Kostnadsanalyse av utdanning i sykehusene

1. Kostnadsanalyse av utdanning i sykehusene Sverre AC Kittelsen - Frischsenteret/HERO

2. Finansiering • Riktig omfang (uker) gitt når verdien av (behovet for) en til er lik kostnadene ved en til • (pris lik grensekostnad) • Plan og markedslignende mekanismer i offentlig sektor • Kjennes behovets omfang kan omfang fastlegges direkte • Kjennes verdien bedre enn omfanget kan aktivitetsfinansiering være bedre • Aktivitetsfinansiering oppmuntrer til økt aktivitet • Kan gi mulighet for kvalitetskrav • Kan gi overproduksjon hvis høyere enn grensekostnad • Gjennomsnittskostnad kun relevant for å dekke kostnader • Verdien av behovet er vanskelig å anslå, men kan vi anslå grensekostnadene?

3. Bottom-up • Bedriftsøkonomisk/regnskapsmessig tilnærming • Hvor mye tid bruker personalet på undervisning? • Hvor mye arealressurser, labutstyr etc går med? • Anslag på andel av fellesutgifter/indirekte kostnader: • Rengjøringskostnader, strøm, forsikring, administrasjon, kompetanseutvikling, sekretærtid, dødtid etc • Gir verdiful informasjon med til dels presise svar. • Problemer: • Hvor gode er felleskostnadsanslagene? • Bidrar studentene med behandling og pleie? Hvor mye? • Bidrar delte stillinger undervisning/klinikk til å tiltrekke gode klinikere? • Endres kvaliteten på behandling og pleie? • Lar resultatene seg generalisere? Dyrt å gjøre undersøkelser ved mange sykehus.

4. Top-down • Samfunnsøkonomisk/produksjonsøkonomisk tilnærming • Hvor mye forventes sykehusenes samlede kostnader å øke dersom utdanningen økes med en enhet (studentuke)? • Gitt nivå (og kvalitet) på pasientbehandlingen • Ser på mange observasjoner av sykehuskostnader og finner statistisk samvariasjon med utdanningsmengde • Problemer • Trenger et stort antall observasjoner for å få presise resultater • Må spesifisere en del antakelser om sykehusteknologien (matematisk funkjsonsform etc) • Må spesifisere hvilke sykehustjenester og utdanningsgrupper en skal ta hensyn til

5. Bakgrunn • Prosjekt om evaluering av regionalt helsesamarbeide • “Er det spesialiserings- eller samdriftsfordeler i Norske sykehus?” • Finansieringsutvalget • Hva er kostnadene ved forskning og undervisning ved sykehusene? • Påvirkes sykehusenes kostnader av pasientenes reisetid? • Utenlandske studier • gir indikasjoner på at undervisningssykehus har høyere kostnader enn andre (5-15%) • Lite presise kostnadsanslag • Lav overføringsverdi pga ulikheter i opplegg • Kittelsen, Piro & Magnussen: “Hva betyr forskning, utdanning og reisetid for sykehusenes kostnader” HERO skriftserie 2002:18. (www.hero.uio.no)

6. Problemstillinger • Hva koster forskningen ved sykehusene? • Hva er kostnaden ved en artikkel? • Kan forskningsaktiviteten forklare kostnadsforskjeller mellom sykehusene? • Er forskningen fullfinansiert gjennom dagens system? • Hva er implikasjonene for fremtidig finansiering? • Hva koster undervisningen ved sykehusene? • Medisinerutdanning/annen utdanning • Turnusleger/assistentleger • Oppveier legenes/studentenes produksjon deres kostnader?

7. Datagrunnlag kostnader og pasientbehandling • Data fra 1999 til 2001 • 156 observasjoner (sykehus) • Pasientdata definert i seks kategorier • elektiv innlagt • ø-hjelp innlagt • dagopphold • poliklinikk • langtidspasienter • Brutto driftsutgifter er kostnadsbegrepet - eks kapital

8. Metode • Kostnadsfunksjon • Cobb-Douglas, konstante kostnadselastisiteter • Ulike funksjonsformer prøvd • Ulike hensyn til tidsstrukturen prøvd • Høy forklariingskraft • Høy multikollinearitet, variable samvarierer for mye • Måling av Forskning • Forskning ender opp i en eller annen form for dokumentasjon • Dominerende publikasjonsform: artikkel i internasjonalt tidsskrift • Veiet indeks av publiseringer • Doktorgrader separat

9. Tabell 5: Utdanningsvariablene

10. Modell med Utdanning

11. Grensekostnader

12. Konklusjoner • Forskning koster • Hver artikkel koster minst ved Universitetssykehusene • Ulike tidskrifter bør vektes ulikt • Medisinerstudenter og høyskolestudenter koster kanskje, men svært upresise anslag • Kan nesten like gjerne ha negative kostnader • Turnuskandidater og assistentleger koster nok en del, men usikkert hvor mye • Ingen metoder kan gi fullgodt svar i dag