Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga

1. Ny rammeplan for barnehagen.Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga

2. Verdifaget KRL • Overordna dokument for verdigrunnlaget: -Barnehagelova av 17. Juni 2005 nr. 64 -Internasjonale konvensjonar, m.a. FN sin barnekonvensjon • Overordna prinsipp: Barnet sitt beste • Innhaldet skal byggje på : -heilskapleg læringssyn der omsorg, leik og læring er sentral delar -eit læringsmiljø der språkleg og sosial kompetanse og sju fagområde er viktige

3. Barnehagens samfunnsmandat • ”Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en tidleg forebygging av diskriminering og mobbing.” (s. 5) • Bør takast opp i etikkundervisninga • Gode religiøse eksempelforteljingar som kan nyttast

4. Barnehagens formål • ”gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier” (s. 5) • Kristne grunnverdier definert som: ”medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet.” (s. 6) • Barnehagen skal lære barna om tro og verdier.

5. Ulike rettar ”...foreldrenes rett til å oppdra barn i henhold til sin religion eller sitt livssyn og barns rett til å bli kjent med det samfunnet de vokser opp i ” ”...barn skal ikke bli utfordret til å ta standpunkt til religiøse oppfatninger eller retninger. Barnehagen må påse at barna ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.” (s. 6) Spenninga mellom desse rettane må takast opp i undervisninga

6. Framtidsperspektiv • Barnehagen vil i tida framover: -få auka talet med born frå 0-3 år -la barn få seie i meininga si og medverke på ulike måtar i barnehagen -oppdra barna til å ta vare på si eiga helse og ha forståing for berekraftig utvikling -passe på at likestilling mellom kjønna gjenspeglar seg i pedagogikken i barnehagen

7. Konsekvensar for undervisninga i KRL • Må leggje enda større vekt på etikken. Barnehagepedagogane skal leie arbeidet med barna i ei fase i livet då m.a.grunnlaget for tillit og mistillit blir skapt. • Gode etiske modellar finst t.d. i nærleiksetikken til Knut Løgestrup og Emmanuel Levinas med omgrep som ”å halde livet til den andre i hendene sine” og ”Den Andre sitt Ansikt.”

8. Respekt for barnet • Vi må også i etikkundervisninga understreke ansvaret dei vaksne har, både det å kunne møte barnet på ein rett måte, og det å vere gode rollemodellar. • Etikkboka er god, men kan bli supplert gjennom gode artiklar. • Imitasjon er viktig i gruppa med småbarn. Kan vi fortelje forteljingar frå kulturarven som barna kan imitere og gjenkjenne? Avhengig av foreldre- samansetjinga kva forteljingar som blir godtekne.

9. Spenningar med dei nye fagområda • Ikkje alle foreldre er like samde om kor stor medbestemming eit barn bør ha. • Ikkje alle religiøse retningar ser på likestilling som eit ideal, kan dette bli eit spenningsfelt? • Ulike oppfatningar av røyndomen fører også med seg ulike syn på kva berekraftig utvikling er. Her treng ein ikkje om å presse på ungane eit bestemt syn, men fortelje om ulike oppfatningar alt etter kva religionar og kulturar som er representert.

10. Helse og økologi • Mennesket si særstilling i skaparverket (humanisme og kr.dom, islam og jødedom) • Einsarta barnehage: Fortelje om”Skapinga” gjennom biletkunst, foto, musikk og kristen forteljartradisjon. (Nokre av perlene i verdslitteraturen). • Mennesket må gjerast ansvarleg.(Sjå s. 22 under Natur, miljø og teknikk)

11. Barns spørsmål • ”Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk.” • ”Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden.” (s. 8) • Dette gjeld også religiøse spørsmål. Studentane må gjennom undervisninga bli dyktiggjort til å møte desse utfordringane.

12. Etikk, religion og filosofi • Etikken blir prioritert i barnehagen • Rekkefølgja er annleis enn i skulen (filosofi og etikk), men etikken er også svært viktig på 1. – 4. årssteg.

13. Filosofi • ”Bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn” (s. 23) • Filosofi: Filosofiske leikar kan knyttast opp mot språk som reiskap for logisk tenking, og mot ordning, klassifisering, sortering og samanlikning. • Filosofi kan også vere filosofiske samtalar som ein knyttar opp mot etikk og religion gjennom undring. I filosofiske samtalar skal borna prøve å grunngi det dei seier

14. Kunst, kultur og kreativitet • ”Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iakkta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk” (s. 21) • Ulike estetiske uttrykk bør knyttast til dei ulike religionane. Ein bør også finne høveleg litteratur på dette. Felleslitteratur med forming? • Ansvar for formidling av samisk kultur.

15. Dokumentasjon • Lærande organisasjonar • Kritisk og reflekterende praksis • ”Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.” • ”Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer.” (s. 27) • Kor mykje trening skal vi gi studentane på dette området?