BARNA ER VÅR VIKTIGSTE KAPITAL

1. BARNA ERVÅR VIKTIGSTE KAPITAL FØRDE 24-25.10 - 2012 SMÅBARNDAGAR Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2. INNLEDNING • Jeg vil starte med det motsatte av en bekymringsmelding. Det er en oppmuntringsmelding.Ved flere anledninger har jeg våget å uttale at den norske barndommen er friskmeldt. Barn har det bra i Norge. Dette mener jeg til tross stadige skrekktall om hvor mange barn som vokser opp og lever med ett eller flere åpenbare skadepotensialer i sitt hjemmemiljø.

3. ER JEG BLITT DØV PÅ MINE GAMLE DAGER? • Når jeg har uttalt offentlig at jeg tror barn i Norge har det bra, har jeg alltid diktert følgende forbehold: vi må aldri glemme barn som lever under harde vilkår.

4. DE UHYGGELIGE TALLENE • Det jeg motsetter meg er å bli desinformert, og derved unødig skremt, ved hjelp av megatall som egentlig ikke finnes. Når jeg har tatt kontakt og diskutert dette med dem som lager oppslagene, ulike organisasjoner og journalister, har de godtatt min kritikk. Men de har forsvart seg med at de ville vekke politikerne og allmenheten, fordi det er til barns beste!

5. OVERDRIVELSER TIL BARNAS VERSTE • Først og viktigst mener jeg at oppskrudde tall for det å slå barn, ruse seg med barn tilstede, utøve vold i familien, la små barn være alene hjemme, barn som sover under benken på diskoteket i Gran Canaria, egentlig handler om å alminneliggjøre det uakseptable. Dermed svekkes bremsene hos dem som trenger å få dem styrket. Overveldende fantasitall virke demoraliserende på oss alle.

6. JA TAKK, BEDRE BARNEVERN • Jeg er ikke sterkt bekymret for barna i de familiene som allerede er i Barnevernet. De blir sett av fagfolk som har andre å snakke med og rådføre seg med, og de har tilgang på det kommunale, tilgrensende apparatet. En hovedsak er at man ikke mister kontakten og dialogen med familiene. Utgangspunktet mitt er at her handler det om at Barnevernet må bli bedre.

7. OLOF PALME 1975 • I sin store tale om «Om barnen» i 1975 formulerer Olof Palme de berømte ordene om at «den enda praktiska ankytningen vi har til framtiden, egentligen, er barnen. Det er i dom vi ser framtiden växa fram.»

8. PALMES SØNN JOAKIM • Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.

9. LØNNSOMME INVESTERINGER • På en meget spennende måte belyser forskerne hvordan mange av våre såkalte sosiale utgifter egentlig er sosiale investeringer; fordi de har store, positive, økonomiske effekter både i bredden her og nå, og over tid.

10. INVESTER I BARNDOMMEN NÅ! • Investeringer i barndom kommer høyt på listen over de mest nødvendige og mest lønnsomme. Disse har en hovedlinje som peker langt fram, og ett hovedpunkt som kan tas her og nå. Når det gjelder den ‘praktiska anknytningen til framtiden’ dreier det seg om oppvekst, og først og målbare investeringer i barnehage, skole. barnevern og oppvekstkvalitet.

11. FORMBARE BARNEHJERNEN • Her kan de skilte med nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) som med all tydelighet har vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

12. BESKYTTELSEN AV BARNET I BARNEKONVENSJONEN • ART. 3: BARNETS BESTE • ART. 6: RETT TIL LIV – OPPVEKST • ART.12: RETTEN TIL Å BLI HØRT • ART.19: BESKYTTELSE MOT VOLD OG MISHANDLING • ART. 34: BESKYTTELSE MOT SEKSUELLE OVERGREP

13. NÅR DET VERSTE HAR SKJEDD: ARTIKKEL 39 • ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

14. ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER • Det settes et tak allerede ved 6 måneder ved grov forsømmelse og understimulering • Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes • Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter • VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

15. UTDANNINGSLØPET IVAR FRØNES • «Karakterer i grunnskolen er den helt dominerende forklaringsfaktoren til framtidig marginalisering.» s.32 • «Barnas marginalisering i utdanningssystemet, er grunnleggende i forhold til framtidig sosial- og økonomisk marginalisering.» s. 55

16. VIKTIGE FORELDRE • KUNNSKAPSSAMFUNNET FORTSREKER FORELDRENES BETYDNING. BÅDE VED HJEMMEMILJØETS BETYDNING FOR AKKUMULERING AV KULTURELL OG SOSIAL KAPITAL, OG VED AT FORELDRENE BLIR DET SENTRALE STØTTEAPPARAT I BARNAS UTDANNINGSMARATON.

17. FRØNES - KONKLUSJON • Løpet som startet med dårlig barndom, for å si det forenklet, er nå på vei mot marginalisering og senere høyrisiko for ekskludering fra yrkesutøvelse. Veien går nå gjennom sosialhjelp og trygdeytelser, det vil si en posisjon som ekskludert. Dette er snart nye foreldre som på grunn av økonomi, bolig, brist på muligheter og ambisjoner, skal ta hånd om neste generasjon av underpriviligerte barn.

18. BROEN FRA FAMILIE TIL SKOLE • VIKTIGERE ENN SKOLEN DE UNGE GÅR • VIKTIGERE ENN LÆRERNE DE UNGE HAR • ER HVILKEN FAMILIE DE KOMMER FRA • OG HVORDAN DE BYGGER BROEN • HVA MED DEM SOM IKKE KAN BYGGE? • SKAL IKKE BROEN BYGGES FRA SKOLEN?

19. THE RETURN OF HECKMAN Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare hjernen.

20. HECKMAN’S PROMISE Heckman kan love to gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere.

21. DET HELT AVGJØRENDE • Et gjennomgående argument, som professor Palme belyser fra flere vinkler i kapittelet som oppsummerer boken, handler om betydningen av kvalitet. Det er kvaliteten på helsestasjonen, i barnehagen, på skolen og i barnevernets tiltak som teller eller feller. Kvaliteten avgjør om det kan kalles en investering, eller om det forblir en ganske virkningsløs utgift.

22. FRØNES: SLUTTREPLIKK • På denne bakgrunn må Barnevernet bruke all samlet kunnskap for å revurdere sine beslutninger og tiltak for å verne barna mot en tidlig, og senere sannsynlig posisjon som ekskludert, med alle de negative konsekvenser det har.

23. VIKTIG BOK • Ivar Frønes, Halvor Strømme: Risiko og marginalisering. Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. • Gyldendal Akademisk, 2010