Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigur ð sson

1. Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringerSigurðsson HIS2132 2. oktober 2007

2. JVS’ problem • Problemstilling • Se på utviklingen av politisk kultur og maktstrukturer fra sagatiden til fristatens slutt • Utfordrer konsensus for konstitusjonell utvikling • setter spørsmålstegn til lovene som kilde til sagatiden – normative kilder

3. JVS om å bruke islendingesagaer som kilde • Sannhetsbegrepet • detaljer ikke alltid troverdige – ofte estetisk funksjon (jf. Steblin-Kamenskij) • Men kan ikke avvises som historiske kilder • Stor kunnskap om fortidens aktører • Kontinuitet i generelle sosiale forhold (jf. Miller) • Forskjeller mellom isl.sagaer og samt.sagaer • små enheter vs. store enheter • Små feider vs. store feider/”krig” • Gårder vs. landskap • Valgfrihet for tingmenn vs. bundet forhold tingmann – høvding • Også: troskapsed, og mer kongelig innflytelse i samtidssagaer

4. JVS’ revisjon av Islands tidlige konstitusjonelle historie • Kritiserer tidligere historikere for å ha tatt vekk goder som det ikke er plass til • JVS teller goder i islendingesagaer • Maktkonsentrasjon / gradvis færre høvdinger • 930-1050/1100: 50-60 høvdinger • 1050-1118: 30 høvdinger • 1118-1220: 10 høvdinger • 1220-1262/64: 5 høvdingdømmer • Årsaker • Ekteskapsallianser, gavegivning, konflikter, ulik fordelte økonomiske ressurser, ”suksess avler suksess” – og opparbeidelse av nettverk, følgesvenner, troskapseder, kongelig innflytelse • Konklusjon: Ikke stabil maktbalanse fram til 1200 (slik for eksempel Byock antar)

5. Høvdingenes maktbasis:Personlige egenskaper • Viktig fordi privatsfæren er sentral også i politikken • Skiller seg fra europeiske krøniker • Der er Fortuna eller Guds vilje viktigere som forklaringsfaktor • Viktigst for suksess: • Listighet og lovkyndighet framfor fysisk styrke • Rikdom viktig om man er sjenerøs

6. Høvdingenes maktbasis:Konfliktløsning • 90% av konflikter løses utenfor tinget • 70% løses gjennom voldgiftsdom • enten ved selvdom, tredje part, representanter for begge parter • Som regel høvdinger som kunne stå bak godtatte voldgifter • Tinget tok oftest stilling til skyldspørsmålet, gir mulighet til å forsvare seg mot anklager • Forhandlinger foregår ofte på tinget - selv om det løses formelt sett utenfor tinget som institusjon • Islendingesagaene: Bønder bringer saker også mot høvdinger • Samtidssagaene: Bønder fører aldri sak uten høvdingers hjelp, eller mot høvdinger

7. Høvdingenes maktbasis:Arv • Grágás: Godedømmer skal arves • Alle sønner kunne i prinsippet arve godedømmet • Gjerne én sønn som ble gode, men ikke nødvendigvis den eldste • Kvinner kan arve/eie et godedømme, men ikke styre det – svigersønner blir da viktige • Utvikling i retning av primogenitur

8. Høvdingenes maktbasis:Økonomi • Inntekter viktig for å kunne være sjenerøs – dette skaper venner og klienter • Þingfararkaup • Avgift for tingmenn ved fravær fra tinget • Avgift ved å føre sak på tinget • Jordegods • Høvdinger har forholdsvis lite jord – selvforsynt • Staðir (egenkirkegods) viktigere – tiende • Handel / landingsavgift • Plyndring • Liten betydning før 1220-årene – finansierer følgesmenn

9. Høvdingenes maktbasis:Tingmenn og venner • Vennskap viktig – krav om lojalitet • Vennskap forsterker andre sosiale bånd • Tre faser i relasjoner mellom tingmenn og høvdinger • Tingmenn ofte med bånd til flere høvdinger • Med domener inngikk høvdinger vennskapsbånd bare til storbønder • Troskapsed gjør det straffbart å flytte eller bryte tingmannsforholdet • Fra horisontal til vertikal tendens i sosiale relasjoner

10. Høvdingenes maktbasis:Slektninger og måger • Bilateral slektskapsstruktur • Slektskap bør forsterkes av vennskap • Fostring og ekteskap viktige allianseskapende institusjoner • Strategier for å inngå allianser var sentralt • Slektsskapsbånd og mågskap var skjøre og ustabile relasjoner – vanskelig å basere makt på disse båndene