Helsefremmende arbeid – vårt største helsepotensial

1. Helsefremmende arbeid – vårt største helsepotensial Roar Blom, leder Folkehelse Arbeidsgiverkonferanse KS Nordland, Bodø 7. Sept.2011

2. Hvilken visjon - hvilket hovedmål styrer norsk helsedebatt og norsk helsepolitikk?

3. Er det: • Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig ? • Et sunnere, friskere folk ?

5. Livsstilsvalg er viktige for vår helse • Forekomsten av livsstils-relatert sykdom har vært økende • Diabetes type 2 • Hjerte-/karsykdom • Overvekt • Kreft • Muskel-/skjelettsykdom • Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder (The European Health Report 2005)

6. Mer og bedre fysisk aktivitet • Mindre røyking • Mindre og kontrollert alkoholbruk • Sunnere kost

8. Gordon Campbells politiske bevissthet: • I trontalen febr. 2005:……there is no place better on Earth to lead a healthy lifestyle than in British Columbia. • Hans andre av fem hovedmål for regjeringens arbeid i den kommende fireårs-perioden: BC skal lede an i Nord-Amerika innenfor arbeidet med sunn livsstil og bedre fysisk form

9. Noen eksempler: • - Fra 1981 til 2001 redusert inaktiviteten fra 79% til 47% - BC 39% • Fra 1985 til 2005 redusert røykeandel fra 35% til 20% - BC 15% • Fedmeproblemet har økt, men betydelig mindre enn i USA • Gjennomsnittlig levealder litt over Norge (82 og 78 år) • BC 80,6 år mot landsgjennomsnitt på 79,7 år • BC 5,1% diabetes mot landsgjennomsnitt 6,0 – 6,2% (p.g.a mindre fedmeandel) • BC 42% overvektige mot nasjonalt 48%.

11. KONKRETE MÅL • 20% økning av andelen som er fysisk aktive/moderat fysisk aktive (fra 58 – 69%) • 20% øk. av andelen som inntar daglig anbefalt mengde frukt/gr.saker (40 – 48%) • 20% reduksjon i andelen av kal. Som kommer fra ”junkfood” ( fra 25- 20%) • 20% reduksjon i andelen overvektige (fra 31 – 25%) • 20% red. i andelen fete (fra 12 – 9%) • 10% red. i andelen røykere (fra 16 – 14,4%)

12. Tilbake til vårt hovedmål: • Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig ? • Et sunnere, friskere folk ?

13. Minst 40% av sykdomsbyrden vi påføres gjennom de kroniske, ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom bedre kontroll med nevnte livsstilsfaktorer

14. Enorme økonomiske samfunnskostnader / inntjeningspotensialer • KOSTNADER(for Nordlandssamfunnet): • Fysisk inakt: 165 mill. (60 mill. i direkte helseutg., 105 mill. i indirekte utg.) • Fedme : 220 mill. (110 mill.direkte helseutg., 110 mill i indirekte utg.) • Røyking : 752 mill. (150 mill. direkte helseutg., 602 mill i indirekte utg.) • Samlet kostnader for disse tre risikofaktorer i Nordland: 1137 mill. kr. • 5 %-poeng reduksjon i forekomsten:160 mill. årlig besparelse

15. Nordland fylkesting: Et paradigmeskifte nødvendig I helseforståelse i helsefokus og i helsearbeid

16. Vi er godt i gang: • God politisk forankring • Handlingsplan folkehelsearbeid 2008 – 2011, fylkesplan • 11 fagstillinger • Ca. 20 mill. kr. nettobudsjett • Styrket organisering – ny avd. Folkehelse, ung, tannhelse • Samarbeidsavtaler med 36 kommuner og mange regionale aktører (ikke minst Helse Nord RHF) • Folkehelsealliansen Nordland • En rekke utviklingsprosjekt, bl.a: -kommunale frisklivssentraler - Kommunal ernæringspolitikk - Helsefremmende skoler og – arbeidsplasser - Trafikksikker og aktiv skoleveg

17. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (Folkehelseloven – Ot.prp.nr.73 (2008-2009)) • Fylkeskommunen skal fremme folkehelse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller (§1) • Fylkesk. skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkesk. er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting (§3, 1.ledd) • Fylkesk.skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkeh.arbeid (§3, 2.ledd) • Fylkesk. skal ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne (§4, 1.ledd)

18. Samhandlingsreformen: • En helsetjenestereform • I henhold til 10-90 regelen arbeides det da med en reform konsentrert til de 10% av helseproduksjonen som helsetjenesten står for • Skal kommunene motiveres til å forebygge mer med ønske om mindre sykdom og behandling som resultat, kan ikke dette skje uten at det store potensialet aktiviseres? • Og potensialet (de 90%) ligger i det tverrsektorielle samfunn som former tilbud og livsstil.

19. Fastlegene er viktig, men det er ikke mangel på leger som gjør oss syke?

20. Ny Folkehelselov lagt fram for Stortinget (08.04.11): • En felles lov for alle tre forvaltningsnivå • Folkehelsearbeid skal integreres i alle samfunnssektorer – dvs at hele kommunen skal nå stå bak arbeidet (ikke bare komm. helsesektor (Kommunehelseloven). Likeledes for stat og f. komm. • Større krav til oversikt over utvikling i helsestatus og helsedeterminanter – også for kommuner og f.kommuner

21. The Ecological Approach • En integrert, tverrsektoriell og omfattende tilnœrming • Et komplementœrt sett av handlinger og tilbud • Fokus på individnivå, gruppenivå, institusjonsnivå, samfunnsforhold og politiske virkemidler

22. Et moderne folkehelsearbeid må baseres på: • Mindre bruk av pekefinger ! • Et større og sterkere kollektivt samfunnsansvar !

23. Helse skapes der folk lever De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i dagliglivet

24. Lokal Mobilisering –en forutsetning for suksess • Lokalnivået den viktigste arena i det helsefremmende arbeid • Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må i større grad flyttes fra nasjonalt nivå og regionsnivå til kommuner og lokalsamfunn • Kommunal deltakelse og tverrsektorielt samarbeid en forutsetning for å sikre levedyktige og lokalt tilpassede programmer. • Lokalt engasjement også en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter

25. The basic shift • Mer ansvarliggjøring av regionale og lokale ledd (lokal mobilisering)

26. National budget (2008), Public Health • National Institute Public Health………………………851 mill. Nkr. • Statens strålevern (Radiation Protection)…………..102 mill. Nkr. • Governmental work with alc./drugs………………….145 mill. Nkr. • Different topics, mostly at national level…………….217 mill. Nkr. • Support to the local level……………………………….42 mill. Nkr. ___________ • Total 1 357 mill. Nkr.

27. Et stort politisk dilemma – Norge anno 2009: • De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med!

28. Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor Utvikling Organiserte Egenorganiserte

29. Hvor mye aktivitet skal til? 60 min daglig- høyere intensitet 30 min daglig- moderat intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Helsegevinst Middels Høy Lav

30. Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor • Anlegg • Drifts støtte • Samarb.prosjekt Organiserte Egenorganiserte

31. Kan du tenke deg å drive med fysisk aktivitet mer enn hva du gjør i dag?

32. Hva må til for at du personlig skal bli mer fysisk aktiv? • 38 % Mer tilgjengelig tid • 12 % Bedre helse • 4 % Bedre aktivitetstilbud innendørs under ledelse av instruktør • 2 % Bedre aktivitetstilbud utendørs under ledelse av instruktør • 2 % Bedre tilbud om uorganisert fysisk aktivitet utendørs • 2 % Bedre/flere turveier osv. i nærmiljøet • 1 % Flere idrettsanlegg • 1 % Billigere tilbud • 1 % Mer kunnskap om hvordan/hvorfor drive fysisk aktivitet • 14 % Vet ikke

34. Barn og unge bruker stadig mer tid til stillesittende aktivitet (Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005, HEMIL-rapport 3/2009)

35. Myten om spreke nordmenn står for fall Kilde: Eurostat, Time Use Surveys

37. Økt levealder er ikke alt • 23% - ca. 700.000 – i yrkesaktiv alder (16-66 år) er borte fra jobb / står utenfor arbeidslivet. Det store flertall av helsemessige årsaker. • Andelen uføretrygdede øker jevnt

39. Recreation as a Human right

46. Kommunal planlegging Ny plan- og bygningslov slår fast at folkehelse skal integreres i kommunal planlegging og tilrettelegging for fysisk aktivitet er et sentralt tema foto: Birgitte Simensen Berg

47. Noen viktige forutsetninger for å lykkes i vårt helsefr. og forebyggende arbeid • Kommunal mobilisering – pol. forståelse, kunnskap, ressurser. • Dokumentasjon, forskning, overvåkning • Styrket organisering og alliansebygging (hvem skal balansere legeforeningen, helseforetakene, legemiddelind. og pasientforeningene?) • Virkemiddelbruk bedre tilpasset de sosiale helseforskjeller