240 likes | 430 Views
Fremtidens energiteknologi. Prototech: et firma i CMR-konsernet. CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske løsninger i over 70 år
E N D
Prototech: et firma i CMR-konsernet • CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS • CMR-konsernet har levert innovative tekniske løsninger i over 70 år • CMR har røtter tilbake til 1930 når Christian Michelsen Institutt ble grunnlagt på arven fra tidligere statsminister Christian Michelsen 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
CMRs Energiaktiviteter • CMR Prototech startet utviklingen av SOFC i 1991, og testet verdens første komplette planare SOFC anlegg på naturgass. • CMR har som intensjon å lede et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi om temaet Offshore vindkraft med deltagelse fra UiB, UiS, UiA og ledende industriaktører. CMR deltar allerede i utviklingen av unike konsepter for vindkraft fra store høyder. • CMR er hovedsamarbeidspartner i StatoilHydro sitt Gassnova støttede demonstrasjonsprosjekt ”Rotating Desorber Wheel”, hvor hovedmålsetningen er å demonstrere i pilotskala en revolusjonerende teknologi for absorpsjonsbasert CO2 fangst innen 2011. Mjøllner (1991–1997) BOREAS Rotating Desorber Wheel
CMRs Energiaktiviteter • Brenselceller • Vind/bølge • Nye innovative løsninger • Bio • Nye integrerte prosesser med brenselceller • Kombinert el og biobrensel produksjon • H2 produksjon • ZEG • Elektrolyse • Reformerteknologi • H2 lagring • Metallhydrid • CO2 fangst • ZEG • Oksygenpumpe (Oxyfuel) • Rotating Desorber Wheel
Grunnleggende om brenselceller • Tradisjonell måte å utnytte kjemisk energi på: Forbrenning av brensel Varme Elektrisk energi • Brenselceller konverterer kjemisk energi direktetil elektrisk energi: Elektrokjemisk konvertering av brensel Elektrisk energi • Brenselceller kan konvertere en større del av energien til elektrisitet enn tradisjonell teknologi
Brenselceller: Teknologi og virkemåte • Brenselcellen består av: • Koblingselementer • Katode • Elektrolytt • Anode • Elektrolytten er et fast og tett metalloksid, mens anode og katode er porøse Beskrivelsen gjelder for fast oksid brenselceller (SOFC), men er analog til andre typer brenselceller også
Brenselceller: Teknologi og virkemåte • De kjemiske reaksjonene i cellen foregår ved 600-1000 °C og gir spenning og strøm • En enkeltcelle har en typisk driftsspenning på ca. 0.7 V • Typisk elektrisk effekt er 0.3-0.5 W cm-2 Beskrivelsen gjelder for fast oksid brenselceller (SOFC), men er analog til andre typer brenselceller også
SOFC: Tilførsel av luft og brensel • Koblingselementene leder brensel inn på anodesiden, og luft inn på katodesiden • Produktene fra prosessen er vann og CO2 (ved bruk av naturgass) samt nyttbar varme
SOFC: Cellereaksjon • Oksygen går inn i den porøse katoden og drar til seg elektroner fra anodesiden. Disse elektronene kommer fra brenselet • Oksygenionene går gjennom elektrolytten og slår seg sammen med hydrogen på anodesiden. Vi får vann i gassform som eksos
SOFC: Stack • Enkeltceller blir koblet sammen til en stack • Manifolder brukt for å tilføre brensel og luft • Hver celle er forseglet for å hindre lekkasje mellom cellene • Seriekobling øker spenningen, mens parallellkobling øker strømmen
SOFC: Stack • 1 liter med SOFC-stack tilsvarer 1 kW elektrisk effekt
Fordeler og anvendelsesområder • Produserer elektrisitet og varme direkte fra naturgass, biomasse gassifisert kull… • Fremtidsrettet og miljøvennlig teknologi • Tilnærmet null utslipp av NOx og SOx • Høy virkningsgrad • Kan inngå i fremtidens høyeffektive CO2-frie gasskraftverk
Fordeler og anvendelsesområder • Skalerbar og fleksibel teknologi • God på sentraliserte og desentraliserte løsninger • Størrelser fra kW til GW • Tilpasningsdyktig uansett valg av fremtidig infrastruktur for CO2 • Kan også brukes til transportformål Boligenhet: 5 kW el. + 5 kW varme Større boenheter: 250 kW el. + 250 kW varme Små og store skip: Viser MF Vågen på hydrogendrift Stort kraftverk: 400 MW el. + 700 MW H2
Ut av labben: BKK Brenselcelle • Første anlegg for felttesting av brenselcelleteknologi: I drift ute ved Kollsnes • Konstruert for å produsere 3 kW strøm og 3 kW varme • Totalvirkningsgrad på over 80 % (50 % elektrisk) • Teknologien kan benyttes i fremtidens gasskraftverk
Ut av labben: BioCellus • Biomasse som brensel gir CO2 nøytral strøm og varme • CMR Prototech bygget og testet et SOFC anlegg (1 kW el) drevet på biomasse i München, Tyskland i 2007 med gode resultat • Videreutvikling kan senere gi koproduksjon av biobrensel og strøm
Ut av labben: ZEG • Fremtidens miljøvennlige gasskraftverk • Høytemperatur brenselcelle integrert med reaktor for CO2 fangst • Høy virkningsgrad (opp mot 90%) • Ideell for kombinert elektrisitet og hydrogen produksjon • Demo anlegg (1 kW el + 1 kW H2) testet ved Risavika Gass Senter i Stavanger våren 2008 • ZEG-konseptet er patentsøkt av CMR Prototech og IFE
Eksempel på desentralisert ZEG anlegg H2 7.5 MW El 6.9 MW Heat 0.8 MW NG: 15.2 MW CO2 2.7 tons/h, H2O 0.5 tons/h 6.9/(6.9+0.8) = 90 %
Eksempel på sentralisert ZEG anlegg: ZEG POWER • Reell størrelse på et 400 MW brenselcelle kraftverk med CO2 fangst og 700 MW H2 produksjon
Ut av labben: MF Vågen med brenselceller • Dieselmotoren blir erstattet med en PEM brenselcelle og elektromotor • Skal gå på ren hydrogen med vann som eneste eksos • CO2-utslippet MF Vågen i dag har (6400 kg/år) blir fjernet • Ingen utslipp av NOX og SOX • Brenselcellesystemet blir installert vinteren 2008-09 • MF Vågen vil være i drift med det nye miljøvennlige systemet fra sommeren 2009
Tidsplan Desentralisert (boligenheter og lignende) Sentralisert (boligenheter osl) Skip (store og små) BKK: 3 kW el + 3 kW varme ZEG: 1 kW el + 1 kW H2 200 kW SOFC 500 kW skip 1 MW SOFC 400 MW ZEG 2011 2012 2020 2014 2007 2008
Hydrogenanriket naturgass som drivstoff på bussene i Bergen • Samarbeid mellom Tide Buss, Gasnor, Christian Michelsen Research, Prototech, Gexcon, statoilHydro og Innovasjon Norge • Blande inn opp til 8%vol Hydrogen i naturgassen som brukes på gassbussene i Bergen. • Bussene vil kunne benyttes som vanlig uten at motoren må justeres • Benytte eksisterende infrastruktur (gassbusser og gassfyllestasjon i Bergen) • Prosjektet skal kunne gi erfaring med lagring og bruk av H2