Fremtidens utviklingsarbeid

1. Fremtidens utviklingsarbeid Arbeiderpartiets Internasjonale Seminar 13.-14. april Kjell Roland

2. Hva jeg skal prøve å si noe om? Mitt tema: • Kan vi blibedrepartnere i kampen mot fattigdom Detjegikkehartidtil å snakkeom: • Bistanderogsåmyeannet: • Nødhjelp • Fred ogforsoning • Kultursamarbeid • …… • ……

3. Hva er norsk bistand? Etter kanal i 2011 % Mrd NOK Andel av BNI Mrd NOK Etter sektor i 2011 Kilde: Norad og UNCTAD

4. ODA fra vestlige land Mrd USD Totalt 2200 mrd USD (13000 mrd NOK) siste 50 år 2011 Kilde: OECD: DAC to developing countries, årlig i constant prices (2010 USD), total i current prices

5. Virker bistanden? Svaret er ja! Andel innrullert i grunnskole Forventet levealder ved fødsel % År Latin America & Caribbean OECD Latin America & Caribbean East Asia & Pacific Middle East & North Africa East Asia & Pacific Middle East & North Africa Sub-SaharanAfrica Sub-SaharanAfrica Kilde: World Development Indicators

6. Den demokratiske vinden over Afrika! 1980 I dag Udemokratiske land Demokratiske land

7. 3800 mrd kr. ODA til Afrika sør for Sahara siste 50 år Hvorfor får bistanden så mye kritikk? • Resultatene står ikke i forhold til innsatsen: • Altfor donordrevet • Altfor ambisiøse og for mange målsettinger i hvert prosjekt • Smlg DUs fiskeri- og hotellprosjekter med bistand • Altfor spredd på tiltak og land, og svak kobling til hva vi er gode på • Altfor kortsiktig (fordi agendaen hjemme hos donor endres) • Grunnproblemet: Det demokratiske underskuddet! • Ingen velgere opplever virkningene, norske velgere tar stilling til de gode intensjonene • Evalueringsindustrien en dårlig erstatning Kilde: OECD: ODA from all donors to Sub-Saharan Africa in current prices

8. Norsk bistand – bygget på solidaritetstanken • Solidarisk u-hjelp • .... bør vi alle samle oss om et mellomfolkelig løft av store dimensjoner med sikte på å stille de høyt utviklede lands tekniske og økonomiske ressurser til rådighet for de områder som ennå ligger uhyggelig langt tilbake både i økonomisk og sosial forstand. • Halvard Lange i 1951 • U-hjelp som «det positive forsvar» • Vi burde også ofre noe på det positive forsvar. Det beste positive forsvar for Vestens kultur og vår livsform er å heve levestandarden i utviklingslandene. Jeg mener at utgiftene til dette forsvaret burde bli en del av vårt lands forsvarsutgifter. • Konrad Nordahl i 1951 • Bred folkelig støtte • Idéen om u-hjelp vakte stor begeistring. Etter omfattende foredragsvirksomhet vinteren og våren 1952 uttalte partisekretær i Arbeiderpartiet, Haakon Lie, til Arbeiderbladet at «... maken til interesse for forhold utenfor våre landegrenser har jeg ikke sett siden førkrigskampanjene for Spania og Finland.» • Haakon Lie i 1952

9. Marshallhjelpen – Norges gode erfaring med bistand • Lån og gaver til 16 europeiske land for å bidra til gjenoppbyggingen • Norge fikk 450 mill NOK tilsvarende 13% av BNP i 1949 • Aluminiumsverket i Sunndalsøra • Marshallhjelp på betingelse åpning for mer frihandelen • Regjeringen ville innføre planøkonomi. Frykt for at regjeringen ville miste kontrollen over økonomien hvis landet mottok Marshallhjelp. • Sovjet la press på landene i Øst-Europa om ikke å motta Marshallhjelp. Det førte til at Norge valgte å motta Marshallhjelp.

10. Det gamle og nye Afrika

11. 2011 2000

12. Afrika – 54 forskjellige land! USD BNP per capita: Botswana Zambia Kilde: World Development Indicators GDP per capita in constant 2000 USD

13. Mosambik – en afrikansk suksesshistorie! Mrd USD USD • Fredsavtale i 1992 • 20 år med stabil vekst! • Fredelige valg og skifte av president to ganger • Jevn vekst 1992-2009 BNP per capita BNP Kilde: World Development Indicators GDP in constant 2000 USD

14. Kapitalinngang har vært en viktig drivkraft for bærekraftig vekst Afrika sør for Sahara eks. Sør-Afrika BNP ($) /capita Styresett: Fortsatt dominert av institusjonene fra kolonimaktene Styresett: Mer demokrati og ansvarlig øk. politikk • Infrastruktur • Jordbruk • Industri • Servicenæring • Infrastruktur • Jordbruk • Industri FDI (mill $) Kilde: UNCTAD FDI stat and World Bank Development Indicators

15. Hvorfor sist tiår har vært så annerledes! Indre årsaker: • Makroøkonomisk stabilitet • Lavere utenlandsgjeld • Mer forutsigbare rammevilkår • Demokratiske regimer • Færre konflikter og økt politisk stabilitet Ytre årsaker: • Den kalde krigen avlyst! • Høye råvarepriser • Mye kapital, lave renter har gjort at investorene har søkt nye markeder og økt risikovilje • Kinas nye rolle i Afrika (og verdensøkonomien)! Afrikas utenlandsgjeld, 1990 - 2008 Utenlandsgjeld % av BNP Utenlandsgjeld mrd USD Kilde: IMF

16. De store linjene i bistandspolitikken

17. De store linjene i vestlig bistandspolitikk Reagan og Tathcher Fattigdomsbekjempelse gjennom vekst • Washington konsensus: • Getting the prices right • Liberalisering • Privatisering • Kopierevestensinstitusjoner Integrerte distrikts-utviklings-programmer Gerhardsen: Først skape – så dele! Institusjons-bygging og “good governance” Ny øko-nomisk verdens-orden De fattigste av de fattige Beijing konsensus 1970 1980 1990 2000 2010

18. Washington vs Beijing Konsensus • Washington • Konsept: Eksportere vestlige institusjoner, godt styresett og få prisene riktige • En universell modell • “Partnerskap” mellom giver og mottaker • Skarpt skille mellom næringsliv og (gave-) bistand • Beijing • Konsept: Bygge infrastruktur, modernisere jordbruket og industrialisere • Alle land må finne sin vei gjennom prøving og feiling • Finne modeller der partenes interesser er sammenfallende • Hovedvekt på å mobilisere eget næringsliv og utvikle fleksible virkemidler

19. Økonomisk vekst – det som til syvende og sist gjør forskjellen! USD % av befolkningen Kina 1,25 USD/dag BistandtilAfrikagjennom 50 årharvist at fordelingenikkekanstyresutenfra Kina harvist at detdrypperpåklokkerenselvomintektsforskjelleneblirenorme Kilde: World Development Indicators GDP per capita in constant 2000 US$ $1.25 a day (PPP) (% of population)

20. Sterk korrelasjon mellom økonomisk vekst ogsosial utvikling Forventet levetid Barnedødelighet (per 1000) Burundi Norway United States China 80 Malawi Brazil Nicaragua Cambodia 100 Cambodia Nicaragua China 30 60 Brazil Burundi Malawi 10 United States 40 Norway 3 100 1k 10k 100 1k 10k BNP/capita Kilde: World Bank Development Indicators 2009

21. Afrikas nye rollemodell: Kina • Kina-effekten i Afrika • Igjen bygges jernbaner, veier, industri • Kineserne kopierer egne erfaringer for å skape vekst • Alle land må finne sin vei ut av fattigdommen • Vesten bruker storparten av bistanden til å bygge institusjoner og demokrati i eget bilde .. og sporene etter Verdensbanken Kinas fotspor…

22. Institusjonsbygging:Afrika trenger energi – ikke våre institusjoner anno 2012!

23. Energi er en effektiv begrensning for veksten i Afrika sør for Sahara • Mangel på strøm reduserer veksten med 1-2%: • Kroniske strømutkoblinger preger 30 afrikanske land og bare 25% av befolkningen har tilgang på strøm • Installert kapasitet i 48 land sør for Sahara tilsvarer Spania Kilder: World Bank 2009 - Africa’s Infrastructure: A Time for Transformation Graph: World Bank Enterprise Survey 2010

24. Vannkraft: Gratis lunsj, julaften og 17. mai på samme dag! • Mine påstander: • Kamp mot fattigdom – ingenting er viktigere enn tilgang på energi • Klima – det store u-utnyttede fornybar energi-potensialet ligger der behovene for energi og mangelen på kapital er størst • Av de fornybare kommersielle alternativene er det vannkraft som utgjør det største potensialet • Norges columbiegg: • Har dyp og bred vannkraftkompetanse • …og energiselskap med behov for nye utfordringer • …og kapital

25. Tilgang på strøm – avgjørende for fattigdomsbekjempelse Netto forbruk (kWh)/capita Uganda, Mosambik og Vietnam 1980 - 2009 Norge 1937 - 2009 Sør- Afrika 1970 – 2009 OECD 1960 - 2009 Kina 1970 - 2009 BNP/capita Kilder: World Bank development indicators og Angus Maddison Statistics. GDP per capita in 2000 USD.

26. Tilgang på strøm – avgjørende for fattigdomsbekjempelse Netto forbruk (kWh)/capita Sør-Afrika 1970 – 2009 Norge 1937- Kina 1970-2009 Mosambik 1980- 2009 Vietnam 1980-2009 Uganda 1980-2009 BNP/capita Kilder: World Bank development indicators (GDP per capita in 2000 USD) og Angus Maddison Statistics

27. Washington konsensus: energi Strømforbruk per capita Afrika Sør for Sahara eks. Sør-Afrika • Historien: • 1980-tallet; bygge kraftverk og styrke nasjonale energiselskap • 1990 +: restrukturere sektoren, bygge institusjoner og lage nye lover • Resultat: • Stopp i utbygging av vannkraft, gradvis mer nødløsninger basert på tung fyringsolje • Økende knapphet og fallende forbruk per capita • Mangel på kraft viktigste begrensning for næringsutvikling i Afrika Sør for Sahara kWh Kilde: World Bank development indicators

28. Elektrisitet i Afrika Sør for Sahara Installert kapasitet eks. Sør-Afrika per capita kW Vannkraft Fossilt brennstoff Andre fornybare kilder Kilde: U.S. Energy Information Administration - International Energy Statistics og World Bank Development Indicators

29. Kan vi skape «sivilsamfunn» utenfra – og hvordan er samspillet med mediene hjemme?

30. Bugoye i Uganda – en pionerinvestering Hva: Norfund og TrønderEnergi ferdigstilte høsten 2009 et 13 MW småkraftverk: Bugoye i Uganda Første norske privatfinansierte vannkraftprosjekt i Afrika Hvorfor: Addisjonell: TrønderEnergi ville ikke investert uten Norfund Katalytisk: Mobiliserte privat kapital og norsk kompetanse Stor fokus på HMS Utvikling: Strømforsyningen fra Bugoye tilsvarer 7% av Ugandas elektrisitetsforbruk MUL-fokus: Investering i vårt kjerneområde

31. Adresseavisen 15.mars 2012 Påstand: Investeringerfravestligebedriftererdetviktigste vi kanbidra med for å bekjempekorrupsjonskulturer

32. Fremtidens utviklingssamarbeid

33. Fra giver/mottaker til likeverdige mellomstatlige relasjoner Ny global økonomi: Vekst i øst og sør Det nye Afrika: Høy vekst og svekket bistandsavhengighet • Busan – bistandspolitikken i støpeskjeen: • Mer investeringer • Mobilisere annen kapital • Mer likeverdige relasjoner Klimapolitikk ved et veiskille: Søken etter nye virkemidler og partnere i sør Gjeldsproblemer for tradisjonelle givere: Samlet vestlig bistand går ned eller omdefineres til klima

34. The Washington consensus • Lønnsomt næringsliv • Infrastruktur • Kopiere vestlige institusjoner • Bistandsfinansierte myke sektorer

35. The Beijing consensus Demokrati og menneske-rettigheter Økonomisk vekst og fattigdoms-bekjempelse

36. Det sosialdemokratiske svaret: Både skape…og fordele • Utenlandske direkte investeringer • Redusert bistandsavhengighet • Bærekraftig fattigdoms-bekjempelse • Demokrati og menneskerettigheter • Helse • Utdanning • Anstendig arbeidsliv

37. Starten på en ny relasjon mellom oss og dem! • Nye trender: • Verdensbankens nye leder: • USA vil bytte Zoellick med Jim Young Kim • Den “Fremvoksende verden” foreslår å ansette etter kvalifikasjoner: • NgoziOkonjo-Iwela (Nigeria) el José Antonio Ocampo (Colombia) • NGOene utfordres i Egypt: tillatelse til å drive politikk • Bistanden styres av staten i Etiopia • Vestens utfordringer: • Lytte mer – vi har ikke alle svarene • Bli mer relevant – vi må bli mer nyttige sett fra mottaker • Gjensidighet – ikke opptre overfor dem på en måte vi ikke kunne akseptere at de opptrådde hos oss

38. Fremtiden utviklingssamarbeid:Både skape og fordele! • Hjelp til selvhjelp og politikk for redusert bistandsavhengighet • Hva 1900-tallet og Kina har lært oss: • Eksport av –ismer fungerer ikke og forsøkene er ofte skadelige • Samfunn kan ikke bygges utenfra! • Alle må finne sin vei ut av fattigdommen – det finnes ikke én modell • Likeverd og jevnbyrdige relasjoner • Ikke undergrave statene og nasjonale politiske prosesser • Ikke støtte prosjekter som ikke vi kunne akseptere at andre stater støttet i Norge • Hvor vi kan gjøre en forskjell • Konsentrasjon om færre land og type prosjekter • Gjør mer av det vi er gode på (og mindre av…) • Lete etter områder der vi har felles interesser av å lykkes • Mer investeringer fra norsk næringsliv og mer handel • Vi kan skape en norsk bistandsmodell – og vi kan bli en mye bedre partner!

39. Takk for meg!

40. Hva er Norfund “It is the absence of business, not its presence, that lead to widespread poverty” Kofi Annan

41. Norfund – et heleid særlovsselskap under UD Bistandspolitisk instrument: Lønnsomme investeringer for å bekjempe fattigdom gjennom å skape økonomisk vekst Virkemidler: Egenkapital, garantier og lån Virkemåte: Investere på kommersielle vilkår, alltid med partner(-e) og normalt med en eierandel på 20-30%, aldri i majoritet Kapital: Egenkapital 7,7 mrd kr per 31.12.11 Mandat: ”….bidra til å redusere fattigdom gjennom å investere kunnskap og risikokapital i lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland….”

42. Fokusområder Strategi: Konsentrasjon der vi kan lykkes og gjøre en forskjell Geografi: Fire regioner med vekt på Afrika og MUL Sektorfokus: Fornybar energi, finansinstitusjoner og landbruk Direkte investeringer: Direkte investeringer med norske/internasjonale partnere Ansvarlig investor: Prosjektutvikling, støtte og utvikling av selskaper og lokalsamfunn San José, Costa Rica • Bangkok, Thailand • Nairobi, Kenya • Johannesburg, • Sør-Afrika Norfunds regionkontorer SN Power Invest

43. Reserve

44. Store ulikheter mellom og innenfor land - Ginikoeffisienter

45. Agribusiness – nytt strategisk satsingsområde • Hvorfor landbruk: • Utvikling av landbruk gir mer fattigdomsreduksjon enn annen vekst • Intensivering er viktig, nødvendig og klimaeffektivt • Økologisk landbruk kan ikke løse matvarekrisen i verden Produksjon – tonn per acre 60% Afrikas andel av verdens totale ubrukte dyrkbare mark 1962 2009

46. Hvorfor det er så mye vanskeligere å skape bærekraftige prosjekter med gaver enn investeringer

47. Gjøre det selvsagte selvsagt – også i utviklingspolitikken • Først skape – så dele! • Alle vil og bør være herre i eget hus! • Ingen har sluttet å være fattige og ingen har skapt varig bedring i inntektsfordeling uten økonomisk vekst • “It is the absence of business, not its presence, that lead to widespread poverty” • Kofi Annan