Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

1. Helsefremmende tilnærming fra teori til praksisLivskvalitetsfokus i pasientarbeidet Ved psykolog Knut Solberg og klinisk sosionom Sarah Werpen fra Døgnseksjon Frognerlia og cand.polit. Hilde Nymoen fra FoU-avdelingen

2. Rus- og psykiatriprosjektet VV-HF • Prosjektet er igangsatt og ledet av FoU-avdelingen • Et samarbeidsprosjekt mellom: • Døgnseksjon Frognerlia, Avdeling rus og avhengighet • Utredningsseksjonen for unge, Psykiatrisk avdeling Lier • Avgrensning i foredraget

3. Bakgrunn for ROP-prosjektet • Faglig strategi – Strategiplanen 2007-2010 til gamle Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud • ”Mestring, familie og nettverk” • Patogenese og salutogenese • Sykdoms- vs. mestringsperspektiv • Diagnose vs. subjektiv opplevelse av helse • Hvordan behandle sykdommen? vs. hvordan leve med lidelsen og møte utfordringer? • Begrepene er komplementære • A. Antonovsky teori om salutogenese • Professor B. Lindström, Folkehälsan i Helsinki

4. Prosjektmål • Hovedmål: Bidra til at pasientene opplever et salutogent fokus i møte med seksjonene • Delmål: • Etablere kunnskap om salutogenese blant medarbeiderne ved de to seksjonene • Forsterkning av en salutogen tilnærming i pasientarbeidet • Bedre samhandling og mer felles faglig forståelse mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling

5. Ramme for ROP-prosjektet • Varighet: 2008-2011 • Prosjektorganisering • Fellesundervisning for alle ansatte i de to seksjonene, FoU-avdelingen • Felles kompetanseteam • Pasientrettende tiltak ute i seksjonene • Evaluering

6. Salutogenese Hva gir god helse?

7. Opplevelse av sammenheng (OAS) • Livsanskuelse ”briller” 1) Begripelighet • Å kunne forstå situasjonen 2) Håndterbarhet • Tro på å finne løsninger 3) Mening • Finne god mening i å forsøke det Aaron Antonovsky

8. Frognerlias vei fra teori til praksis

9. ARA Døgnseksjon Frognerlia • Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) • Målgruppe: Personer med behov for samtidig behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser (ikke alvorlige pågående psykoser). • Opprettet i 1992 som en av landets første med denne målgruppen. • 10 døgnplasser for pasienter over 18 år, av begge kjønn. Også dagpasienttilbud. • Kombinasjon av miljø-, gruppe- og individual-terapi. Behandlingsforløpet har tre faser. • Behandlingsopphold (døgn) inntil et halvt år.

10. Prosjektets utfordring: • Hvordan «oversette» en nokså abstrakt og overordret teori om salutogenese til konkrete og praktiske terapeutiske verktøy? • To hovedinspirasjonskilder: • Acceptance and Commitment Therapy (ACT) • Corey Keyes’ tokontinuumsmodell for livskvalitet (subjective well-being), og teori om «blomstring» (flourishing) • Begge har et sterkt helsefremmende fokus, og gjør det mulig å forstå at vi kan ha en god livskvalitet på tross av våre plager, og at vi ved å fokusere på å hjelpe pasienten å styrke sin livskvalitet også kan «gå bakveien» til symptomlette.

11. SELVREGULERINGSTREKANTEN Tre ferdigheter som påvirker hvor godt vi regulerer oss selv i møtet med en mulighet eller utfordring (indre eller ytre): Verdivalg:Vår vurdering av hvorvidt vi vil velge å la det situasjonen tilbyr ha verdi for oss, dvs. om det er viktig for oss å gjøre bruk av mulighetene eller møte utfordringene vi står overfor. Og hvis det har en slik verdi: Om denne verdien er forenlig med det vi har valgt å være våre mer sentrale eller langsiktige verdier. Innsikt: Vår evne til å oppleve og forstå situasjonen og de mulighetene eller utfordringene den tilbyr (inkl. mindfulness-ferdigheter). Mestring: Vår evne til å ta i bruk ferdigheter som kreves for å kunne forholde oss hensiktsmessig til de mulighetene eller utfordringene vi står overfor (inkl. akseptering som mestringsstrategi).

12. «Frognerliamodellen» vs. sykdomsmodellen: • Livskvalitetfokus framfor symptomfokus • Terapi som ferdighetsbygging, mer enn helbredelse • Bruk av «ikke-logiske» erkjennelsesferdigheter • Med mindfulness søker vi ikke å endre negative tanker og følelser, men måten vi forholder oss til dem på. • Bruk av «ikke-instrumentelle» mestringsferdigheter • Uønskede indre fenomener styrkes ofte hvis vi prøver å endre dem. Aksept som det motsatte av unngåelse eller kamp. • Bevisstgjøring av verdier og verdivalg som motivasjon • Verdivalg er noe vi gjør, mens motivasjon er noe vi har. Forteller hva vi ønsker at livet vårt skal dreie seg om. • Fremme verdiledet (framfor målrettet) atferd • Å handle i tråd med sine verdier er sin egen belønning – ikke et middel til å nå et mål.

15. LIVSKVALITETSHJULET • Modellen er inspirert av ACT og Keyes’ teori om blomstring, og viser hvordan vi over tid kan bruke våre selvregulerings-ferdigheter til å ivareta og øke vår livskvalitet. • Ut fra modellen har vi utviklet, tilpasset eller lånt arbeidsverktøy som er samlet i en pasientperm: «Arbeidsverktøy for livskvalitet». «Get out of your mind and into your life»

17. ROSE- METAFOREN B.A.

18. I forsøk på løsning av indre problemer kommer vi fort inn i onde sirkler - vi tråkker og tråkker, men setter oss ofte mer og mer fast, og livet dreier seg tilslutt om leting etter løsninger på uløselige problemer…. På vei mot etmeningsfylt ogverdifullt liv…. Om vi blir oppmerksom på og aksepterer det som har skjedd og skjer i oss, og lærer å leve mer i tråd med våre egne verdier - slik vi ønsker å være - kan vi komme inn i en ny og positiv sirkel, som vi selv kan bevege i retning av hva som er verdifullt for oss… ACCEPT CHOOSE TAKE ACTION

19. «ARBEIDSVERKTØY FOR LIVSKVALITET» • Verdibevisstgjøringsskjema • Handlingsskjema • Ukelogg for livskvalitet • CSIW-1 (Rushistorie) • CSIW-2 (Konsekvenser av rusbruk)

20. Slutt