370 likes | 555 Views
Bruk av kvantitative data som grunnlag for drøfting, refleksjon og utvikling Rektorskolen, 30.september 2011. Helhet og sammenheng. Helhet og sammenheng. Bruk av kvantitative data som grunnlag for drøfting, refleksjon og utvikling. Føringer i St.melding 31 – Kvalitet i skolen
E N D
Bruk av kvantitative data som grunnlag for drøfting, refleksjon og utvikling Rektorskolen, 30.september 2011 Helhet og sammenheng
Helhet og sammenheng Bruk av kvantitative data som grunnlag for drøfting, refleksjon og utvikling • Føringer i St.melding 31 – Kvalitet i skolen • Om kvalitetsbegrepet og mål for kvalitet i grunnopplæringen • Forutsigbarhet – gode rutiner og prosedyrer • Skolens kvalitets-/handlingsplan - et nyttig redskap ? • Om kartlegginger – analyse og bruk av resultater • Karakterresultater • Læringsplakaten og Elevundersøkelsen • Rangering av skoler – gapestokk eller redskap for utvikling ? • Skoleeiers ansvar – oppfølging av skolene
Stortingsmelding 31 (2007-08)Kvalitet i skolen • LÆRERNE • Tydeliggjøre kompetansemålene • Kjennetegn på måloppnåelse • Faglig tilbakemelding – vurdering • (for utvikling) • SKOLELEDERNE • Resultatoppfølging av • nasjonale prøver, kartlegginger • og brukerundersøkelser • Pedagogisk ledelse • SKOLEEIER • Resultatoppfølging • Veiledning og systematisk • kompetanseutvikling Dette innebærer at lærere må sette klarere krav og forventninger til hva elevene skal lære, rektorene må stille krav til læringsresultatene og læringsmiljøet ved skolen og vurdere sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes utbytte av opplæringen. Kvalitetssvikten som er avdekket i grunnopplæringen, forplikter alle involverte i sektoren til å følge nøyere utviklingen i elevenes læring. Skoleeierne må sette krav til rektorene om resultater og støtte skolene i deres forbedringsarbeid. Skoleeierne har et lovpålagt krav om å ha nødvendig kompetanse.
Stortingsmelding 31 (2007-08)Kvalitet i skolen • Staten setter krav til skoleeier. Ansvar for planer og system for oppfølging av skolene • Konkrete målsettinger på kommunenivå og skolenivå • Sterkere nasjonal styring • - flere kartlegginger og tidlig innsats • - nasjonale prøver på 9.trinn B-skolene får resultatene fra nasjonale prøver på 8.trinn • 4. Krav om årlig tilstandsrapport som utgangspunkt for debatt i kommunestyre/fylkesting Det er avgjørende at skoleeierne og skolene kombinerer nasjonale data med innsikt i lokale forhold fra egne brukerundersøkelser, ressursdialoger og egne observasjoner.
Elev/foreldre Opplærings-tilbudet økonomi Lærer/rektor Hva er kvalitet i skolen? • Kvalitetsbegrepet har 3 dimensjoner: • Brukerkvalitet handler om å gi det som bruker ønsker og har behov for, på individnivå eller som gruppe. • Profesjonell kvalitet handler om vurdering av brukers behov ut ifra faglig standard og tjenesteutførelse i henhold til aksepterte normer. • Ledelseskvalitet handler om å utføre tjenester innenfor lover og forskrifter og uten sløsing. • ref. ISO 3.1.1
Nasjonale mål for kvalitet i opplæringen (jfr. St.meld.31) Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Måleindikator: Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet.
Nasjonale prøveresultater5.trinn – Hordaland 5.trinn lesing – Hordaland
Nasjonale prøveresultaterLesing 5.trinn 2010 – kommuner i Rogaland
Nasjonale prøveresultaterLesing 5.trinn Bømlo kommune Lesing 5.trinn Etne kommune
Nasjonale prøver på Skoleporten.no 5.trinn 2010 - Stord kommune Gutter Begge kjønn Jenter
Stavanger – Nasjonale leseprøveresultater pr. skole Endringer fra 8. til 9.trinn
Nasjonale mål for kvalitet i opplæringen (jfr. St.meld.31) Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring • Måleindikator: • Andelen elever som: • trives • mobbes • får nok utfordringer • oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå • får faglige tilbakemeldinger
Elevenes trivsel Resultater fra Elevundersøkelsen 10. trinn - nasjonalt, Rogaland og Tastarustå skole
HVORFOR bruke kvantitative data? Målsettingen er at skolene skal bli stadig bedre. • utvikle en kultur for læring ved den enkelte skole • den enkelte skole må ha kunnskap om sterke • og svake sider ved sin egen virksomhet og vite • om hvilke tiltak som kan føre til forbedring. • Bruk av kvantitative data oppleves som redskap i denne sammenheng. Erfaring viser at skoler med samarbeidsbasert arbeidsform og systematisk evaluering av egen praksis evner i større grad enn andre å gi elevene tilpasset opplæring.
LEDELSE • Struktur og system • Prosess og medbestemmelse • Ta beslutninger • Fokus på ledelsesaktiviteter
Forutsigbarhet og strukturplanlegging, gjennomføring og oppfølging
Prosedyrer for oppfølging av kartlegginger, nasjonale prøver og brukerundersøkelser
Prosedyre for oppfølging av nasjonale prøver og kartlegginger, Madlavoll skole
Prosedyre for oppfølging av foreldre- og elevundersøkelser, Madlavoll skole
Fra visjoner til resultater Sammenheng mellom statlige og kommunale styringssignaler og det som skjer på skolenivå Stortingsmelding 31: Staten pålegger skoleeier å utarbeide planer innen grunnskoleområdet og sette konkrete resultatmål.
Stavangers kvalitetsplaner • Fokusområder: • Sosial kompetanse gjennom lek • Kultur, idrett og friluftsliv • Omsorg og trygghet • Fokusområder: • Lesing, språk- og begrepsutvikling • Tilpasset opplæring og mestring • Vurdering for utvikling
Fokusområdenes oppbygning- fokusområdet lesing, språk- og begrepsutvikling
Resultatmålsettinger • FELLES FOR BEGGE PLANENE • Planene er utarbeidet i samarbeid med rektorene og vedtatt av bystyret . • Fokusområdene følges årlig opp med saker til de folkevalgte • Det er satt konkrete målsettinger innen hvert fokusområde. • De kommunale planene er utgangspunkt for skolenes egne kvalitetsplaner
“Balansert tilnærming” målsettinger i Kvalitetsplan for skole 2011 - 2015
Våland skoles handlingsplanbruk av resultater som grunnlag for vurdering av grad av resultatoppnåelse