Etikkutvalg for fagskolen

1. Etikkutvalg for fagskolen Bård Inge Thun Nasjonal fagskolekoordinator

2. Norsk skole har tradisjonelt hatt fokus og styrke knyttet til  formidling og vurdering av kunnskap.   • Da nasjonalt planverk for teknisk fagskole ble utarbeidet etter at fagskoleloven kom i 2003, ønsket Nasjonalt utvalg en dreining mot helhetskompetanse. • Kunnskap eller fagkompetanse var fortsatt viktig, men sosial kompetanse, ferdigheter og holdninger skulle også være sentrale elementer i framtidas fagskole.

3. Vurdering av sistnevnte elementer krevde nytt tenkesett og ny praksis med tilhørende lang modningstid i fagskolemiljøene. • Kravene til helhetskompetanse ble ytterligere aktualisert i forbindelse med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. • Helhetskompetanse-elementene er der fortsatt, men går nå inn i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

4. En gjennomgang av forslagene til læringsutbyttebeskrivelser for generell kompetanse viser at kategorien er ganske etikk-tung. • Generell kompetanse og ikke minst etikk bør få en tydelig og sentral plass i yrkesrettet utdanning og reddes fra et liv i dvale-modus.

5. Forslag til et etikkutvalg for fagskolen • Innpassingen av fagskoleutdanning i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og tilhørende innføring av læringsutbyttebeskrivelser, medfører at det blir viktigere å rette fokus mot hvordan man utvikler studentenes kunnskaper og ferdigheter på områder utenom selve faget. I kvalifikasjons-rammeverket kalles dette for generell kompetanse. Generell kompetanse omtales i blant også som nøkkelferdigheter eller “soft skills” og er kvalifikasjoner som verdsettes høyt i arbeidslivet og blir sett på som viktige for å kunne vurdere ansettbarheten hos en søker. • For å utvikle generell kompetanse under studiene, må undervisningsoppleggene i større grad bidra til å utvikle evner til samarbeid, selvrefleksjon, autonomi og problemløsning. Også det etiske aspektet får en tydeligere plass. Kandidaten skal blant annet “ha forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper” og “kunne planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer”.

6. For å ivareta denne dimensjonen av opplæringen, kunne det kanskje være hensiktsmessig på nasjonalt nivå å utvikle mandat for et etikkutvalg for fagskolen med tanke på å få etablert et slikt utvalg. • Mandatet kunne blant annet bestå av: • Utarbeide kjennetegn for generell kompetanse. • Beskrive hvordan det kan integreres i modulene. • Hvordan få til en etterutdanning på området. • Hvert år ha en gjennomgang av generell kompetanse og fornye / forbedre denne kompetansen. • Holde seg à jour med utviklingen av generell kompetanse i arbeidslivet.

7. Et etikkutvalg kan være sammensatt av for eksempel representanter fra partene i arbeidslivet og bransjene, men representanter for de som jobber i skolen og studentene bør også ha en naturlig plass her. • Aktuelle problemstillinger for utvalget kan, foruten ærlighet og redelighet, være punktlighet, transparens og etterprøvbarhet av eget arbeid, etiske forhold knyttet til HMS og IKT, men også flerkulturelle utfordringer.