Helhet og sammenheng

1. Bruk av kvantitative data som grunnlag for drøfting, refleksjon og utvikling Helhet og sammenheng www.linksidene.no/fagstabskole Venstremeny:Presentasjoner Rune Knutsen, 30.4.2010

5. Kostradata - Stavanger kommune ASSS – Grunnskoleområdet

6. Helhet og sammenheng Bruk av kvantitative data som grunnlag for drøfting, refleksjon og utvikling • Føringer i St.melding 31 – Kvalitet i skolen • Om kvalitetsbegrepet og mål for kvalitet i grunnopplæringen • Forutsigbarhet – gode rutiner og prosedyrer • Skolens kvalitets-/handlingsplan - et nyttig redskap ? • Om kartlegginger – analyse og bruk av resultater • Karakterresultater • Læringsplakaten og Elevundersøkelsen • Rangering av skoler – gapestokk eller redskap for utvikling ? • Skoleeiers ansvar – oppfølging av skolene

7. Stortingsmelding 31 (2007-08)Kvalitet i skolen • Tydeliggjøre kompetansemål • Kjennetegn på måloppnåelse • Faglig tilbakemelding - vurdering • Resultatoppfølging av • nasjonale prøver, kartlegginger • og brukerundersøkelser • Pedagogisk ledelse • Resultatoppfølging • Veiledning og systematisk • kompetanseutvikling Kvalitetssvikten som er avdekket i grunnopplæringen, forplikter alle involverte i sektoren til å følge nøyere utviklingen i elevenes læring. Dette innebærer at lærere må sette klarere krav og forventninger til hva elevene skal lære, rektorene må stille krav til læringsresultatene og læringsmiljøet ved skolen og vurdere sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes utbytte av opplæringen. Skoleeierne må sette krav til rektorene om resultater og støtte skolene i deres forbedringsarbeid. Skoleeierne har et lovpålagt krav om å ha nødvendig kompetanse.

8. Stortingsmelding 31 (2007-08)Kvalitet i skolen Det er avgjørende at skoleeierne kombinerer nasjonale data med innsikt i lokale forhold fra egne brukerundersøkelser, ressursdialoger og egne observasjoner. • Staten setter krav til skoleeier. Ansvar for planer og system for oppfølging av skolene • Konkrete målsettinger på kommunenivå og skolenivå • Sterkere nasjonal styring • - flere kartlegginger og tidlig innsats • - nasjonale prøver på 9.trinn B-skolene får resultatene fra nasjonale prøver på 8.trinn • 4. Krav om årlig tilstandsrapport som utgangspunkt for debatt i kommunestyre/fylkesting Etter regjeringens oppfatning har lokale myndigheter og skoler behov for mer veiledning om hvordan de kan drive godt utviklingsarbeid. Regjeringen vil derfor videreutvikle systemet for kvalitetsvurdering. (Skoleporten, ståstedsanalysen, Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, kartleggingsprøver, nasjonale prøver)

9. Hva er kvalitet?

10. Hva er kvalitet? Hva er kvalitet? Elev/foreldre Opplærings-tilbudet økonomi Lærer/rektor • Kvalitetsbegrepet - 3 dimensjoner: • Brukerkvalitet handler om å gi det som bruker ønsker og har behov for, på individnivå eller som gruppe. • Profesjonell kvalitet handler om vurdering av brukers behov ut ifra faglig standard og tjenesteutførelse i henhold til aksepterte normer. • Ledelseskvalitet handler om å utføre tjenester innenfor lover og forskrifter og uten sløsing. • ref. ISO 3.1.1

11. Nasjonale mål for kvalitet i opplæringen (jfr. St.meld.31) Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Måleindikator: Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet.

12. Nasjonale prøveresultater Lesing Regning

13. Nasjonale mål for kvalitet i opplæringen II (jfr. St.meld.31) Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring • Måleindikator: • Andelen elever som: • trives • mobbes • får nok utfordringer • oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå • får faglige tilbakemeldinger

14. Elevenes trivsel Elevundersøkelsen våren 2009

15. Andel elever som mobbes Elevundersøkelsen våren 2009

16. Motivasjon og elevmedvirkning

17. HVORFOR bruke kvantitative data? Målsettingen er at skolene skal bli stadig bedre. • utvikle en kultur for læring ved den enkelte skole • den enkelte skole må ha kunnskap om sterke • og svake sider ved sin egen virksomhet og vite • om hvilke tiltak som kan føre til forbedring. • Bruk av kvantitative data oppleves som redskap i denne sammenheng. Erfaring viser at skoler med samarbeidsbasert arbeidsform og systematisk evaluering av egen praksis evner i større grad enn andre å gi elevene tilpasset opplæring.

18. Forutsigbarhet og strukturplanlegging, gjennomføring og oppfølging

19. Oversikt over obligatoriske kartlegginger og brukerundersøkelser i Stavanger

20. Oversikt over obligatoriske kartlegginger og brukerundersøkelser i Stavanger II

21. Rektorkalenderenfor skoleledere og skolenes driftsstyrer

22. Prosedyrer for oppfølging av kartlegginger, nasjonale prøver og brukerundersøkelser

23. Prosedyre for oppfølging av nasjonale prøver og kartlegginger, Madlavoll skole

24. Prosedyre for oppfølging av foreldre- og elevundersøkelser, Madlavoll skole

25. Publisering av resultater på skolens hjemmesider

26. Fra visjoner til resultater Sammenheng mellom statlige og kommunale styringssignaler og det som skjer på skolenivå Stortingsmelding 31: Staten pålegger skoleeier å utarbeide planer innen grunnskoleområdet og sette konkrete resultatmål.

27. Stavangers kvalitetsplaner Fokusområder: * Tilpassa opplæring * Lesing og skriving * Regning * Digital kompetanse

28. Fokusområdenes oppbygning

29. Fokusområdenes oppbygning

30. Resultatmål - kommunenivå

31. FELLES FOR BEGGE PLANENE • Planene er utarbeidet i samarbeid med rektorene og vedtatt av bystyret • Fokusområdene følges årlig opp med saker til de folkevalgte • Det er satt konkrete målsettinger innen hvert fokusområde • Grunnskoleområdet vurderes ut fra resultater i forhold til målsettinger • Skolene rapporterer årlig på alle fokusområdene • Fokusområder SFO: • * Lek, kultur og fritidsaktiviteter • * Omsorg og trygghet