Kunnskapsbasert praksis - en modell for faglig oppdatering

1. Kunnskapsbasert praksis- en modell for faglig oppdatering Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Stavanger, 21.Mai 2008

2. Mål i dag Snakke om: • hvorfor praktisere kunnskapsbasert • hvordan kunnskapsbasert praksis kan være et nyttig redskap for å holde seg oppdatert • hvordan finne oppdatert kunnskap • hvilke kilder som bidrar med oppdatert og oppsummert kunnskap

3. Vil du si at du praktiserer i tråd med etiske retningslinjer? • 3.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert • praksis innen eget funksjonsområde. • 3.5 Sykepleieren bidrar til verdibevissthet, fagutvikling og forskning, og • til at ny kunnskap innarbeides og anvendes i praksis.

5. St.prp. nr. 1 (2007-2008) Om regionale helseforetak; ”Forskning, tilgjengeliggjøring og bruk av forskningsresultater er en viktig forutsetning for at praksis i helsetjenesten skal være oppdatert og kunnskapsbasert.”

6. Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning kunnskapsbasert praksis Context • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

7. The practice of evidence based medicine means integrating individual clinical expertise with the best available external clinical evidence from systematic research Sackett 2001 • “At each clinical encounter clinicians will combine expert clinical skills with current best evidence, and place these in a context meaningful to the client” Sue Lord 2001 • Evidence based nursing is the process by which nurses make clinical decisions using the best available research evidence, their clinical expertise and patient preferences, in the context of available resources DiCenso A. Evidence Based Nursing 1998; 1:38-40.

8. Kunnskapsbasert praksis Fagutøvelse basert på god og relevant forskningsbasert kunnskap, sammen med erfaring, verdier og preferanser. (Jamtvedt et al. 2003, Herbert et al. 2005)

9. (Jamtvedt et al. 2003)

10. Refleksjon over fagutøvelse • På avdelingen er dere opptatt av å redusere postoperative komplikasjoner, som feks blodtap, spesielt i forbindelse med store gastro operasjoner. Derfor praktiserer dere blant annet systemisk oppvarming av pasient under operasjonen. På bakgrunn av din kunnskap om betydningen av oppvarming lurer du på om dere bør gjøre det samme før og etter operasjonen.

11. Identifisere informasjonsbehov • Som et neste steg foreslår du at dere bør begynne med oppvarming også både før og etter operasjonen. Kollegaene dine er usikre og ber deg om å begrunne hvorfor de skal endre praksis.

12. Hva kjennetegner et godt spørsmål? • Hvilke mennesker handler det om? • Hvilket tiltak er vi interessert i? • Hvilke endepunkter er av interesse?

13. PICO • P = pasient/populasjon vi er interessert i • I = intervensjon/hva pasient er utsatt for • C = ”comparison” – eller intervensjon som det sammenlignes med – når relevant • O = ”outcome”, eller utfall vi er interessert i • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

14. P I C O • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

15. På avdelingen er dere opptatt av å redusere postoperative komplikasjoner, som for eksempel. blodtap, spesielt i forbindelse med store gastro operasjoner. Derfor praktiserer dere blant annet systemisk oppvarming av pasient under operasjonen. På bakgrunn av din kunnskap om betydningen av oppvarming lurer du på om dere bør gjøre det samme før og etter operasjonen. P pasient I intervensjon C intervensjon sammenligner med O Utfall Interesser i • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

16. P Gastro pasienter I Oppvarming før, under og etter operasjon C Oppvarming under operasjon O Blodtap andre Komplik. • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

17. Spørsmålsformulering • Kan oppvarming av pasient før, under og etter gastro operasjoner redusere postoperativ blodtap bedre enn bare oppvarming under gastro operasjoner?

19. Litteratursøk • Gjøre søk basert på PICO, hele eller deler • Finne oppsummert kunnskap • Ikke være redd for å bruke bibliotekar

20. Kilder til oppdatert kunnskap Kildene under integrert med beslutningsstøttesystemer / elektroniske pasientjournaler Strukturertesammendrag Hvor går du først? Hvor bør du gå først? Systemer, Clinical Evidence, Norsk elektronisk legehåndbok, UpToDate, m.fl. Retningslinjer Other reviews/DARE (Cochrane Library) Evidence Based Journals, Joanna Briggs Cochrane Reviews (Cochrane Library), Clinical Queries (Ovid, Pubmed), PEDro, Joanna Briggs Tilpasset fra: Haynes (2007) Evidence Based Nursing. 10(1):6-7, 2007 Systematiske oversikter Enkle studier CENTRAL (Cochrane Library) Clinical Queries (Ovid, Pubmed)

21. Viktige kilder til informasjon • Grunnutdanningen (30%) • Egen erfaring (19%) • Etter-/videreutdanning (14 %) • Kollega/ekspert (12%) • Lærebøker (8 %) • Forskningsartikler (5%) • Oversiktsartikler (1.7%) • (Jamtvedt et al. 2003, Jamtvedt og Røsberg 1999) Hos fysioterapeuter:

22. Informasjonskilder, siste konkrete problemstilling i praksis • Jordmorkollega 54% • Obstetriker/lege 51% • Faglig overordnet 15% • Fagbøker 42% • Internett 10% • Vitenskapelige databaser 7% Sandveen I, MPH 2003

23. Egen vurdering av hva jeg bygger min praksis på • Erfaring 78% • Vitenskapelig dokumentert kunnskap 65% • Autoritet 35% • Sunn fornuft 32% • Modell-læring 25% • Tradisjon 24% Sandveen I, MPH 2003

24. Sleeping prone and the risk of sudden infant death syndrome • OBJECTIVE-- To critically analyze reports that show a relationship between sudden infant death syndrome (SIDS) and the prone sleeping position in infants. • RESULTS-- Without exception, all studies demonstrated an increased risk for SIDS associated with the prone sleeping position. The published likelihood ratios (relative risk or odds ratio) for SIDS in the prone position compared with SIDS in any other position ranged from 3.5 to 9.3. (Guntheroth-WG; Spiers-PS 1992, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

25. Det finnes ulike kunnskapskilder som kan begrunne fagutøvelse…. Teorier Erfaring Empirisk forskning • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

26. Teorier og erfaring alene kan være svikefulle veivisere!! Teorier Erfaring Empirisk forskning • (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

27. Behov for faglig oppdatering? • Nok med det vi har lært i grunnutdanning – spesialistutdanning? • Nok med erfaringsbasert kunnskap?

29. http://www.helsebiblioteket.no/ • Bilde av helsebiblioteket

30. http://www.joannabriggs.edu.au/about/home.php

31. http://ebn.bmjjournals.com/

32. http://www.thecochranelibrary.com/ http://www.thecochranelibrary.com/

33. http://www.pubmed.gov

34. Refleksjon over fagutøvelse • På avdelingen er dere opptatt av å redusere postoperative komplikasjoner, som feks blodtap, spesielt i forbindelse med store gastro operasjoner. Derfor praktiserer dere blant annet systemisk oppvarming av pasient under operasjonen. På bakgrunn av din kunnskap om betydningen av oppvarming lurer du på om dere bør gjøre det samme før og etter operasjonen.

38. Barrierer blant operasjonssykepleiere: • Relevant litteratur er for spredt 85.7 % • Mangler tid til implementere nye ideer 83,7 % • Opplever at leger ikke samarbeide 82,6 % • Mangel på ressurser 76,7 % • Mangel på tilgang til rapporter/forskning 76,6 % • Mangel på tid til å lese forskning 73,4 % • Mangel på kompetanse i kritisk vurdering 65,7 % • Litteratur skrevet på engelsk 59,5 % • Mangel på støtte blant kollegaer 59,4 % Hommelstad & Ruland (2004)

39. Faglige retningslinjer Audit and feedback Incentiver Kurs og konferanser Skriftlig informasjon Klinisk stige Utvikling av retningslinjer Mer lokalt: internundervisning fagringer Audit og feedback Smågruppe arbeid Kollegaveiledning Lesesirkler Bruk av opinionsledere Bruk av praksisbesøk Tiltak for å forbedre praksis

40. (Jamtvedt et al. 2003)

41. Velkommen til flere konferanser ved Senter for kunnskapsbasert praksis: • 7-8. Mai 2009 (nasjonal) • 6-8. Mai 2010 (internasjonal)

42. Takk for oppmerksomheten!