Pedagogiske retninger i vår tid

1. Pedagogiske retninger i vår tid • Curriculum-bevegelsen • Buber og dialogpedagogikk • Humanistisk psykologi Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

2. Curriculum-bevegelsen • Mål å effektivisere hele skolearbeidet • Skape en vitenskapelig sammenheng mellom læringsmål, innhold, metode, mediebruk og vurdering • Målformuleringen tillagt stor vekt • konkret og helst i atferdstermer • Nedbrytning i delmål • Analyserbare mål • Kriterier og framgangsmåten ved valg av stoff kunne variere stort • Nyttehensynet stod sterkt (jf.Spencer og Bobbit) • Påvirket av scientific management teorien Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

3. R. W. Tyler og mål-middel modellen: • Fire fundamentale spørsmål må besvares i læreplanutvikling og undervisning (Tyler-rasjonalen): 1. hvilke utdanningsmål bør skolen søke nå? 2. Hvilke læringserfaringer bør leges til rette for at disse måla kan nås? 3. Hvordan kan disse læringserfaringene organiseres mest mulig effektiv 4. hvordan kan vi vurdere om disse måla blir nådd? Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

4. Velge ut mål 1. studium av eleven 2. studium av tidas samfunnsliv 3. anbefalinger fra fagspesialister Informasjonen skulle gjennomgå filosofiske og psykologiske vurderinger Barne- sentrert Bygge på vitenskapelig grunnlag Fag- sentrert Samfunns- sentrert Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

5. Benjamin Bloom • Taksonomi som pedagogisk prinsipp, Systematisk progresjon • Kognitive mål i et taksonomisk hierarki • Viten, forståelse, Anvendelse, Analyse, Syntese og vurdering • Affektive mål: Ulik grad av internalisering av normer og holdninger • Være oppmerksom på normer • Reagere på normer • Akseptere normer Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

6. Jerome S. Bruner • Ledet viktig konferanse i Wood Hole • Viktig å få orden i begrepsverden • Lære struktur og kjernebegrep • Begynne tidlig, spiralprinsippet • Fremme lysten til å undersøke tingene • Learning by discovery • Bygge på et faglig fundament Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

7. Vurdering • Kritikk fra ulikt hold • Eleven ble til objekt • Følelsene kom ikke fram • Effektivt maktinstrument i hendene på maktapparatet • Positivt • Progresjon i opplæringa • Gjennomtenkte, målretta opplegg • Lære å forske Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

8. Finn tankene igjen • Undervisningsteknologi og dataopplegg • L97:mål på ulike nivå, betydningen å tenke vitenskapelig, oppdagende læring, progresjon • Blooms kognitive taksonomierer still going strong Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

9. Martin Buber 1878-1965Møte/dialog-pedagogikk • Jeg-du filosofiens opphavsmann • Hovudtanker: • Den som bestemmer lovmessige sammen-henger individet går inn i, har makt • Relasjonen jeg-du, prinsippielt likeverdige • objektiv lovmessighet byttes ut med dialogisk forhold likeverdige du jeg ulikt forhold, har makt det det = individet som objekt Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

10. Dialogisk forhold • individet får eksistens ved du-et; alt virkelig liv er møte (fellesskap) • jeg-du relasjonen er ikke kausal-mekanistisk betinget • mellom likeverdige personer • oppdragelse • Erkjenne forskjellen mellom jeg-du og eg-det forholdet • bipolar relasjon: oppdrageren sin vilje til å tjene den annen for hans skyld • Oppdragelse til selvstendighet • ledelse gjennom faglig autoritet og ikke ved å være autoritær. Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

11. Avviste både individualismen og kollektivismen • individualismen: seg selv nok • kollektivismen: ser bare samfunnet, glemmer mennesket • Sentral i amerikansk filosofi i 1960-70åra. • sosial ansvarskjensle (jf.Dewey) Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

12. Positivt • Dialogen i sentrum • Autoritet uten å være autoritær • Får fram at som mennesker er vi like • tilførte dypere forståelse • spenning frihet og norm • rasjonalitet og irrasjonalitet • sekulære og det religiøse • kritikk • Fraseprega bruk av å se eleven som subjekt • Overfladisk dialog • Kan bli påhekta at elevene alltid skal være subjekt Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

13. Humanistisk-psykologiskpsykologi: Pedagogikk med terapeutisk sikte • Retningen blomstret i 1960- og 70-åra i USA, fram til 1980 i Norge • Den humanistisk psykologiske retningen ble fremmet av folk innen klinisk psykologi, sosialarbeid og rådgiving • ulike navn: humanistisk, eksistensialistisk eller fenomenologisk psykologi • A. Combs, A.Maslow og C.Rogers er kjente representanter Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

14. Rogers • barn ønsker å lære, må få frihet til det • læringa må være relevant til elevenes egne behov og hensikter • læring uten tvang • selvinitiert læring: lære å lære, hel-person læring • lære i en verden i forandring Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

15. personsentrert utdanning • Rogers lite opptatt av undervisningsmetoder • pensumsplanlegging, utvikling av lærerekspertise og bruk av teknologi har liten plass • anbefalte likevel to undervisningsstrategier: • sørge for at elevene har resurser tilgjengelige • bruke elever til veiledere • eleven har større ansvar for læringa • læreren: gjør læringa lettere, veileder og står som modell og viser følelser • tillit og empati Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

16. Involveringspedagogikk fikk gjennomslag i Norge • MOLIS-prosjektet rundt 1980 • Klasseledelsestenking • Positivt • Fokus på andre sider enn bare det rasjonelle • Får fram at elever også er aktører • Lærer ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon • Minker avstanden mellom lærer og elev Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

17. Negativt • Mye føleri, farlig lek med folks indre • Kritisert for skjult manipulering • Det faglige kom i bakgrunnen Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80