Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

1. IntroduksjonsforelesningØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 16. august 2012

2. Hva er samfunnsøkonomi? • Studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar • individer, bedrifter, staten, andre • Forklare hvorfor • Økonomiske teorier – en teori er en forenklet beskrivelse av virkeligheten. • Hvis inntekten til husholdningene øker, går mesteparten til økt forbruk, og noe til økt sparing • Teorier testes mot data, og kvantifiseres • Øker forbruket ? Hvor mye? • Har type inntekt betydning (arbeid, aksjer, osv) ?

3. Tradisjonell antakelse – economic man • Fullkommen rasjonell aktør. • Har veldefinerte mål, og treffer de beslutninger som er best i forhold til målene. • Atferd kan beskrives som matematisk problem, maksimere nytte gitt noen begrensninger •  Vitenskapsteoretisk motivasjon: • bør starte med å anta at aktøren har mål/ønsker, og forsøker å realisere disse målene. • Hva skal man ellers anta? • Likevel nok av komplikasjoner • Mangelfull informasjon og koordineringsproblemer • Agentproblemer – f.eks. hvordan få de ansatte til å jobbe effektivt

4. Stadig flere økonomer åpne for atferdsøkonomi • Grundig dokumentasjon av begrensninger på vår rasjonalitet • Svakhet i håndtering av risiko – skiller for lite mellom liten og meget liten sannsynlighet • Påvirkes for mye av synlige tilfeller • ”framing” • Viljesvakhet • Fellestrekk økonomer: Atferd forklares med: • Hvilke alternativer aktørene står overfor, • Hvilken informasjon aktørene har • Hvilke insentiver/målsettinger de har

5. Mikroøkonomi og makroøkonomi • Mikroøkonomi – den delen av faget der vi ser på de beslutninger som enkeltindivider og bedrifter tar, og hvilke konsekvenser disse beslutningene har • Makro – der vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente, handelsbalanse, inflasjon. • Ikke noe skarpt skille. • Makroøkonomi bygger på mikroøkonomi.

6. Høy arbeidsledighet i Europa

7. Noen land låner til høye renter

8. Hvordan kunne det gå så galt? • Gode tider før finans- og gjeldskrisen • Produksjon og forbruk steg • Arbeidsledigheten falt • Lett og billig å låne (lave renter) • Mange lånte for mye • Den greske stat, boliglån i Irland og Spania, ..... • Alt så mye bedre ut • Men – gjelden ble for stor => forbruk ned • Boligpriser falt • Finanskrisen forsterket nedgangen • Produksjon og forbruk falt, arbeidsledigheten steg

11. Boligboblen sprakk i noen land

12. Men hvorfor er det noen euroland som særlig rammes?

16. Lånebehov i 2012: Gjeld som forfaller i grønt, underskudd i blått

17. To likevekter • God likevekt • Markedet forventer at gjelden blir betalt • Renten blir lav, og gjelden kan betales • Dårlig likevekt (likviditetskrise) • Markedet forventer at gjelden ikke kan betales • Renten blir så høy at gjelden ikke kan betales • Selvoppfyllende forventninger kan forårsake en likviditetskrise => enorme kostnader • Sentralbanken kan kjøpe offentlig gjeld, slik at den dårlige likevekten kan unngås • Den europeiske sentralbanken må bidra til at Italia og Spania låner til lav rente