Diagnostikk - bare med tanke på kurativ behandling?

1. Diagnostikk - bare med tanke på kurativ behandling? Fagdager i geriatri Finnsnes 2-3 mai 2012 Torgeir Engstad

2. Geriatrisk diagnostikk • Definisjon • Diagnostikk – eit imperativ • Spesielle utfordringar • Diagnostikk med ulike mål. • Kompetansekrav og teknologi • Diagnostikk av gamle i samhandlingsreformen • Oppsummering

3. Geriatrisk diagnostikk(=Comprehensive Geriatric Assessment) Ein systematisk tverrfagleg, multi-dimensjonal diagnostisk prosess som fokuserer på ressursane og avgrensingane til skrøpelege eldre

4. Geriatrisk diagnostikk, punktvis • Samle inn data • Diskutere og vurdere medisinske, psykiatriske, funksjonelle og sosiale domener • Utarbeide ein behandlingsplan • Implementere planen • Monitorere effekten • Revidere planen

5. Målet for geriatrisk diagnostikk • Sikre presis diagnose ! • Vurdere fysisk og mental funksjonsevne, meistring og funksjonsavgrensing • Kartleggje sosialt nettverk og hjelpetiltak • Vurdere ein realistisk prognose • Sikre best mogleg basis for intervensjon Ein slik modell har vist seg effektiv i å betre generell helse, funksjon og livskvalitet hos skrøpelege eldre over eit vidt spekter av omsorgstiltak.

6. Diagnostikk med tanke på Kurasjon = helbreding Palliasjon = lindring Profylakse = førebygging

7. Geriatrisk diagnostikk -eit imperativ • “I geriatrien vil vi vete kva vi lèt vere å behandle”- • Dette som motvekt mot ei nihilistisk haldning til diagnostikk av gamle (nihilisme=avvising av alle normer)

8. Geriatrisk diagnostikk – for lite eller for mykje • Diagnosane våre er ofte feil. Validering (obduksjon). Gamle med akutt hj.slag • Lite kunnskap om kvaliteten på geriatrisk diagnostikk. • Diagnostikken må ha eit rasjonale • Avveie nytte mot personleg og samfunnsmessig kostnad • Avveie legen sitt behov for ryggdekking – mot ressursbruk • Beslutning om å avstå frå sjukehusinnlegg bør skje FØR den akutte hendinga slår ned hos skrøpelege kritisk sjuke gamle

9. Geriatrisk diagnostikk – har spesielle utfordringar • Aldring og ko-morbiditet modifiserer vulnerabiliteten, symptom-billetet, sjukdomspresentasjonen, sjukdomsmarkørane, sjukdomsutviklinga, komplikasjonane, prognosen og konsekvensane

10. Geriatrisk diagnostikk krev Brei tilnærming med vekt på -organ - og funksjonsdiagnostikk -mange årsaker -psykiske og sosiale tilhøve Tilnærming med tverrfagleg samarbeid

11. Diagnostikk av (sub)akutt sjukdom Nokre karakteristika. -affeksjon av organsystem oftare enn eit særskilt organ -i blant fleire organsystem -funksjonssvikt er regelen (mentalt, ADL, motorisk) -laboratoriesvar kan vere upåliteleg Dette krev -modifisert tilnærming for å unngå iatrogen skade -diagnostiske miljø tilpassa den gamle -rask diagnostikk og intervensjon

12. Diagnostikk av kronisk sjukdom Symptomutvikling over lenger tid, men prinsipielt same framgangsmåte som for (sub)akutt sjukdom -kravet til brei kartlegging minst like stort -identifisere risikofaktorar (modifiserbare/reverserbare) -bremse sjukdoms- eller symptomutviklinga -optimalisere behandlinga av all komorbiditet -vektleggje meistrings-strategiar -fokusere livskvalitet

13. Diagnostikk mtp førebygging Førebygging er effektivt og helsefremjande, men -kan ikkje erstatte dei andre tiltaka -krev kunnskap om effekt i eit livsløpsperspektiv -når kan/skal intervensjonen starte og slutte -kva skal til for å skape endring (helsegevinst) -bli ikkje helsefundamentalist Individuell kartlegging av risikofaktorprofil – tidleg !

14. Diagnostikk mtp palliasjon Det å avslutte behandling tyder IKKJE at vi “legg inn årene” Innsatsen er like stor, MEN -målet er ein god død og ikkje kurasjon God palliasjon og symptomlindring krev -god symptomkartlegging -kunnskap om årsak til dei subjektive plagene -eit nyansert syn på symptombehandling Denne behandlinga kan overlappe med kurative tiltak

15. Diagnostikk mtp nyvinning I universitetssjukehuset plikter vi å utvikle vårt diagnostiske tilbod for gamle. Vi burde • Prøve ut ulike diagnostiske prosedyrar systematisk • Innføre kvalitets-registere på fleire diagnosegrupper • Validere våre diagsnostiske prosedyrar - Oppretthalde ein obduksjonsrate på >50%

16. Diagnostisk teknologi Ei stor stor mistyding å tru at gamle sjuke -treng mindre diagnostikk enn yngre -treng mindre medisinsk teknologi enn yngre Gamle sjuke treng meir diagnostikk enn yngre, inkludert medisinsk teknologi

17. Kompetente fagfolk Dei gamle sjuke treng eit personale som -er interesserte i gamle -er dedikert og profesjonelt -har gode haldningar og -har gode kommunikative evner -driv regelmessig undervising og fagutvikling -kan og som følgjer oppdaterte prosedyrar Geriatrien treng dei beste fagfolka.

18. Diagnostiske krav som følgjer av Samhandlingsreformen St.m 47 2008-2009 -Sterkare satsing på førebygging -Ny kommunerolle. -Ein større del av helse-omsorgstenestene frå kommunane. I flg statssekretær Ragnhild Mathisen kan ca 10% av dagens behandling i spesialist helsetenestene gjerast kommunalt – på lenger sikt ca 20-30%. -Kommunalt tilbod om Ø.Hjelp (døgnbasert)– innan 2016 -Kommunal medfinansiering. 20% av sjukehusrekninga

19. Diagnostikken i Samhandlingsreformen -Kva meiner det norske fagmiljøet ?

20. EKSPERTUTVALET I GERIATRI “advarer mot flere uheldige sider ved Samhandlingsreformen for de sykeste eldre. Vi ble ikke hørt sier 7 av 9 medlemmer”

21. Diagnostikken i Samhandlingsreformen TORGEIR BRUUN WYLLER i Sykepleien nr 6, 2011. Tema: “Eldre på sykehus” “synes samhandlingsreformen er aldersdiskriminerende--frykter at de skrøpeligste eldre kan dø for tidlig.” “Fordi de skrøpelige eldre ofte mangler de typiske funn ved akutt sykdom, har de spesielt nytte av undersøkelsesutstyr som vi ikke har råd til å ha på hvert nes, slik som gastroskopi, CT og MR. Hele argumentasjonen til HOD gjennomsyres av at man ikke har skjønt dette, sukker Bruun Wyller. “

22. Diagnostikken i Samhandlingsreformen -Kva meiner det norske fagmiljøet ? TOR INGE ROMØREN (lege, sosiolog, aldersforsker og prof ved Høgskolen i Gjøvik) “---de lokalmedisinske sentrene skal være sykehusenes ansvar, ikke kommunenes—” “det er for stort ansvar for kommunene–det er helsefore-takene som har erfaring med å drive akuttinstitusjoner—”

23. Ø-Hjelp tilbod på sjukeheimane i HN Tidsskrift Nor Legeforen. Nr 7 17.april 2012; 132; 792-4 “Øyeblikkelig hjelp oppgaver for sykehjem i små kommuner” Erfaringer frå prehospital observasjon og behandling,- eit samarbeidsprosjekt mellom 3 kommunar i Salten og Bodø sjukehus. Av 330 innlegg kunne 52 % sendast heim i løpet av 3 dagar, medan 46 (14%) måtte inn på sjukehus. Av 88 kommunar i HN har 66 eit folketal < 5000. Alle skal tilby trygge og robuste helsetenester som Ø-Hj til gamle

24. Ø-Hjelp tilbod på sjukeheimane i HN Tidsskrift Nor Legeforen. Nr 7 17.april 2012; 132; 792-4 Aaraas, Skodvin m.fl “Øyeblikkelig hjelp oppgaver for sykehjem i små kommuner”

25. Oppsummert • Geriatrisk diagnostikk er multidimensjonal – tverrfagleg • Diagnostikk: eit krav vi ikkje kan renonsere på • God diagnostikk (CGA) er nødvendig for palliasjon og førebygging og ikkje berre kurasjon – og over eit vidt spekter av (sub)akutte og kroniske sjukdomar. .

26. Oppsummert • Geriatrisk diagnostikk er vanskeleg og krev rutine- messig tilgang på medisinsk teknologi • Samhandlingsreformen stiller no kommunehelse-tenesta ovafor store faglege utfordringar • UNN må aksellerere utdanninga av personell til spesialist- og kommunehelsetenesta. Skal kunne tilby akutt geriatrisk diagnostikk og behandling innan 2016 • Tilbodet skal vere forsvarleg og minst like godt som no .