11 Eg i arbeidslivet

1. 11 Eg i arbeidslivet

2. Arbeidsmarknaden • Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. • Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. • Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal. • Flest folk arbeider i serviceyrke.

3. Rettar • Arbeidskontrakt. • Lønn under sjukdom. • Fødselspermisjon. . • Vern mot usakleg oppseiing.

4. Plikter • Det blir venta av deg at du gjer ditt beste, og at arbeidet blir best mogleg utført. • Du skal vere lojal mot arbeidsplassen, kollegaene og arbeidsgivaren. • Sjefen ventar høg arbeidsmoral, til dømes at ein ikkje skulkar, og at ein møter presis.

5. Arbeidsmiljø • Ansvaret for eit godt arbeidsmiljø ligg både hos leiinga og hos tilsette. • Fysiske forhold: arbeidsrommet, luft- og lysforhold, høve til pausar osv. • Psykososiale forhold: trivsel hos tilsette og leiing. • Alle menneske skal etter lova behandlast likt i arbeidslivet.

6. Arbeidsmiljølova • Skal gi tryggleik mot fysiske og psykiske skadar på arbeidsplassen. • Regulerer arbeidstid og pausar og set grenser for bruk av overtid. • Det skal vere eit verneombod på arbeidsplassen. Verneombodet skal vere talerør for dei tilsette i saker som gjeld arbeidsmiljøet.

7. Arbeidsmiljølova • Dersom arbeidsplassen har meir enn 50 tilsette, skal det setjast ned eit eige arbeidsmiljøutval med representantar frå dei tilsette og frå leiinga.

8. Å vere fagorganisert • Fagforeining: • - Ein organisasjon for arbeidstakarar innanfor same yrkesgruppe. • - Har som mål å ta seg av interessene til yrkesgruppa, å passe på at ingen blir utnytta, og å arbeide for ein jamn lønnsvekst for medlemmene sine.

9. Å vere fagorganisert • Medlemmene betaler ein fagforeinings- kontingent. • Det er yrket eller utdanninga som avgjer kva for ei fagforeining du kan melde deg inn i. • Det er organisasjonsfridom, og arbeidsgivaren skal leggje til rette for fagforeiningsarbeid.

10. Kva avgjer lønna?

11. Kva avgjer lønna? • Situasjonen i arbeidsmarknaden • Utdanning • Yrkeserfaring • Bransje • Stilling • Økonomien i bedrifta • Kjønn

12. Kva avgjer lønna? • Ofte forhandlingar direkte mellom arbeidstakar og arbeidsgivar. • Tariffoppgjer: for dei fleste arbeidstakarar er lønn eit forhandlingsspørsmål mellom partane i arbeidslivet.

13. Likestilling og diskriminering i arbeidslivet • Menn tener i gjennomsnitt meir enn kvinner. • Tradisjonelle kvinneyrke gir lågare lønn enn tradisjonelle mannsyrke. • Omfattar også ulik behandling ut frå etnisitet, religion og livssyn, politisk syn, seksuell legning, funksjonsevne og alder.

14. Svart arbeid • Arbeid som ikkje er registrert nokon stad, og som er ulovleg. • Den som arbeider svart, betaler ikkje skatt og yter derfor ikkje noko til velferdssamfunnet. • Den som arbeider svart, har ingen rett til feriepengar, sjukepengar eller økonomisk stønad ved arbeidsløyse.

15. Svart arbeid • Somme arbeider både uregistrert og registrert. Handverkarar kan for eksempel ha ein lovleg jobb på dagtid og ta uregistrerte oppdrag på fritida. • Da forverrar dei situasjonen for si eiga yrkesgruppe, fordi prisane blir pressa ned.

16. Årsaker til arbeidsløyse • Konjunkturarbeidsløyse: • Svingingar i økonomien mellom oppgangs- og nedgangstider fører til arbeidsløyse i periodar

17. Årsaker til arbeidsløyse • Strukturarbeidsløyse: • Dei arbeidssøkjande har til dømes ikkje dei rette kvalifikasjonane, eller jobbane finst ein annan stad i landet enn dei arbeidssøkjande. Etterspurnaden etter arbeidskraft har ein annan struktur enn tilbodet til den arbeidsledige gruppa.

18. Årsaker til arbeidsløyse • Friksjonsarbeidsløyse: • Oppstår i periodane mellom faste jobbar, vikariat eller engasjement. Det er «friksjon» i arbeidsmarknaden fordi det tek tid å finne den rette jobben til kvar einskild.

19. Offentlege tiltak mot arbeidsløyse • Kortare arbeidsmarknadsretta kurs eller meir langvarige omskoleringar. • Å setje ned skattar og avgifter til næringslivet. • Offentlege låneordningar. • Direkte hjelp til bedrifter i krise.

20. Offentlege tiltak mot arbeidsløyse • Støtte til etablering av nye bedrifter, for eksempel gjennom Innovasjon Noreg. • Auke investeringar som vegbygging, skolebygging osv.