – børsnoterte banker • IFRS for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap? • Noen detaljer om regnskap og skatt • NRS Høringsutkast om finansielle instrumenter • Skattelovsforskriften – endringer • Skattemessig sikring • Gruppenedskrivning – næringseiendom • Gavefondet i sparebanker • Diverse – ikke regnskapsfaglig • Store engasjementer – sammenslåing av kunder • Klassifisering likviditetsrisiko • Tiltak for å øke kvalitet og tillit til finansiell rapportering.

3. Offentliggjøring av finansiell informasjon – Pilar 3 Offentliggjøring av fin. informasjonForskrift kapitalkrav Del IX • Banker m/Basel II i 2007 har offentliggjort finansiell informasjon Pilar 3 • Vi tolker det slik at øvrige banker må tilfredsstille informasjonskravet senest ved fremleggelse av årsrapporten for 2008. • Målsetting: Markedsaktørene bedre i stand til å vurdere risikonivå, styring og kontroll med de enkelte risikoer samt bankens kapitalisering. • Finansiell informasjon § 45-1: • Informasjon som anses egnet til å påvirke beslutningen til brukerne Frist: senest 30 dager etter at banken er/burde være klar over forholdet. Kredittilsynet uttaler: informasjon offentliggjøres så snart som mulig og senest i forbindelse med fremleggelse av delårsrapport/årsrapport. • Minimum årlig oppdatering, jfr §§ 45-5 til 46-10. Kredittilsynet ber bankene vurdere å gi deler av info. kvartalsvis. R.skriv 27/20007 • Offentliggjøring på Internett - Kredittilsynet anser informasjonskravet oppfylt hvis opplysningene fremgår av årsrapporten.

4. Offentliggjøring av finansiell informasjon – Pilar 3 • Sparebankforeningen har tatt opp spørsmålet om redusert informasjonsplikt under henv. til forholdsmessighetsprinsippet. • Kredittilsynet mener det ikke er behov for forskriftsendring: • Vesentlighetsprinsippet konkret innhold i § 45-1 ”anses egnet til å påvirke beslutningen til brukere av informasjonen i fm økonomiske forhold...” gir tilstrekkelig grunnlag for at bankene selv kan vurdere detaljeringsgraden. • Brukernes info.behov avgjørende for vesentlighetsvurderingen. • Legger til grunn at ulike brukere har ulike behov og bankens valg av detaljeringsnivå avhenger av hvilke brukerbehov som må betjenes, f.eks kan det tenkes at bankene vurderer at behovene er forskjellig for innskytere, obligasjons- og egenkapitalinvestorer.

5. Offentliggjøring av finansiell informasjon – Pilar 3 Interne retningslinjer og rutiner for å sikre oppfyllelse av informasjonsplikten og kvaliteten på opplysningene (§45-4) Informasjonen skal generelt dekke: • Beregning av kapitaldekning § 45-5 og § 45-6 • Prosess for å vurdere samlet kapitalbehov (ICAAP) § 45-7 • Styring og kontroll av risiko § 45-7 • Opplysning om risikokategorier §§ 46-1 til 46-10 • Generelt om kredittrisiko • Kredittrisiko standardmetoden / IRB-metoden –engasjementskategorier • Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen • Engasjement med renterisiko utenfor handelsporteføljen.

6. Periodisk regnskapsrapportering – børsnoterte banker • Regulering av børsnoterte foretaks regnskapsrapportering flyttet fra børsloven m/forskrifter til verdipapirhandelloven m/forskrifter. • Periodisk informasjonsplikt, endringer i kraft for regnskapsperioder som starter 01.01.08 • Virkeområde: utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel på regulert marked (ikke ABM) • Aksjer og grunnfondsbevis • Obligasjoner • Oslo Børs har kommet til at alle foretak med utstedte børsnoterte obligasjoner bør pålegges å følge regelverket om periodisk rapportering. Dette følger av børsens obligasjonsregler.

7. Periodisk regnskapsrapportering – børsnoterte banker • Utvidede krav knyttet til årsrapport og halvårsrapport: • Halvårsberetning • Opplyse om viktige begivenheter i perioden og regnskapsmessig effekt • Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer i neste regnskapsper. (6 mnd) • Egenkapitalinstr.: beskrive vesentlige transaksjoner med nærstående. • Erklæring fra de personer som er ansvarlige hos utsteder (styrets medlemmer og daglig leder): • Regnskapet er utarbeidet etter gjeldende regnskapsstandarder og gir et rettvisende bilde av den finansielle stilling og resultat • Årsberetning evt. halvårsberetning gir en rettvisende oversikt over utvikling, stilling og resultat sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsforhold banken står overfor. • Begrenset revisjon av halvårsregnskapet, beretningen skal offentliggjøres.

8. IFRS for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap? • Gjeldende regelverk innebærer at børsnoterte foretak som ikke er konsernregnskapspliktig, kan velge mellom IFRS og regnskaps-lovens ordinære regler. • Fin.dep. publiserte 20.12.07 høringsnotat; høringsfrist 18.04.08: Forslag til endringer i RL § 3-9 om IFRS-plikt for børsnoterte foretak som ikke har konsernregnskapsplikt • Med børsnotering menes her både utstedelse av egenkapitalinstrumenter og obligasjoner (unntatt ABM) • FNH og Sparebankforeningen imøtegår forslaget: Mener det anses unødvendig å frata noterte utstedere som ikke utarbeider konsernregnskap, fleksibilitet.

9. NRS Høringsutkast om finansielle instrumenter • Foretak med regnskap etter regnskapslovens ordinære system. Finansielle eiendeler – kategori holde til forfall • Åpner for å klassifisere finansielle anleggsmidler som holde til forfall, vurdert til amortisert kost. Dette forutsetter - evne og vilje til å holde til forfall - fast kontantstrøm i eiertiden og fast forfall (obl. med fast rente) • Jfr uttalelse fra Kredittilsynet: obligasjoner nedskrives ved verdifall • Forslaget er i tråd med løsningen innenfor IFRS • Pr 31.12.07 har ingen børsnoterte banker (IFRS-banker) obligasjoner i kategorien holde til forfall • IFRS: et foretak har ingen positiv intensjon om å holde en investering til forfall, dersom foretaket står klar til å selge eiendelen som reaksjon på endringer i markedsrente, likviditetsbehov… • Bankenes obligasjoner inngår normalt i likviditetsreserven.

10. NRS Høringsutkast om finansielle instrumenter Virkelig verdi-sikring • Renteinstrumenter sikrer fastrente-pengeposter • Sikringsobjekt og sikringsinstrument vurderes til virkelig verdi • Endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risiko resultatføres. • Definerte krav til hver sikringsrelasjon. • Innebærer at fastrenteutlån som er sikret, vurderes til virkelig verdi. • Utlånsforskriften krever vurdering til amortisert kost. • Sikringsreglene vil overstyre de generelle vurderingsregler. • Foreslått ikrafttreden 01.01.09 – tidligere anvendelse anbefales.

11. Skattelovsforskriften - endringer • Skatteregler for tidfesting av renter og tap på utlån: Før endringen: Regnskapsmessig behandling av renter og tap på utlån legges til grunn for den skattemessige behandling. • Skattelovsforskriften § 14-5-41 endret 26.05.08 med virkning f.o.m. inntektsåret 2007: (1) For utlån som skattyter i selskapsregnskapet har øremerket for vurdering til virkelig verdi over resultatet etter internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 « Finansielle instrumenter - innregning og måling », skal fradrag for tap på utlån etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g være basert på vurdering til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode i samsvar med regnskapsreglene. • Utlån (i praksis fastrentelån) som vurderes til virkelig verdi, skal omregnes til amortisert kost som grunnlag for beskatning. • Forskriften skal hindre at anvendelse av utlånsforskriften og IFRS medfører ulike skattem. konsekvenser mht tidfesting av tap utlån.

12. Skattemessig sikring • Ulovfestet sikringsinstitutt • Innebærer at gevinst og tap på sikringsinstrumentet tidfestes integrert med sikringsobjektet med de prinsipper som gjelder for sikringsobjektet. • Tidfesting av gevinst og tap på sikringsobjektet også bestemmende for sikringsinstrumentets beskatningstidspunkt. • Komplisert regelverk for skattemessig sikring • Gir økt usikkerhet og risiko for feil • Ressurskrevende • Behov for klare regler for beskatning av sikringsforretninger basert på regnskapsmessige prinsipper er forsterket.

13. Gruppenedskrivning - næringseiendom ”Utlånstapene vil øke” ”Kraftig vekst i lån til eiendomsselskaper vil gi mange banker høyere utlånstap….” Finansavisen, 10.09.08 Tilsynet kartlagt utlån til eiendomsselskap; uttaler om gruppenedskrivning: • Benytter risikoklassifiseringssystem for beregning av nedskrivning • Gruppenedskrivningene er samlet sett beskjedne, varierer fra 0,07% til 0,83% av brutto utlån mellom bankene. • Ikke nevneverdig økning i gruppenedskrivning siden 31.12.06 • Hendelser - ikke nødvendigvis reflektert i risikoklass.systemet: • Endringer i rentenivå, boligpriser, utleiegrad, arbeidsledighet ikke reflektert pga tidslag mellom når tapshendelser inntreffer og når dette har fått effekt på selve klassifiseringen av kunden. • Kredittilsynet konkluderer: Det er viktig at bankene ikke kun legger sine risikoklassifiserings-systemer til grunn for fastsettelse av størrelsen på gruppenedskrivn.

14. Gavefondet i sparebanker Selskapsrettslig behandling • Inntil 25% av årsoverskuddet (etter fradrag for utbytte av gr.fondsbevis) kan brukes til allmennyttige formål og kan eventuelt avsettes til gavefond. • Forstanderskapet bevilger gaver til definerte formål for hvert år, ”kan ikke gjennom vedtak eller bevilgning forplikte senere forstanderskap til å gi gaver til bestemte formål” (Kommentarutgaven til Sparebankloven). • Forstanderskapet kan i forbindelse med resultatdisponeringen • dele ut gaver av årets overskudd til definerte formål • avsette til gavefond av årets overskudd (anvendelse bestemmes av senere forstanderskap) • disponere fra gavefond til definerte formål. Regnskapsmessig behandling (regnskapslovens ordinære system) • ”Disponering av fond skal føres over resultatregnskapet ….” (veiledning til ORBOF post 9.60 – ikke endelig beskrivelse for IFRS-regnskap)

15. Gavefondet i sparebanker

16. Store engasjementer – sammenslåing av kunder • Forskrift om store engasjementer – del av soliditetsreguleringen. • Samlet engasjement må ikke overstige 25% av ansvarlig kapital. § 3.Motpart        Grensene for høyest samlet engasjement med en enkelt motpart gjelder også for engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske vansker hos den ene sannsynligvis vil medføre betalingsvanskeligheter for den eller de andre. • Tematilsyn næringsengasjement: • Kredittilsynet avdekket mangelfull etterlevelse av forskriften om store engasjementer mht grupping av kunder til en felles motpart • Risikobasert tilsyn, Kredittilsynet har publisert brev til en bank: • Nærmere om § 3 Motpart (grupping) – tolkning av kontrollbegrepet.

17. Store engasjementer – sammenslåing av kunder • Grupping integrert del av kredittvurderingen på grunnlag av • Kontrollerende/bestemmende innflytelse • Eierandel på 50% er tilstrekkelig • Grupping av eierandeler under 50% kan være aktuelt (neg. kontroll) • Felleskontrollert virksomhet, selskapet gruppes begge veier mot engasjementet til begge eiere – 100% av begge (alle) engasjement skal regnes med. • Økonomisk avhengighet • Kunder med forretningsmessig avhengighetsforhold skal gruppes. • For eksempel lån til leverandør av produkter og lån til kunde som kjøper stor andel av omsetningen hos leverandøren • Revisjon av regelverket for store engasjementer pågår i EU • CEBS har foreslått at nåværende bestemmelser i realiteten videreføres, men med noen tillegg og presisering (innskjerping)

18. Klassifisering likviditetsrisiko Kredittilsynet har oppdatert Modul for likviditetsrisiko 21.05.08 • Styring og kontroll • Evaluering av likviditetsrisikonivå, vurdere i hvilken grad banken har finansiert illikvide eiendeler med langsiktige lån. • Indikator 1 (finansiering m/gj.stående løpetid over 1 år ift illikvide eiendeler) • Indikator 2 (finansiering m/gj.stående løpetid over 1 mnd ift illikvide eiendeler) • Indikator 1 og 2 vurderes separat • Nye vurderingskriterier for klassifisering i forhold til referansegruppegjennomsnitt for en gruppe på 14 større banker.

19. Klassifisering likviditetsrisiko

20. Klassifisering likviditetsrisiko Vurderingskriterier for klassifisering: *) Indikator som viser høyest risiko, skal legges til grunn for klassifisering. • Likviditetsstyring – nye internasjonale anbefalinger • Basel-komitéen diskusjonsnotat nye prinsipper for god likv.styring • CEBS fulgt opp med anbefaling.

21. Tiltak for å øke kvalitet og tillit til finansiell rapportering • Erklæring fra styre og adm.dir. – bekrefte riktigheten av regnskapet • Revisjonsutvalg (ikke vedtatt) overvåke foretakets rutiner for finansiell rapportering. • NOU 2008: 16 Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon • Noen av utvalgets kommentarer/forslag: • Generelt utvise en viss tilbakeholdenhet med å foreslå regelverksendringer • Redegjørelse foretaksstyring, børsnot. (regnskapsloven § 3-3b) • Møte mellom styre og revisor (revisorloven § 2-3) • Revisors nummererte brev (revisorloven § 5-4) • Resultatbasert lederlønn og opplysninger om nærstående parter (regnskapslov og –forskrift).