Tvang i velferdssektoren - Underliggende hensyn og verdikonflikter

1. Tvang i velferdssektoren- Underliggende hensyn og verdikonflikter Foredrag på Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 19. nov. 2008 Førsteamanuensis dr. jur. Karl Harald Søvig

2. Alt henger sammen med alt MATERIELLE REGLER PROSESSUELLE REGLER (saksbehandlingen) PERSONELLE REGLER (hvem fatter vedtak) • RESSURSMESSIGE FORHOLD • Personell • Økonomi • Øvrige rammebetingelser (også på regelsiden)

3. Kort om tvangsbegrepet (og velferdssektorbegrepet) • Skillet mellom opplevd tvang (hvordan borgeren opplever situasjonen) og juridisk tvang (hvordan lovverket definerer situasjonen) • I et rettssikkerhetsperspektiv er det mest problematiske situasjoner som i lovverket er definert som et frivillig tiltak (og dermed normalt få rettssikkerhetsgarantier), men som av borgeren oppleves som et tvangstiltak • Vil i dette foredraget fokusere på bestemmelser som i lovverket er definert som tvangsbestemmelser • Tvang kan defineres på mange måter. Ytterpunktene: • Fravær av samtykke • Pasienten motsetter seg tiltaket • Kan dels være lovregulert, eks. sotjl. § 4A-2 eller pasrl. § 4A-2 • Egen kategori er ”avtalt tvang”/odysseisk tvang (etter Homer, Odysseen, 12. sang). Kommer ikke inn på denne tvangstypen her • Phvl. § 2-2, bvl. § 4-26(2) og sotjl. § 6-3 • Velferdssektoren • Stort sett enkelt å avgrense i denne sammenhengen, vil avgrense mot tvangsbestemmelser i grenselandet mot strafferett (generelt utviklingstrekk er at behandlingstankegangen i stadig større utstrekning trekkes inn i kriminalomsorgen, jf. fra senere tid nye regler om narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e)

4. Tvangen og dens begrunnelser • Retten til å bestemme over eget liv (autonomi) og ta konsekvenser av egne valg • Særlig om grupper med redusert selvbestemmelsesevne (alvorlige psykiske problemer, rusmiddelavhengighet, ung alder) • Hindre (helse)skade • På andre individer (fremmedfare) • På vedkommende selv (egenfare) • Innvendinger mot tvangsregler • Ideologiske, f. eks.: • Psykiatriske pasienter bør rettslig behandles på linje med somatiske pasienter • Pragmatiske, f. eks. • Tvangsbruk oppnår ikke den ønskete effekten, ev. at tvangsbruk er kontra-effektivt • Samfunnsmessige/etiske krav til tvangsregler • Tvang er et onde som skal brukes i minst mulig utstrekning • Rett eller også plikt til tvangsbruk? • Sett fra medborgernes synspunkt • Sett fra den tvungnes synspunkt • Sett fra pårørendes synspunkt

5. Grovklassifikasjon av tvangsregler • Tvangsinnleggelsesregler (sentrale er her inntak på institusjon). • Egenfare: phvl. § 3-3(1) nr. 1 a og b (første alt.), sotjl. § 6-2, bvl. § 4-24 (delvis) og pasrl. § 4A-4(2) • Fremmedfare: phvl. § 3-3(1) nr. 1 b (annet alt.), sotjl. § 6-2a, bvl. § 4-24 (delvis) og smvl. § 5-3 • Fellestrekk: redusert selvbestemmelsesevne (unntak smvl.) • Tvangsbruksregler (noen forutsetter forutgående tvangsinnleggelse, mens andre kan skje uavhengig av dette) • Egenfare: pasrl. kap. 4A, phvl. kap. 4 (delvis), hpl. § 7 (delvis) sotjl. § 4A-5(3)a (delvis) og § 4A-5(3)b/c og ulovfestete prinsipper bygget på nødrett (eller rettere såkalt ”negotorium gestio), kan ev. være forskriftsregulert • Fremmedfare: phvl. kap. 4 (delvis), hpl. § 7 (delvis), sotjl. § 4A-5(3)a (delvis) og ulovfestete prinsipper bygger på nødverge, kan ev. være forskriftsregulert • Tvang overfor foreldre, ulike tiltak i bvl. kap. 4 • Er særpreget av tre-partskonstellasjoner og måten tvangen utøves på, og bør derfor regnes som en egen kategori (selv om fellestrekk med foregående mht fremmedfare) • Tvang overfor barn (i form av at foreldrene bestemmer i kraft av foreldreansvaret) • Også egen kategori, som ikke vil bli berørt her

6. Autonomi/selvbestemmelse/integritet • Selvbestemmelse/autonomi; synonymer • Selvbestemmelsesrett contra selvbestemmelsesevne • Særlig om borgere med redusert selvbestemmelsesevne (eks. psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet) • ”Autonomireparasjon”? • Integritet/verdighet • Tilkommer alle uavhengig av ev. selvbestemmelsesevne • I motsetning til selvbestemmelsesretten kan integritet/verdighet ses på som en absolutt størrelse som samfunnet ikke kan gripe inn i • Ulike former for inngrep i selvbestemmelsesretten • Bevegelsesfriheten • Ulike grader av inngrep; eks. innleggelse i lukket avdeling, skjerming mm • Retten til å bestemme over sin egen medisinske behandling • Tvangsmedisinering; et av velferdsstatens mest drastiske virkemidler • Kommunikasjonsfriheten • Begrensninger i telefonbruk etc • Tvangstiltak overfor foreldre etter barnevernloven (en egen kategori, selv om fellestrekk med foregående). • To hovedaspekt • Fratakelse av den faktiske omsorgen • Fratakelse av den rettslige beslutningskompetansen

7. Forsøk på en figur • Enkeltelementer under selvbestemmelsesretten (ikke uttømmende) • Bevegelsesfrihet • Retten til å velge medisinsk behandling • Retten til å kommunisere med andre • Selvbestemmelsesretten er på alle vis en relativ og fragmentarisk størrelse, hvilket bl.a. viser seg ved • Manglende selvbestemmelsesevne må vurderes konkret for ulike former for tiltak • Vurdering av selvbestemmelsesevne må gjøres løpende

8. Egenfare – ulike inndelinger Rehabilitering (f. eks. phvl. § 3-3(1) nr. 3 a alt. 1, sotjl. 4A-5(3)c Fungeringsnivå på avgjørelsestidspunktet Stabilisering (f. eks. sotjl. § 6-2) Avverging av akutt fare for liv eller alvorlig helseskade (f. eks. phvl. § 3-3(1) nr. 3 b, sotjl. § 4A-5(3)a og hpl. § 7) Tid

9. Egenfare – et særtilfelle Fungeringsnivå på avgjørelsestidspunktet Forutsetter i praksis en forutgående innleggelse Avverging av forventet fremtidig alvorlig forverring (skoleeks. phvl. § 3-3(1) nr. 3 a, annet alt.) Tid

10. Innslagstidspunkt og etiske konflikter Jo tidligere inngrep settes inn, jo større er mulighetene for å unngå ønsket effekt Sannsynlig prognose uten bruk av tvangstiltak Funksjonsnivå Mulig prognose (som viste seg å slå til) Jo senere et inngrep settes inn, jo sikrere vil en være på at faren vil realisere seg Tid

11. Tvangsreglenes fremtidsperspektiv Sannsynlighet Mulige konsekvenser Handlingsalternativ Negativ helsekonsekvens Innleggelse Kontrollør Ikke-neg helsekons Bør unngås Beslutningstaker Negativ helsekons Ikke-innleggelse Ikke-neg helsekonsekvens

12. Avveiningen • RETTEN TIL Å TREFFE EGNE VALG • Foreligger det svikt i selvbestemmelsesevnen og i så fall: er den omfattende eller langvarig? • NB: Ikke alle tvangsregler fordrer redusert selvbestemmelsesevne • Hva slags type inngrep står en overfor (bevegelsesfrihet, retten til å velge medisinsk behandling etc.), varigheten av tiltaket etc.? • HINDRE NEGATIVE KONSEKVENSER FOR LIV, HELSE ELLER EIENDOM • Hvor alvorlig er faren (størst grunn til inngrep hvor fare for liv)? • Hvem rammer faren; vedkommende selv eller andre? • Hvor sannsynlig er den negative helsekonsekvensen? • Kan den avverges på annen måte?

13. Takk for oppmerksomheten! • Utvalg av aktuell litteratur • Bjørn Henning Østenstad, Grunnverdiar og grunnomgrep i debatten om bruk av tvang mot utviklingshemma og demente, Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter 2006 s. 343-361 • Asbjørn Kjønstad/Aslak Syse, Velferdsrett I (Oslo. Gyldendal 4. utg. 2008) kap. 10 • Karl Harald Søvig, Tvang overfor rusmiddelavhengige (Bergen. Fagbokforlaget 2007) kap. 4

14. Lover med forkortelser • Bvl. = barnevernloven • Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 • Hpl. = helsepersonelloven • Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64 • Pasrl. = pasientrettighetsloven • Lov om pasientrettigheter av 2, juli 1999 nr. 63 • Phvl. = psykisk helsevernloven • Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 • Smvl. = smittevernloven • Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. aug. 1994 nr. 55 • Sotjl. = sosialtjenesteloven • Lov om sosiale tjenester av 13. des. 1991 nr. 81