Brukermedvirkning i Nidaros DPS

1. Brukermedvirkning i Nidaros DPS PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE!

2. Bakgrunn/sentrale føringer Opptrappingsplanen for psykisk helse (-99-08) SHDIRs nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sos og helsetjenesten Pasientrettighetsloven Lov om spesialisthelsetjenester Helsepersonelloven Strategi for BMV i Helse-Midt OU-prosjekt 2007-2008 Veien til Nidaros DPS

3. Hvorfor brukermedvirkning? • Det er forankret i lovverk og strategidokumenter • Borgerrettigheter • Etisk og moralsk forpliktelse og ta med pasienten og pårørende i beslutninger som gjelder pasientens/familiens liv • Det gir kvalitet på tjenestene

6. Hva har Nidaros DPS gjort? • Lærings og mestringssenter er etablert sammen med brukere og brukerorganisasjoner. • Mange samarbeidspartnere er på brukerkontoret, NAV, kultur og fritid, brukerorganisasjoner. • Bruker kompetanse kjøpes for inntil 17.5 timer pr. uke. • Introduksjons kurs er etablert, brukere har innlegg på kurset. • Alle pasienter på venteliste blir informert om sine rettigheter. • Brukerorganisasjon har etablert selvhjelpsgrupper som holdes på Nidaros DPS • Prosedyrer på hvordan vi skal ivareta pårørende er etablert.

7. Hva har Nidaros DPS gjort? • Brukererfaring er inn i Nidaros DPS`s sin kvalitets og pasientsikkerhets gruppe. • Brukerstyrt plass er etablert som et forskningsprosjekt, der bruker er medforsker. • KOR som metode er det forsket på. • NTNU utfører forskning ifht ansattes holdning til brukermedvirkning. • SMIL grupper er etablert og drives med bruker. • PART har to konsulenter med bruker erfaring, som jobber sammen med helsepersonell.

8. Hva har Nidaros DPS gjort? • Systematisk innhenting av brukererfaring og opplevelse. • Elektronisk evaluering av tilbud i poliklinikk • Ved utskrivelse i døgn S2 • Evaluering av SMIL tilbudet er på gang (SINTEF)

9. Hva har Nidaros DPS gjort? • Pårørende og barneansvarlig er etablert • Pårørende tilbud er etablert, med god erfaring. Alle pårørende kvelder blir evaluert. • Elektronisk verktøy for å evaluere behandling og brukererfaringer utprøves. • Døgn S2 har evaluering av alle opphold.

10. Hva har Nidaros DPS gjort? Mål Brukerstyrt Plass: Pasienter opplever større innflytelse og ansvar for egen livssituasjon Hindre at helseplagene blir så store at lange innleggelser blir nødvendig Pasienter som er kjent på Nidaros får døgnplass uten å måtte bruke fastlege/legevakt/vakthavnede lege

11. Retningslinjer for hvordan vi skal møte pårørende på døgnavdelinger i Nidaros DPS.

12. Hensikt og omfang • Ivareta pårørendes rett til generell informasjon om bla. Nidaros DPS, psykiske lidelser og behandling. • Ivareta informasjonsplikt om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes så fremt pasienten samtykker. • Ivareta plikten til å innhente tilstrekkelig informasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp. • Retningslinjen gjelder for alle ansatte ved døgnenhetene.

13. Ansvar • Seksjonsleder er ansvarlig for at retningslinjer blir implementert. Den enkelte ansatte er ansvarlig for å følge retningslinjen. • Primærgruppen blir enige om hvem som tar første kontakt med pårørende. • Alle ansatte ved døgnenhetene skal gjennomføre e – læringsprogrammet for ansatte i forhold til pårørende involvering: www.parorendeprogrammet.no

14. Arbeidsbeskrivelse • Alle pårørende som henvender seg til Nidaros DPS har rett til generell informasjon om bla. Nidaros DPS, psykiske lidelser og behandling. De har også rett til informasjon om pårørendes rettigheter. • Nærmeste pårørende har egne rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen. Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Helsepersonell har plikt til å innhente tilstrekkelig informasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette kan også gjelde informasjon fra pårørende.

15. Innkomstsamtale: • Avklar hvem som er nærmeste pårørende og dokumenter dette i EPJ: • A: Sammendrag, Personalia, under feltet "Pårørende". • Innhent samtykke og journalfør dette. Samtykkeerklæring skal benyttes (vedlegg under fanen Relatert) og skannes i EPJ. • Avklar i hvilken grad informasjon skal gis til pårørende og hvor mye pårørende skal involveres i behandlingen. Som hovedregel i samarbeid med pasienten. • Forsikre oss om at eventuelle barn er ivaretatt. Jfr. Oppfølging av barn som pårørende

16. Første kontakt med pårørende: • Behandler/ miljøpersonale tar kontakt med nærmeste pårørende fortrinnsvis innen 1 døgn (senest innen 3 døgn) etter innleggelse uansett om pasienten er kjent fra før eller kommer på førstegangsinnleggelse.  • Del ut "Pårørendemappe". Samme informasjon gis dersom pårørende følger pasienten ved innleggelse. Informasjon som gis til nærmeste pårørende: • Kontaktperson, telefonnummer og besøkstid. • Gi generell informasjon om avdelingen: hvem er vi, hva gjør vi, behandlingsopplegg, praktiske opplysninger etc. • Gi informasjon om nettside og pårørendekvelder ved Nidaros DPS. • Informer om graden av helseinformasjon som kan videreformidles, i henhold til samtykke fra pasienten. Ved manglende samtykke kan generell informasjon om bl.a psykiske lidelser gis. • Etterspør pårørendes vurdering. Lytt til deres fortelling og anerkjenn deres erfaringer. • Inngå klare avtaler om videre informasjonsutveksling og tilby pårørendesamtale. • Dokumentasjon: • Behandler dokumenterer kontakt med pårørende i EPJ: A9: Behandlingsplan, opprett egen rubrikk "Pårørendekontakt". Husk dato og sign. • Miljøpersonalet dokumenterer i EPJ: G3: "Problemer og tiltak", kontakten med pårørende skrives som evaluering.

17. Oppfølging i behandlingsforløpet: • Pårørendesamtale/ pårørendemøte; • Del ut pårørendemappe dersom vedkommende ikke har fått den fra før. Lag gode rammer for samtalen, slik at det blir et godt førsteinntrykk. • Forslag til innhold i samtalen: • Inviter til dialog og avklar felles forventinger til samtale. Tilpass informasjon og bruk enkelt språk. • Informer om pasientens status, helsetilstand og behandlingsopplegg, avhengig av hvilket samtykke som er gitt. For eksempel samarbeid omkring: • Kriseplan/ mestringsplan og Individuell Plan • Informasjon om evt. videre oppfølging etter utskriving • Samarbeid med pårørende rundt permisjoner og utskrivelse • Informer om rettighetene til pasienter og pårørende. • Informasjon om tilbud som finnes, som f.eks pårørendekveldene ved Nidaros. • Vis interesse for pårørendes vurderinger og spør om pårørendes egen situasjon. • Gi konkrete råd. Vedlegg 3, 5 og 6 i veilederen "Pårørende en ressurs" (s.86-92) kan benyttes, og deles ut. • Inngå klare avtaler om videre informasjonsutveksling. • Sikre at informasjonen som er gitt er forstått. • "Pårørende en ressurs" kan gies til de som ønsker det

18. Utskrivning • Gi informasjon om utskrivelse og oppfølging videre. • Sørge for at pårørende har fått den informasjonen de har rett til og behov for, f.eks kriseplan/ mestringsplan og individuell plan.

19. Tvungen psykisk helsevern:Vedtak om tvungent psykisk helsevern/ vedtak om opphør av tvungent vern: • Uavhengig av pasientens samtykke skal behandler gi nærmeste pårørende informasjon om at vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern eller opphør av tvungent vern blir etablert. • Dette for at pårørende skal kunne uttale seg før slikt vedtak fattes, dvs. før selve etableringen av vedtaket. Samt ivareta klageretten til pårørende og offentlig myndighet. • For å gi taushetsbelagte opplysninger om bl.a begrunnelse for vedtaket, må samtykke fra pasienten innhentes. • Vedtak om tvangsmidler og vedtak om behandling uten samtykke: • Slike vedtak skal skriftlig meddeles pasienten og de nærmeste pårørende med mindre pasienten motsetter seg dette. • For ytterligere informasjon om pårørendes rettigheter etter psykisk helsevernloven henvises til veilederen "Pårørende- en ressurs" s.35 – 38.

20. Hva gjenstår? • Brukers deltakelse i lederteam vil gi brukere makt på systemnivå. Det er drøftet med brukerutvalget. • Systematisk kunnskapsinnhenting/ evaluering av behandlingstilbud. Vi var pilot i oktober-nov. 18% besvarte u.s. • Få systematikk i at pasienter deltar i sin utarbeidelse av behandlingsplan/IP • Frivillighet før tvang. • Kognitiv miljøterapi en holdning, også en metode for brukermedvirkning?

21. Hva gjenstår? • Pasient og brukerombudet, kontor dag i huset? • Nye ideer? • Systematisk tilbakemelding fra pårørende, slik at det fører til kvalitetsforbedring.

23. Tema for drøfting i grupper • Egne erfaringer • Hva kan forbedres • Diskusjon i grupper ca 30 min • Fremlegg av erfaringer og forbedringsforslag. • De som ikke vil snakke i plenum kan skrive ned sine erfaringer og forslag, slik at vi får ta de med til forbedringsarbeid i Nidaros DPS.