Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger

1. Ressursbruk i utdanningInternasjonale sammenligninger Einar Bowitz

2. Disposisjon • Beregning av nivåtall for ressursbruk mellom land • Kjøpekraftspariteter • Beregningsmetoder • Betydning av alternative PPP’er • Beregning av vekst over tid i ressursbruk • Hvilke prisindekser bør brukes • Betydning av alternative prisindekser • Oppsummering • Betyr alternative metoder noe/mye for rangeringen av land mht ressursbruk?

3. Kjøpekraftspariteter • Omregningsfaktor som gjør at en enhet av en vare koster like mye i land A som i land B • PPP måler kjøpekraften til en enhet av landets valuta, relativt til en annen valuta • PPP vil i alminnelighet være ulik for ulike varer • OECD/Eurostat beregner PPP’er for varegrupper, aggregerte etterspørselskategorier og helt opp til BNP • EaG bruker PPP basert på hele BNP

4. Eksempel på kjøpekraftparitet:Big Mac En Big Mac koster: Norge: 35 kr Tyskland: 3 € PPP= (35kr/3€)=11,7 kroner pr. € Beregning av volumtall: Norge: 1,2 mill kr  0,109 mill €  5,5% av tysk forbruk Tyskland: 2 mill € Samme prinsipp for andre varer

5. Beregningsopplegg

6. OECD og Eurostat beregner • Transitivitet må sikres • PPP (AC) den samme som PPP (AB) * PPP (BC) • Eurostat beregner hvert år • Prisnivåinformasjon for 1/3 hvert år • Prisnivåer for de øvrige 2/3 framskrives ved detaljerte prisindekser • Deretter full beregning av PPP’er på alle nivåer • OECD beregner hvert tredje år • For mellomliggende år summariske framskrivninger av PPP’er basert på inflasjonsforskjeller mellom land målt ved BNP-deflatoren. • Tar Eurostats beregninger for europeiske land for gitt

7. PPP’er vi har sett på • Innenlandsk etterspørsel • Priv & off forbruk, investeringer • BNP (som i EaG) • Innenl. Ett. + eksp - imp • Individuelt forbruk (privat og offentlig) • Privat forbruk • Offentlig forbruk (individuelt og kollektivt) • Utdanning • Priser på innsatsfaktorene

8. Problembarn: PPP for tjenester • Tjenester som ikke omsettes i markedet • Vanskelig å identifisere enheten • Hamburger er lett, en enhet helsetjeneste eller utdanningstjeneste er vanskelig • Spesielt vanskelig å ta hensyn til at kvaliteten på tjenestene kan være ulik mellom land • Lærere med ulik utdanningsbakgrunn, personlige egenskaper • I praksis umulig å justere for kvalitetsforskjeller • Bruker inputpriser • Lønn pr årsverk av ulike kategorier • Priser pr. enhet vareinnsats og kapital

9. Euro pr. elev grunn- og videregående

10. Effekter av andre PPP’er • Å gå fra BNP-PPP til innenlandsk etterspørsel-PPP betyr generelt lite • Noe for Korea, Norge og Island (4+%) • Men rangeringen endres nesten ikke (noen få land endrer en eller to plasser) • BNP-PPP påvirkes av eksport- og importpriser • Også liten effekt av å bruke PPP basert på de fleste andre aggregerte prisindekser • Men en del effekter av å bruke PPP basert på pris på utdanningstjenester

11. Effekt av å bruke PPP-utdanning • Grovt sett: PPP blir den raten som gjør at et lærerårsverk i land A koster like mye som et lærerårsverk i land B. • Uavhengig av om reallønna til læreren i land B er høyere enn i land A • Da nuller man bort effekten av at høy reallønn tilsier høyt ressursnivå

12. Lønnsbasert vs. prisbasert PPP

13. Høy reallønn for lærere-to årsaker • Høy generell reallønn og/eller høy relativ lønn for lærere • Å gå fra prisbasert til utdanningsbasert (lærerlønnsbasert) PPP har to effekter: • Land med generelt lav reallønn (lærere og andre) får oppjustert nivået (Ø-Europa++) • Land med høy relativ lærerlønn får nedjustert nivået (Tyskland, Portugal, Sveits). Land med lav relativ lærerlønn får oppjustert nivået (Norge, Island?).

14. Kvalitetsmåling er vanskelig • Høy relativ lærerlønn kan være en indikator på at høy kvalitet blant lærerne. • De flinke blir lærere? • Lang utdanning for å bli lærer? • Da bør vi godta at høy lønn betyr høy kvalitet. • En PPP basert på innenlandsk pris eller BNP betyr at høy reallønn blant lærere registreres som høyt ressursnivå. • En lønnsbasert PPP betyr at høy reallønn blant lærere ikke registreres som høyt ressursnivå • Bruk lønnsbasert PPP når man sammenligner lavinntektland og høyinntektsland? • Bruk BNP-basert (eller lignende) PPP ved sammenligning mellom land på omtrent samme inntektsnivå??

15. Måling av volumvekst over tid Volumvekst Prisvekst

16. Volumvekst 1995-2000 Betydningen av å bruke ulike prisindekser

17. BNP-deflatoren vs deflator innenl. anv • Slår veldig sterkt ut for Norge • Oljeprisøkning sent på 1990-tallet gjør at BNP-prisen stiger langt mer enn innenlandske priser.  gir negativt vekstestimat • Også en del forskjeller for andre land • DK, SWE, FIN, UK, GER • BNP-deflatoren er lite egnet til å beregne volumvekst • Kvalitetsforskjeller mellom land spiller ingen rolle • Små kvalitetsforskjeller innen hvert land på kort sikt

18. BNP-deflator vs. prisindeks utdanning • Generelt lavere vekstanslag ved bruk av prisindeks utdanning for å beregne volumvekst • På grunn av at lønningene stiger mer enn prisene • Vekstanslagene korresponderer mer med veksten i timeverk. • Lønnsøkning registreres ikke som volumvekst men som prisvekst. • Vekstanslagene korresponderer mer med vekst i offentlig forbruk ifølge nasjonalregnskapene i de ulike landene.

19. Avslutning • BNP-baserte PPP’er og prisindekser følsomme for eksport- og importpriser • Til dels betydelige forskjeller, særlig for endringstallene over tid • Bare hensiktsmessighetsargumenter i favør av å bruke BNP • Pris- baserte PPP’er overvurderer trolig det gjennomsnittlige ressursnivået i rike land i forhold til i fattige land • Mer usikkert hvordan dette stiller seg med sammenligninger mellom rike land • Kvalitetsproblemet mindre ved sammenligninger over tid.