Opplegg for seminaret

1. Opplegg for seminaret • Lysarkene tilgjengelige på fagsidene • Traktatsamling • Fredag: Folkerettens begrep, karakter og kilder • Inklusive folkerettens subjekter • Mandag: Folkerettens kilder, og om stater • Onsdag: Mer om stater og om noen spesialområder

2. Litt om Irak-konflikten • Rettsgrunnlag for militær maktbruk • Selvforsvar • Ny FN-resolusjon • Brudd på tidligere FN-resolusjoner • Ikke avsluttet krig • Norge i Irak i dag • Skille: Maktovertagelsen vs. oppbygging • FN-mandat, men del av okkupasjonsstyrken • Grunnleggende problem – legitimere USAs og UKs maktbruk • Hva illustrerer konflikten mht. folkeretten? • Rettsreglene er uklare og lite dynamiske • Ingen effektiv dømmende makt • Mangelfull rettshåndhevelse • Virkning av konflikten for folkeretten og FN

3. Folkerettens egenart I • Mangel på overnasjonal myndighet • Lovgiver • Utøvende • Dømmende • Mangfold • Reguleringsgrad • Typer normer (traktat, sedvanerett, ”soft law”) • Institusjonelt rammeverk • Rettstradisjon • Aktører • Fleksibilitet • Stor for statene, liten for internasjonale systemet • Treghet i systemet • Mangfold av problemer og interesser • Hovedproblem: Hvordan generere dynamikk

4. Folkerettens egenart II • Mangel på hierarki – fragmentert • Jus cogens og FN-charteret • Soft law • Hvor skal samordning skje? Nasjonalt eller internasjonalt nivå? • Mengden av folkerett • Folkerettens subjekter • Tradisjonell og formell tilnærming • Interesse, påtale, ansvar og handling • Stater vs. private parter • Internasjonale organisasjoner • Ikke-statlige organisasjoner

5. Fragmentert – gjennomføring

6. Folkerettens institusjoner • FN-systemet • Mer eller mindre løs paraply • Global vs. regional • Organer alle er medlem av vs. de regionale organene • Kjerne vs. periferi • Hovedorganene – programmer etc. – særorganisasjoner – andre assosierte organisasjoner • Institusjoner utenfor FN • De viktigste på regionalt nivå • Eks. NATO, OECD, EU, Europarådet • Realitetene • Mellomstatlige institusjoner / organisasjoner (IGO) – Ad hoc-preget, til sammen over 6ooo • Ikke-statlige organisasjoner (NGO), til sammen over 40000 internasjonale

7. Folkerettens rettskilder • Rettskilder vs. rettskildefaktorer • Rettskilder • ICJs statutter art. 38 • Traktater, sedvanerett og generelle rettsprinsipper • Rettskildefaktorer • ICJs statutter art. 38 og Wien-konvensjonens art. 31-33 • Til viss grad samme som i nasjonal rett • Men: Stor vekt på praksis og lav vekt til forarbeider • Nærmere om rettskildenormene • Verktøy for å bestemme rettsregler • Argumentasjonsperspektiv: Relevansnormer og vektnormer • Kollisjonsnormer • Sedvanerettslige vs. traktatfestede

8. Folkerettslig sedvanerett • Ulike nivåer av sedvanerett • Regulering av rettigheter og plikter vs. rettskildenormer • Ordinær sedvanerett vs. jus cogens (peremptory) • Global vs. regional • Elementene i sedvaneretten • Statspraksis – tid, utbredelse og ensartethet • Hva kan gi uttrykk for statspraksis? • Opinio juris • Hva kan gi uttrykk for opinio juris? • Hva er funksjonen til opinio juris? • Et teoretisk skille? • ”Persistent objector”

9. Sedvanerett i praksis • Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle • Kodifisering og gradvis utvikling • Autoritativ? • Folkerettskommisjonens praksis • Traktatretten, statsansvar, diplomater • Haagdomstolens (ICJs) rolle • Autoritativ avgjørelse av om sedvanerett foreligger • Politisk legitimitet • ICJs praksis • Grenselinjer til havs, ansvar for skader i andre stater • Andre domstoler / rettshåndhevere

10. Sedvanerett og traktater • Sedvanerett: ”Preseptorisk” eller ”deklaratorisk”? • To former for samvirke • Sedvanerett som bakteppe – kodifisering og endring • Traktater som grunnlag for sedvanerett • Overlapp mht. rettskildefaktorer • Uklart skille: Tolkning av traktat vs. fastleggelse av sedvanerett • Hvor fjernt fra traktatens ordlyd? • Kodifisering av sedvanerett

11. Generelle rettsprinsipper • Trenges det noe i tillegg til sedvanerett? • Internasjonalisering av nasjonale prinsipper? • Avhengig av hvor strengt vilkårene for sedvanerett tolkes • Særlig aktuell hvor det er behov for unntak fra opinio juris? • ”Siviliserte stater” • Sjelden i praksis fra ICJ • Barcelona Traction-saken (1970)

12. Generelt om traktater • Definisjonen av traktater: Wienkonvensjonen art. 2.1(a) • ”international agreement concluded between States in written form and governed by international law … whatever its particular designation” • Uklar grense mot privatrettslige avtaler • Ulike kategorier traktater • FN-charteret vs. andre traktater • Konstitusjonelle vs. ordinære traktater • Bilaterale vs. multilaterale traktater • Rettssettende traktater vs. kontraktstraktater • Hjelpebegreper, uklart skille og uklare rettsvirkninger

13. Inngåelse av traktater • Fullmakt vs. legitimering utad • Norges problemer med Wien-konvensjonen • Prosessen • Uformell inngåelse vs. formell inngåelse • Signering, ratifikasjon, tiltredelse • Ikrafttredelse – ulike vilkår • Betydningen av første partsmøte • Kan Norge ratifisere før nødvendige endringer i norsk rett er vedtatt? • Forholdet til motvillige tredjestater • Gratispassasjerproblemet

14. Tolkning av traktater I • Frigjøre seg fra norsk rettskildebilde • Tre tolkningsteorier – objektiv, subjektiv, teleologisk • Den objektive tolkningsteori står sterkt • Særlig uttrykk for subjektive tolkningsteori: Wien art. 31.4 • Utgangspunkt: Wien traktaten Art. 31 • Primære • Traktatteksten, annexer, preambel, forklarende noter • Kontekst (art. 31, 2. ledd) • Etterfølgende praksis og andre forpliktelser (art. 31, 3. ledd) • Formål: ”effective” vs. ”restrictive” tolkning

15. Tolkning av traktater II • Sekundære • Forarbeider og forhistorie • Juridisk teori, ICJ statutter art. 38.1(d) • Rettspraksis? ICJ statutter art. 38.1(d) • Internasjonale organisasjoners praksis? • Reelle hensyn? Wien art. 32(b), ICJ statutter art. 38.2 • Språk, Wien art. 33 • Forholdet mellom traktater • Et tema av økende viktighet • Uensartet bilde • Økende grad av kompleksitet som følge av økt grad av internasjonal tvisteløsning / håndheving • Ulike systemer – ulike tradisjoner • Wien-konvensjonen som fellesnevner

16. Folkerettens virkn. i intern rett • Dualisme vs. monisme • Bestemmes av den interne rett • Ulike former for gjennomføring • Inkorporasjon • Transformasjon • ”Sektormonisme” • Konstatering av rettsharmoni • Presumsjonsprinsippet • Bør det anvendes både for traktater og sedvanerett? • Er det i realiteten et prinsipp om vekt av folkerett? • Størst praktisk betydning for internasjonal praksis

17. Stater • Vilkår for at en enhet skal anses som en stat • Montevideokonvensjonen – befolkning, territorium, statsmakt og uavhengighet • Alle må være oppfylt, men grad av oppfyllelse kan variere • Forskjell på etablering og opphør • Jus vs. politikk • Anerkjennelse av stater • Viktigere tema 1960-70 tallet enn i dag • Anerkjennelse av statsmyndigheten

18. Forholdet stat / private • Retten til å ivareta privates interesser • Hvor langt strekker den personelle jurisdiksjon seg? • Borgere (Nottebohm saken 1953/’55) • Selskaper (Barcelona Traction saken 1961/’64/’70) • Organisasjoner • Plikten til å ivareta privates interesser • Begrenset til eget territorium? • Gjelder alle innenfor eget territorium • Men: Fremmede skip og luftfartøy

19. Staters representasjon • Hvem kan binde staten? • Wienkonv. Art. 7 • Ex officio: Statssjef, utenriksminister og ambassadører • Fullmakter • Hvem kan pådra staten ansvar? • Draft articles on State responsibility art. 4-10 • Ex officio • Private parter • Opprørsbevegelser • Andre stater • Uklare grenser

20. Tilstedeværelse og immunitet • Formål: Vern mot press og overgrep fra vertstat • Begrenset til det som er nødvendig for funksjonen • Begrensning i forhold til misbruk • Virkning: Begrensning i vertsstatens suverenitet • Skille person vs. område • Rettslig basis • Wien-konvensjonene om diplomater og konsuler • Avtaler mellom vertsstat og internasjonale organisasjoner • I tillegg: Privilegier • Går videre enn immunitet • Tilleggsformål: Prioritere relasjon person – senderstat eller mellomstatlig organisasjon

21. Statlig immunitet • Skal ikke kunne saksøkes for andre staters domstoler • Begrenset til statens myndighetshandlinger • Ikke underordnes andre staters domstoler • Gjelder ikke ”privat autonomi” • Kommer til uttrykk i havrettstraktaten, art. 31, 32, 95 og 96

22. Statens myndighet • Landterritorium og indre farvann • Full myndighet mht. lov, dom og tvang • Men: Havner? • Territorialfarvann (12 n.m., lov 03/57) • Full myndighet mht. lov, dom og tvang • Men: Rett til uskyldig gjennomfart HRK art. 17-26 • Tilstøtende sone (24 n.m., lov 03/57) HRK art. 33 • Tvangsmyndighet (kontroll) mht. toll, skatt, innvandring og helse • Økonomisk sone • Viss myndighet for kyststat (art. 56), visse rettigheter for flaggstat (art. 58), ellers rimelighetsvurdering (art. 59) • Begrenset tvangsmyndighet for kyststat (art. 73)

23. Statens myndighet II • Kontinentalsokkel • Utstrakt myndighet for kyststat (art. 77 og 81) • Regler om ”hot pursuit” • Gjelder generelt fra en sone til neste og ut på frie hav (art. 111) • Hvem skal ha rett til å gripe inn? • Flaggstat / kyststat / andre stater – statsløse skip • Det frie hav • Flaggstat som utgangspunkt • Men: Konvensjonen om migrerende arter (1995) • Andre staters økonomiske sone • Flaggstat og kyststat • Andre staters territorium • Begrenset lovgivningsmyndighet

24. Regler om rettsbrudd • Parallelle til avtalerettens regler om avtalebrudd • Krav om skyld? Nei. • Ansvarsfrihetsgrunner • ILCs utkast til artikler, art. 20-27 • Rettsfølger av ansvar • Plikt til oppfyllelse (ILC art. 29) • Garantere mot gjentagelse (ILC art. 30) • Reparasjon (ILC art. 31 og 34-39) • Adgang til mottiltak (ILC art. 49-54) • Kan det tenkes ansvar uten rettsbrudd?

25. Om FN-systemet • FNs generalforsamling • Sikkerhetsrådet • Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) • Kompetansedeling • Sikkerhetsrådet gitt viss kontroll over sine emner i art. 12 • Sikkerhetsrådet eneste organ som kan fatte rettslig bindende vedtak, art. 25 • Alle spørsmål kan tas opp til debatt i generalforsamlingen • Økonomisk boikott, art. 41 • Militær intervensjon, art. 42

26. Om FN-systemet II • Utgangspunktet er forbud mot maktbruk, art. 2(4) • Sedvanerett, Nicaragua-saken • Selvforsvar og kollektivt selvforsvar • Selvforsvarsretten som sedvanerettsbasert, art. 51 • Er preventivt selvforsvar lovlig? • Kan man forsvare seg mot annet enn stater? • Kan Sikkerhetsrådet avskjære selvforsvarsretten? • Hva skal til for at kollektivt selvforsvar skal kunne påberopes? • Forholdet mellom Sikkerhetsrådet og NATO, art. 52 • Problemet humanitær intervensjon

27. Om FN-systemet III • FNs rolle på det økonomiske, sosiale og kulturelle område • ECOSOC • Menneskerettigheter • Internasjonalt økonomisk samkvem • Sosiale temaer • Helsemessige temaer • Matvareområdet • Utdanning • Kultur • Miljø og utvikling