1 / 20

Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?

Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?. Terje P. Hagen Universitetet i Oslo. 1) Bakgrunn. To endringar i finansieringssystemet frå 2012 Betaling for pasienter som er klare for utskriving – kr 4000 per dag Erstattar ordning med 7/10 karensdagar og lokale prisar

ramya
Download Presentation

Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Samhandlingsreformen: Kva skjedde første året? Terje P. Hagen Universitetet i Oslo

  2. 1) Bakgrunn • To endringar i finansieringssystemet frå 2012 • Betaling for pasienter som er klare for utskriving – kr 4000 per dag • Erstattar ordning med 7/10 karensdagar og lokale prisar • Kommunal medfinansiering av pasientar i medisinske DRG-ar • 20% av DRG-pris • Avgrensingar: Maksimum 30 000 kr per pasient • Mål: Dempe veksten i bruk av sjukehus

  3. Måla med denne presentasjonen • Beskrive kva som har skjedd • Endring i talet på utskrivingsklare pasientar • Endring i etterspørselen etter somatiske spesialisthelsetenester • Analysere om det er forskjeller mellom kommunane • Kva for type kommunar har redusert talet på utskrivingsklare pasienter minst/mest? • Kva for type kommunar har eventuelt redusert etterspørselen etter somatiske sjukehustenester?

  4. Innleggingar ved somatiske sjukehus

  5. 2) Utskrivningsklare pasientar • Variablar som forklarer variasjon mellom kommunane i talet på dager etter UK-melding i 2011 • Svake effektar av demografiske variablar • Svake effektar av antall tilsette i pleie og omsorgstenestene • Om kommunen var vertskommune for sjukehus eller ikkje • Dekningsgraden i sjukeheimane • Legedekninga i sjukeheimane

  6. Endring i utskrivingsklare pasienter, 2011-2012

  7. Om lag like stor reduksjon i talet på dagar etter UK-melding mellom kommunar med og utan sjukehus • Svake effektar av demografi • Den største reduksjonen i talet på dagar etter UK-melding frå 2011 til 2012 finn vi kommunar med • Høg sjukeheimsdekning • Høg legedekning i sjukeheimane

  8. 3) Kommunal medfinansiering • Kan færre liggedøgn for utskrivningsklare pasientarvere årsaka til fleireinnleggingar? • Færre UK-liggedøgn gir kortare liggetider • Kortare liggetider gir ledige sengar • Ledige sengar gir fleireinnleggingar når det er ventetid til behandling

  9. Innleggingar ved somatiske sjukehus

  10. Auke i innleggingar • Kommunar med den største reduksjonen i liggedagar etter UK-melding, har også den største auken i innleggingar • Årsaker: • Betre tilbud til dei som står på venteliste? • Fleirereinnleggingar?

  11. 4) Effektar på medisinske DRG-ar • Kommunal medfinansiering gjeld berre for medisinske DRG-ar • Ingen grunn til å vente store endringer i totaltala, men kanskje finn vi reduksjon i talet på innleggingar for medisinske DRG-ar?

  12. Føranalyse: Potensialet for kommunal førebygging Utgiftsandelar Hoveddiagnosegruppe

  13. De viktigste gruppene der kommunane kan hindre innlegging • Rehabilitering • Lungebetennelse • Hjertesvikt • KOLS • Palliativ behandling

  14. Innleggingar per 1000 innb, lungebetennelse (vegde gjennomsnitt)

  15. Variasjonar i innleggingarfor lungebetennelse (2011) • Demografi • Andel 80 år og eldre (andel 80år og eldre som bor åleine) • Dekningsgradar i pleie og omsorgstenestene • Andel som får heimesjukepleie • Evt. antall årsverk i pleie og omsorgstenestene • Endring i innleggingar frå 2011-2012 • Ingen klare samanhengar med kommunekjennetegn

  16. 5) Oppsummering og konklusjonar • Ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar har • redusert talet på utskrivingsklarte pasientar sterkt • redusert liggetidene, auka kapasiteten • Auka kapasitet har (truleg) resultert i fleire behandla pasientar (inneliggande) • Effekten av kommunal medfinansiering har så langt voresvakare, men har kanskje hatt effekt på enkelte medisinske diagnosar

  17. ”Takehome” message • Ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar har i 2012 ”dominert” ordninga med kommunal medfinansiering

  18. Kva vil skje framover? • Vil kommunane bli meir kritiske til kvapasientardei ”tar heim”? • Vi vi sjå klarareeffektar av kommunal medfinansiering eller krev ordninga betre innretting, t.d. mot rehabilitering og andre utvalde diagnosar, for å gi resultat?

  19. Vidare forsking • Har reduserte liggetider gitt oss ein ”uplanlagt” effektivitetsgevinst i sjukehusa slik at fleire får behandling? • Aukartalet på reinnleggingar eller klarer kommunane å ta vare på deiraskareutskrivnepaientane på ein god måte? • Har terskelen for å kome inn på sjukeheim eller få heimesjukepleie for andre pasientar blitt høgare?

More Related