Det gjennomsiktige arbeidslivet

1. Det gjennomsiktige arbeidslivet Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO

2. Rapporten • Holdninger til og erfaringer med innføring/bruk av feltteknologi • Elektroinstallasjon og energiforsyning, renhold, hjemmetjenesten, sikkerhet, kollektivtransport, varetransport og veidrift • Fokus på forholdet mellom arbeidsgivers kontrollbehov og de ansattes personvern • Datagrunnlaget: • Intervjuer med (a) 16 leverandører og (b) tillitsvalgte, verneombud og ledere i 50 virksomheter • Skriftlig materiale: produktpresentasjoner, saksdokumenter, instrukser, lokale avtaler, Datatilsynets kontrollrapporter • Ikke representativt utvalg • Overrepresentasjon av store (og mellomstore) virksomheter med ordnede partsforhold • Flere tillitsvalgte og verneombud enn virksomhetsledere ble intervjuet

3. De viktigste feltteknologiene • Elektrobransjene: Elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte dataenheter • Renhold: Håndholdte dataenheter, radiofrekvensidentifisering (RFID) og elektroniske kjørebøker. • Hjemmetjenesten: Håndholdte dataenheter integrert mot interne datasystemer, for eksempel elektroniske journaler • Sikkerhet: Håndholdte dataenheter, strekkodesystemer og elektroniske kjørebøker • Kollektivtransport: Flåtestyringssystemer, elektroniske billettsystemer og sanntidsinformasjonssystemer • Varetransport: Flåtestyring, digitale fartsskrivere, håndholdte dataenheter og strekkodesystemer • Veidrift: Flåtestyring/integrerte produksjonsstyringssystemer og håndholdte dataenheter

4. Tendenser • En bevegelse fra isolerte kontrolltiltak til IT-infrastruktur med innebygd kontrollkapasitet • Synliggjøring, sentralisering, fjernstyring og desentralisert tilgang • Behandling av opplysninger om ansatte • Økende registrering av opplysninger på individnivå • Opplysningene registreres på flere måter • Opplysningene analyseres og presenteres på nye måter • Flere har tilgang til opplysningene

5. Elektrobransjene • Elektronisk kjørebok og håndholdte dataenheter mer utbredt enn flåtestyring • Flåtestyring oppfattet som mer problematisk enn elektronisk kjørebok • Håndholdte dataenheter oppfattet som minst problematisk • Konkrete eksempler på misbruk var primært knyttet til elektronisk kjørebok

6. Formål • De viktigste formålene med bruken av feltteknologi • Regeloverholdelse • Rasjonalisering/effektivisering • Dokumentasjon av arbeidet • Personellsikkerhet • Formålene med elektronisk kjørebok var få og relativt konkrete • Formålene med flåtestyring var (vanligvis) flere og noe mindre konkrete • Formålene med håndholdte dataenheter ble lite diskutert

7. Innføring • Formålene trumfet vanligvis personvernhensyn • Samtykke lite brukt • Informasjon til de ansatte og drøftelser med tillitsvalgte • Tre hovedtyper prosesser • Eksklusjon • Skinninnflytelse • Reell medvirkning • Kooptering («gisseltaking») • Reell medvirkning preget virksomheter med (a) aktive tillitsvalgte som hadde (b) støtte i den lokale klubben og (c) et relativt godt forhold til ledelsen

8. Reaksjoner og motstand • Større skepsis til flåtestyring enn til elektroniske kjørebøker • Liten skepsis til håndholdte dataenheter • Tre reaksjonsmønstre ved innføring av elektronisk kjørebok eller flåtestyring • Aktiv motstand – organisert eller ad hoc-aktivisme • Omforent enighet – inngåelse av lokale avtaler • Fatalisme – Que Sera Sera

9. Misbruk • Generelt – relativt mange rapporter om misbruk av opplysninger • Flest rapporter i elektroinstallasjon, energiselskaper og varetransport • Misbruk var særlig knyttet til formålsutglidning • Opplysninger om ansatte ble brukt til andre formål enn hva som var avtalt eller informert om • Opplysninger fra ulike datakilder ble sammenstilt med hverandre for å avdekke avvik, for eksempel håndholdt dataenhet og elektronisk kjørebok • Omvendt bevisbyrde for de ansatte • Mørketall • Mange rapporter om mistanker om misbruk • Mistankene var vanskelige å bekrefte/avkrefte • Brudd på lokale avtaler var vanskelig å oppdage

10. Hva ble rapportert? • Eksempler på formålsutglidning: • Spørsmål om punktlighet ved oppmøte • Spørsmål om pauser og stoppesteder • Spørsmål om kjøring på fritiden • Spørsmål om hastighetsovertredelser • Spørsmål om private småærender • Spørsmål om arbeidstid og timeregistrering (blant annet ved sammenstilling av opplysninger registrert i kjøreboken og på håndholdte dataenheter) • Flere får tilgang enn hva som er avtalt • Ledelsen sjekker kjørebøkene når dette ikke er tillatt • Misforståelser – opplysninger «tatt ut av sin kontekst»

11. Tredjepartskontroll • Andre enn arbeidsgiver registrerte eller hadde tilgang til opplysninger om ansatte • Leverandører • Kunder • Oppdragsgivere • Offentlige myndigheter • Svekket kontroll med egne opplysninger • I elektrobransjene – bompengebrikker, kameraovervåking og adgangskontroll hos kunder/oppdragsgivere oppfattet som problematisk • Færre rapporter om konkrete episoder med tredjepartskontroll enn i enkelte andre bransjer (varetransport og sikkerhet/vekterbransjen)

12. Konsekvenser • Personvern – en følelse av å være under oppsikt, utrygghet, mangelfull kontroll med egne opplysninger • Arbeidsmiljø – økt konfliktnivå, svekket tillit, tidspress, mindre autonomi/selvstendighet • Maktforskyvning – økende disiplinering (ansvarliggjøring på detaljnivå), sortering • Enkelte rapporterte om ingen eller positive virkninger • Økt trygghet for overholdelse av lover og regler • Bedre personellsikkerhet • Lettere å dokumentere arbeidsutførelsen • Mer rasjonell eller effektiv drift • En forhåpning snarere enn en realitet?

13. Lover og regler • Arbeidsmiljøloven kapittel ni, personopplysningsloven (tariffavtaler, lokale dataavtaler) • Til dels store mangler mht. lovetterlevelse • Størst problemer når det gjaldt personopplysningsloven • Noe mindre problematisk når det gjaldt arbeidsmiljøloven • Lovetterlevelsen noe bedre i virksomheter med lokale avtaler • Tillitsvalgte minst like viktige som ledelsen for graden av lovetterlevelse • Varierende syn på bistanden fra nasjonale aktører (forbundsnivå, Datatilsynet)