Omsorgssvikt hos barn i førskolealder

1. Omsorgssvikt hos barn i førskolealder - med vekt på styrket kompetanse hos pedagogisk personale i et forebyggende perspektiv Charlotte U. Johannessen PP-tjenesten Bærum kommune 2008

2. Mål for prosjektet • Å styrke de pedagogiske ledernes kompetanse i å identifisere tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder • Pedagogiske ledere skal bli styrket i: • Å bli bevisst og observant på barnas signaler • Å forstå det de ser i lys av økt forståelse og kunnskap om barn som er faresonen for å bli utsatt for/ utsettes for omsorgssvikt • Å forstå hvordan omsorgssvikt påvirker barns videre utvikling Dette vil bidra til å gi barna optimale utviklings og læringsbetingelser i barnehagen • Bidra til og hjelpe barn som strever i hverdagen på et tidligere tidspunkt • Arbeidet i prosjektperioden skal danne grunnlag for videre implementering i PPTs arbeid med temaet overfor barnehagene og erfaringsutveksling med samarbeidspartnere i kommunen CUJ-08

3. Utviklingsarbeid • Utvalg: 18 barnehager • 2 førskolelærere som deltar i prosjektet • Styrer/ faglig veileder tilknyttet barnehagene deltar på del 1 for forankring i ledelsen i barnehagen • Del 1: 3 kursdager der bakgrunnsteori blir gjennomgått • Del 2: Veiledningsgrupper med 6-7 møter gjennom 1 år • Evaluering: Prosessevaluering ved bruk av spørreskjema ved oppstart/ avslutning CUJ-08

4. Teoretisk grunnlag • Hva er omsorgssvikt? • Tilknytningsteori som forståelsesramme • Omsorgssvikt og nevrobiologi • Utvikling av overlevelsesstrategier hos voksne og barn • Hvordan kommer signaler på omsorgssvikt til uttrykk hos barna? • Observasjon av voksen • - barn samspill • Mål og metoder i arbeid med barna i hverdagen • Utvikling av tilknytningsforstyrrelser • Barn som utsettes for rus i svangerskapet og følger for videre utvikling • Fosterbarn og adopterte barn som risikogruppe • Arbeid med foreldre; i bekymringsfase og akutte faser CUJ-08

5. Definisjon av omsorgssvikt • ”Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske/ psykiske helse og utvikling er i fare (Kempe, 1979, Killén, 2004, Lundén, 2004) • Det har vokst frem flere kategorier som i dag kan sees på som ulike dimensjoner av omsorgssvikt • Retter i dag mer fokus mot psykiske overgrepsprosesser og følelsesmessig vanskjøtsel. Disse kategoriene vil alltid være tilstede før andre former for vanskjøtsel, fysiske- og seksuelle overgrep CUJ-08

6. Omfang • Stor variasjon i omfang av barn som utsettes for omsorgssvikt i ulike undersøkelser • Avhenger av definisjonens kompleksitet • Varierer fra 4% til 25 % i ulike undersøkelser • Tall fra Sverige 2004 (Lundén, 2004) • 28 barnehager med totalt 1516 barn i alderen 1-6 år • Identifiserte 10% av barna som de trodde ble utsatt for omsorgssvikt • Fortsatt store mørketall… • Barn i alderen 0-5 år mest utsatt CUJ-08

7. Fysiske overgrep • ”Fysisk skade som er uført av andre og som ikke skyldes et uhell” (Barnett m.fl, 1997) • Vanligste tegn: blåmerker, brannsår og bruddskader, men også ulike former for hodeskader og hjerneskader • Vær obs på plassering av skade på kroppen og foreldrenes forklaringer-stemmer oftest ikke overens • De fysiske skadene leges, men barna har store psykiske belastninger • Münchausen-by proxy: barna påføres symptomer de ikke lider av, ved f.eks forgiftning eller feilmedisinering. Mødrene er overengasjert i barna og har satt seg godt inn i sykdomsbildet. Mødrene har et stort behov for oppmerksomhet, bli tatt hånd om(Killén, 2004, Meadow, 2000) CUJ-08

8. Vanskjøtsel • ”Refererer til manglende dekning av barnas nødvendige behov over tid” (Barnett m.fl, 1997) • Følelsesmessig vanskjøtsel: • Foreldrenes manglende evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet, følelsesmessig utilgjengelige • Tildekket eller åpent • Store konsekvenser for barnas sosiale, følelsesmessige, atferdsmessige og kognitive utvikling • Ernæringsmessig vanskjøtsel • Medisinsk vanskjøtsel • Utdanningsmessig vanskjøtsel CUJ-08

9. Psykiske overgrep • ”En kronisk holdning eller handling hos foreldrene eller annen omsorgsgiver, som er ødeleggende for, eller forhindrer utviklingen av, et positivt selvbilde hos barnet” (Killén, 2004) • ”Det innebærer et vedvarende, kronisk atferdsmønster overfor barnet, som blir et dominerende trekk ved barnets liv” (Garbarino, 1986) • Kan omfatte avvisning, isolering, terrorisering, ignorering (Garbarino, 1986) • Inngår i alle andre former for omsorgssvikt, og den eneste form som kan opptre alene • Barn med veksthemming og vantrivsel: barn vokser opp i et svært belastet og utilstrekkelig omsorgsmiljø. Dårlig emosjonell omsorg og stressende omsorgsmiljø fører til at barna ikke tar til seg den maten de spiser, fører til vantrivsel og lav vekt CUJ-08

10. Seksuelle overgrep • ”Enhver form for seksuell omgang mellom voksne og barn”(Normann, 1993) • ”Den voksne utnytter barns avhengighet og umodenhet til å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse” (NOU, 1982, Finkelhor, 1986) • Utnytter barnas sårbarhet på ulikt vis • Blir ofte ført inn i seksuelle aktiviteter via lek, deretter presses barnet til taushet og hemmeligholdelse med bestikkelser og trusler • Store psykiske belastninger for barnet • Overgriper er i hovedsak en kjent person for barnet CUJ-08

11. Psykiske overgrepsprosesser og følelsesmessig vanskjøtsel • Barnet oppfattes som annerledes enn de er/ tillegges egenskaper de ikke har • Avvisning / invadering • ”Askepott syndromet” • Barn utsettes for foreldrenes rusmiddelbruk; innebærer at de må forholde seg til foreldrenes • Benekting • Bagatellisering • Projisering • Barn av foreldre med rusproblemer lever med en konstant bekymring for det forutsigbare uforutsigbare i hverdagen - dette er en stor belasting for barna! CUJ-08

12. Psykiske overgrepsprosesser og følelsesmessig vanskjøtsel • Barn som utsettes for voldelige samlivssituasjoner • Mange barn strever med bekymring for tap av omsorgsperson • Barn som utsettes for foreldrenes psykiske lidelser • Forhindrer stabilt følelsesmessige engasjement i barna • Barn som utsettes for foreldrenes ubearbeidede skilsmisseprosesser • Foreldrenes sorg og aggresjon kan overføres til barna eller foreldrene trekker seg unna barna(Killén, 2004, 2006) CUJ-08

13. Foreldrefunksjoner • Realistisk oppfatning av barna • Realistiske forventninger til hvilke behov barna skal dekke • Realistiske forventninger til barns mestring • Positivt engasjement i samspill med barna • Empati med barna • Prioritering av barnas behov fremfor egne • Unnlate å avreagere på barna (Killén, 2004, 2007) CUJ-08

14. Tilknytningsteori som forståelsesramme • Bowlby(1969) utviklet 2 hovedhypoteser: • Barn vil knytte seg til sine omsorgspersoner, men de gjør dette på ulike måter med bakgrunn i de samspillserfaringer de har med de voksne. Noen utvikler trygg tilknytning, og andre utrygg tilknytning • På bakgrunn av dette dannes indre arbeidsmodeller; mentale forestillinger av barnet og tilknytingspersonen, grad av aksept, omsorgspersonens planer og tilgjengelighet • Ainsworth(1978) utviklet ”Fremmedsituasjonen” • En konstruert setting der kvalitet på tilknytningen mellom barn og omsorgsperson måles, fokus er på barnas reaksjoner i atskillelse- og gjenforeningssekvenser CUJ-08

15. Tilknytningsmønstre • Trygg tilknytning • Utrygg/unnvikende tilknytning • Utrygg/ambivalent tilknytning • Desorganisert tilknyting • Tilknyting: Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Det varer over tid og kommer til uttrykk gjennom tilknytningsatferd (Ainsworth m.fl, 1991) • Tilknytningsmønster; organiserte strategier barna anvender for å søke nærhet til omsorgspersonen eller unngår denne (Smith, 2003) CUJ-08

16. Signaler på omsorgssvikt • Utviklingsforsinkelser • Hva slags samspill har barnet vært utsatt for? • Forstyrret samspill/ tilknytning: spesielt oppmerksom der det foreligger informasjon om normalt svangerskap/fødsel • ”Petit-mal” symptomer (små epileptiske anfall): kan også være dissosieringsmekanismer • Depresjon • Lek: ofte lite i lek eller ”hakk i plata” lek; sitter fast i samme leketema uten utvikling, stereotyp lek, ikke så opptatt om andre er med på sin lek, holder på alene, lite utforskende og nysgjerrig, strever med å følge lekens koder, klarer ikke å bruke leken som bearbeidelse • Fysisk aktivitet: enten passiv/ tung eller ekstremt aktiv CUJ-08

17. Signaler på omsorgssvikt • Avhengighetsproblemer • Klengete • Tøff, uavhengig, trenger ingen • Kontaktforstyrrelser • Aggresjonsforstyrrelser • Angstproblemer-fobier • Konsentrasjonsvansker (lærevansker) • Skyld/skam følelser • Foreldrene plasserer dette hos barna- barna får dermed en følelse og opplevelse av ansvar for foreldrenes tilstand CUJ-08

18. Signaler på omsorgssvikt • Lav selvfølelse • Dannes som en følge av de signaler som sendes til dem fra foreldre og omgivelser • Går ofte i ”bølger”: veksler mellom å bli sett og å bli oversett. Dette skaper liten forutsigbarhet og usikkerhet hos barna • Somatiske reaksjoner • Ofte mer vondt i magen, i hodet og er mer borte • Det er vanskelig å dokumentere da det er et sammensatt problem • Ofte høyt stressnivå i hverdagen (Killén, 2004, 2006) CUJ-08

19. Hvordan går det med barna? • Sårbarhet og motstandsdyktighet er viktige faktorer • Hva karakteriserer motstandsdyktige barn? • Barnas personlige egenskaper; selvstendighet, positiv selvfølelse, sosial orientering • Et støttende miljø; en viss sammenheng i familien og liten grad av uoverensstemmelse og disharmoni • Et ytre støttende miljø som gir barnet mulighet til å knytte seg til én person utenfor familien, som oppmuntrer og forsterker barnas mestringsinnsats og styrker disse ved å innprente positive verdier (Garmezy 1987) • Disse faktorene virker beskyttende og kan forutsi barnas motstandsdyktighet i stressende situasjoner CUJ-08

20. Observasjon av samspill • Barnas samspill med foreldrene ; Vurderes etterforeldrenes holdninger, atferd og verbal kommunikasjon overfor barna. Ulike samspillmønstre: • Foreldrene: sensitivt, kontroll/invadering, passive/manglende respondering og eller uforutsigbarhet • Barna: samarbeidende, motstand, passivt eller anstrenger seg for å tilpasse seg foreldrene • Barnas samspill med andre voksne • Barnas samspill med andre barn i lek og aktivitet CUJ-08

21. Samspill voksen-barn Voksenbetegnelser Sensitiv, tilgjengelig Kontrollerende, invaderende Utilgjengelig, passiv Barnebetegnelser Samarbeid Vanskelig, motstand Passiv 4. Underkastende; bestrebe seg på å tilpasse seg de voksne (Killén, Klette og Arnevik, 2006) CUJ-08

22. Voksnes overlevelsesstrategier • Overidentifisering: • Fører til mangel på aksept av foreldrenes situasjon • Bagatellisering; av barnas lidelser • Drømmeløsninger: som ikke holder i lengden.. • Aggresjon og moralisering • Viktig å jobbe med å tåle og kjenne på følelsen av at barn har det vanskelig for å komme videre i prosessen • Projisering av følelse av utilstrekkelighet • Handlingslammelse • Vi tar opp i oss fortvilelsen og følelse av utilstrekkelighet - det fører til at vi blir tunge som bly! CUJ-08

23. Voksnes overlevelsesstrategier • Stort engasjement i aktivitet uten mål og mening • En måte å takle vår følelse av angst på • Distansering/ tilbaketrekning • Problemforflytning • Normtenkning • Voksnes tidsperspektiv; • Bygger på de voksnes behov- barna har ikke tid til å vente… Konsekvens: Rolleforvirring; tar på seg rollen som behandler, advokat, etterforsker, dommer eller redningsmann(Killén, 2006) CUJ-08

24. Referanseliste • Ainsworth, M, Blehar, M. C., Waters, E og Wall, S. (1978). Patterns of attachment. A psychological study of the strange situation. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum • Ainsworth, M (1985). Patterns og infant-mother attachment: antecedents and effects on development • Bowlby, J. (1969). Attachment and loss I: Attachment. London: Hogarth Press • Bowlby,J (1988). A secure base. Clinical applications of attachment theory. London: Routledge • Crittenden, P.M. (2004). Care Index manual. Miami: Family relations institute • Kempe,R.S. og Kempe, C.H. (1979). Barnemishandling. Barn i utvikling. Universitetsforlaget • Killén, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget • Killén, K. (2004). Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. Oslo. Kommuneforlaget • Killén, K. og Olofsson, M. (2003). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget • Killén, K. (2006). Seminar for PPT, Storefjell juni 2006 • Killén, K., Klette, T. og Arnevik, E. (2006). Tidlig samspill mor-barn i norske familier. Tidsskrift for norsk psykologforening • Lundén, K. (2004): Att identifiera omsorgssvikt hos förskolebarn. Göteborg: Psykologiske institusjonen, Göteborgs Universite • Lene Lind (1994). Sosial arv - tung bagasje for barn, foreldre og pedagoger. Tano forlag • Gunilla Wahlstrøm (1998). Nikki - den umulige ungen. En historie om overgrep og omsorg CUJ-08