Styringssystemer i den ustyrlige kroppen

1. Styringssystemer i den ustyrlige kroppen Elisabeth Holm Hansen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

2. Det er ikke lett å være ung..

3. Styringssystemer i den ustyrlige kroppen • Nervesystem • Hva har vi kontroll over og hva styrer seg selv? • Hvordan kan nervesystemet påvirke oss i dagliglivet? • Hormoner • Hvor kommer de fra og hva gjør de? • Hvordan kommer hormoner ute av kontroll i pubertet til uttrykk? • Hvordan styrer Ns og Hormoner ungdommen i pubertet

4. Den utrolige kroppen… • Er bygd opp av 5 milliarder, milliarder, milliarder atomer • 100 billioner celler • Forsket på i mange hundre år, fortsatt er det mye vi ikke vet

5. Kroppens ”ingredienser”, 13 grunnstoffer • 65% oksygen • 18 % karbon • 10 % hydrogen • 3 % nitrogen • 1 % fosfor • 0,35 % kalium • 0,15 % klor • 0,15 % natrium • 0,05 % magnesium • 0,25 % svovel • 1,6 % kalsium • 0,008 % jern • 0,00004 % jod

6. I tillegg litt… • Kobber • Sink • Mangan • Kobolt • Litium • Strontium • Aluminium • Silisium • Bly • Arsenikk • GJ.snitt 90 microgram uran

7. For å bygge en kropp.. Plasser hundre billioner celler på riktig sted • Fettceller • Blodceller • Nerveceller • Beinceller • Begerceller • Sædceller • Hudceller • Synsceller

8. Ca 4 flasker blod Ca 2 m2 hud 5 millioner hår 1 bøtte fett 206 knokler bundet til 640 muskler 100 000 km blodårer Et hjerte 2 lunger 2 nyrer linket til en blære 1 magesekk 9 meter tarmer En lever 32 tenner 1 hjerne Sanseorgan ++ Ser vi litt større på det…

9. Kroppen blir til • Grunnstoffene danner celler • Celler blir til organer og • Skjelett er et ”stativ” resten er festet til • Sett inn indre organer og kople dem til hverandre • Pakk alt inn i hud • Skru på sanseorganene og nervesystemet

10. Hver og en er unik • For å få et barn med samme gener som deg må mor og far få 1 000 000 000 000 000 000 barn til …

11. Nervesystemets celler er spesialister i irritabilitet og ledningshastighet

12. Hjernen består av masse nerveceller

13. Hjernen styr kroppen • Hjernen består av storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er mest utviklet og inneholder sentra for blant annet muskelbevegelse, følelser, syn, tale, lukt, hørsel og minne. Først når informasjonen når hjernen blir man bevisst den • Lillehjernen styrer bevegelser og balanse • I hjernestammen finnes Thalamus og Hypothalamus og forlengende marg, områder som regulerer respirasjon, hjerte og blodsirkulasjon

14. Hjernenerver • 12 par hjernenerver • Luktenerve, synsnerve, øyenerve, ansiktsnerve etc • 31 par ryggmargsnerver(spinalnerver) Disse går til skjelett muskulatur og inneholder opp- og nedstigende baner for motorikk og sansing • 8 cervicale • 8 thoracale • 5 lumbale • 5 sacrale • 1 coccygeal

15. Ryggmargen Til hvert segment av ryggmargen finnes en spinalnerve på begge sider. Spinalnerven består av en framrot og en bakrot. Framroten inneholder axoner som leder utgående efferente impulser. Bakroten inneholder axoner som leder sensoriske inngående afferente impulser.

16. Jenter og gutters hjerne • Menn har litt større hjerne enn kvinner (også når vi justerer for større kropper) • IQ er lik • Hos kvinner er forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene tykkere, noe man mener er årsaken til at kvinner er flinkere til å bruke begge hjernehalvdeler samtidig

17. Nervesystemet • Mottar informasjon gjennom sansene • Gir reaksjoner gjennom muskler og kjertler • Samordner aktiviteten i de to systemene

18. Nervesystemet • Nervesystemet er en samlebetegnelsen på alt nervevev som finnes i kroppen • Det har et enormt kommunikasjonsnett med forgreninger til hver eneste lille avkrok i hele kroppen • Hele systemet fungerer perfekt på grunn av en spesiell type celler, den minste enheten i systemet, nervecellen (neuronet), som kan videreformidle nerveimpulser

19. Vet du at…. • Kroppen består av flere 100 milliarder nevroner • Bunter med nevroner danner en nerve • En nerve kan bli opp til 1 meter lang • Nervesignaler beveger seg med ca 400 km/t

20. Nervesystemet • Sentralnervesystemet (SNS) -Hjernen (cerebrum) -Ryggmargen (medulla spinalis) • Det Perifere nervesystemet • Nerver som forbinder sns med kroppens øvrige vev, og fører impulser til og fra sns • Det Autonome nervesystemet * Sympatiske nervsystemet * Parasympatiske nervesystemet • Det Somatiske nervesystemet * Motorisk * Sensoriske

21. Autonome og Somatiske Autonomt nervesystem • Styrer kroppens indre organer og denne delen har vår vilje liten kontroll over. Det autonome nervesystem sørger bl.a. for at hjertet slår med riktig hastighet, at pustemuskelen trekke seg sammen ofte nok, og at tarmmusklene skyver maten gjennom tarmen Somatisk nervesystem • Denne delen bruker vi når vi skal utføre de handlingene vi bestemmer oss for å gjøre, som å snakke, gå, strekke på oss etc.

22. Autonome nervesystem delt i to Det sympatiske nervesystemet • Responderer på stress og truende farer, øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse Det parasympatiske nervesystemet • Er aktivt når vi hviler og føler oss avslappet, og sammentrekker pupiller, senker puls, utvider blodkar og stimulerer fordøyelse og forplantningsorganer

23. Det autonome nervesystemet

24. Somatiske nervesystem Motorisk • Til tverrstripet muskulatur. Hver impuls gjennom nerve frigjør acetylcholin som medfører kontraksjon av muskel (synapse) Sensorisk • Starter i sanseceller i hud, slimhinner ledd og muskler til medulla spinalis – krysser forstrengen opp til hjernen

25. 2 typer nevroner • Afferente (sensitive) nevroner bringer nerveimpulsene til hjernen fra kroppens sansereseptorer • Efferente (motoriske) nevroner bringer impulser fra hjernen til muskler og kroppens andre celler

26. Nevron og synapser

27. Ledningshastighet • Impulsen løper gjennom nervesystemet med ulik hastiget - jo grovere nervefibrene er jo bedre er ledningshastigheten. • I grove myelinbeskyttede nervefibrer erledningshastigheten på 120 meter i sekundet. Myelinskjeden både isolerer, beskytter og øker ledningshastighetenbetraktelig

28. Elektrisk og kjemisk drivkraft • Elektrisk drivkraft sender beskjeder fra enden av en nervecelle til en annen nervecelle • Mellom celler skjer dette ved elektrokjemiske impulser ved hjelp av nevrotransmittere = synapse • Hjernen lager mange nevrotransmittere. Mest kjent er adrenalin • Synapse tar 1-3 tusendels sekund, langsommere enn elektrisk impuls

30. Refleks • En motorisk reaksjon som svar på en sensitiv påvirkning. Uavhengig av hjernen eks patellarrefleks • Medfødte • Suging, blunking • Tillært • Sykling- starter i hjernen men blir ”banet" til underordnet refleks

31. I tillegg Tyndekraft- otolitter i indre øre Bevegelse/balanse måleapparat i indre øre De fem sansene • Syn • Hørsel • Luktesans • Smak • Berøring • Varme/kulde • Smerte, kløe

32. Sansene og nervesystemet • Kroppen ulike sanseorganer gir oss informasjon om omverdenen • Informasjonen føres så videre til hjernen ved hjelp av hjernenerver. Det finnes ulike typer av sanseceller: • Celler i øyets netthinne reagerer på lys og farge. Cellene forvandler lyset til nerveimpulser, som når hjernen via synsnerven, en av hjernenervene. • Celler i indre øret registrerer hørsel - og balanseinntrykk.

33. Sanser.. • Impulsene ledes videre till hjernen med hjelp av hørsel - og balansenerven, som også er en hjernenerve. • Smaksceller på tungen oppfatter smakene søtt, salt, surt og beskt. Informasjonen sendes videre med hjelp av to hjernenerver. • I nesehulens tak finnes celler som oppfatter lukt. Informasjonen ledes videre med hjelp av en hjernenerve. • Berøring, trykk, varme, kulde og smerte formidles av sanseceller og nerver i huden. Impulsene sendes videre til hjernen med hjelp av spesielle nervebaner

34. Hvilke deler av dette stoffet egner seg til undervisning ? • Diskusjon 10 minutter

35. Hormoner, hva er det? • Vi kjenner flere hundre hormoner, og det blir stadig opp daget nye • Hormon setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre • Ett hormon virker på en spesiell celle, et annet hormon virker på en annen mottakercelle jmf ”lås og nøkkel”

36. Hormoner • Hormon= greske hormaein= sette i bevegelse, stimulere • Hormoner produsere av kroppen selv, og skilles ut via ulike kjertler • Utskillelsen av hormoner styres fra hypotalamus og hypofysen • Herfra sendes signaler som forteller kroppen hvilke hormoner som skal skilles ut fra kjertlene • Hormonene er med på å bestemme stoffskifte, sult, tørst, væskebalanse, søvn/våken tilstand, forplantningsevne, kroppstemperatur varmeregulering og følelser

37. Hjernen-kontroll • Hjernen har full kontroll over hormonsekresjonen • Gjennom hypotalamus kontrollerer den hypofysen, som i sin tur kontrollerer de endokrine organene i kroppen

38. Hormoner • De fleste organer produserer hormoner. Hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertlene, og binyrene har hormonproduksjon som eneste oppgave

39. Hypothalamus og hypofysen • Hypotalamus består av en baklapp og en fremlapp. I fremlappen produseres det masse hormoner, for eksempel veksthormonet. Regulerer hypofysen, sult, tørst og temperatur • Hypofysen er en ertestor kjertel som regulerer blant annet benvekst og styrer aktiviteten i de endokrine kjertler

43. Transport av hormoner • Blodet transporterer hormoner fra kjertler til mottakercelle. Det vil si at denne transporten tar mye lenger tid enn nervesignaler i nervesystemet • Hormonene virker når de kommer fram til mottakercellene, ikke før

44. ”Hormonmålere” • Kroppens behov for hormoner blir registrert av sanseceller/ måleceller • Celler i bukspyttkjertelen måler blodsukkeret og celler i hjernen overvåker vanninnholdet i kroppen (ADH). • Sansecellene har kommandoen over hvor mye hormoner som skal sendes ut i blodbanen. Ofte foregår «sansing» og hormonproduksjon i samme celle

45. Tilbakeføring • Frigjørelseshomoner eller releasing hormoner dannes i nerveceller i hypothalamus • Somatotropin for veksthormon • Follikelstimulerende hormon; FSH og LH • Releasing hormoner dirigeres av et Feed back system ved at høy konsentrasjon i blodet nedsetter produksjonen av releasing hormon

46. Feed-back mekanismer • Gjensidig kontroll av hormonproduksjon • Negativ feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon hemmer utskillelsen av det overordnede hormon • Positiv feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon fremmer utskillelsen av det overordnede hormon

47. Hormoner på vei.. • Når et hormon frigis til blodstrømmen, sirkulerer det til alle deler av kroppen, men virker bare på bestemte målorgan. Hormonmengden som skilles ut i blodstrømmen, bestemmes ut i fra kroppens behov på det bestemte tidspunktet. • Hormonnivåene i blodet endres som en følge av en infeksjon, stressfulle situasjoner og forandringer i den kjemiske sammensetningen av blodet. I noen tilfeller regulerer nivået av et hormon i blodet nivået til et annet.

48. Nervesystemet samhandler med det endokrine system • Det endokrine system består av flere hormonsekrerende kjertler i ulike deler av kroppen • Hormoner bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen; kjemiske budbærerer som sekreres i blodet, går relativt sakte, men kan nå svært mange celler • Celler (inklusive nevroner) har reseptormolekyler som responderer på spesifikke hormoner • Endokrine beskjeder utløser responser i hjernen, og mentale prosesser i hjernene kan påvirke endokrin funksjon • Ofte brukes både nerveimpulser og endokrine nettverk, og dette gir både umiddelbar og langvarig stimulering

49. Pubertet og hormon • I puberteten øker kroppens produksjon av testosteron, hypofysen sender melding til testiklene om at de må øke testosteronproduksjonen • Hos kvinner øker produksjonen av østrogen.. Denne produksjonen når toppen rundt 35-års alderen. Etter det, faller produksjonen gradvis Kvinner kan også produsere det mannlige kjønnshormonet

50. Hormoner • Gjennom sanseinntrykk og tanker påvirker det mentale det fysiologiske. Via tanker kan det endokrine kjertelsystemet aktiviseres til produksjon av de forskjellige hormoner