Konstruktivisme vs Realisme

1. Konstruktivisme vs Realisme PhD/Forskerkurs i vitenskapsteori Willy Guneriussen Professor Dr.Philos. ISS/UiT Mars 2010

2. Sosialt konstruert – hva så? 1: Eksempler 2: Den ”kulturelle vendingen” i samf.vit. 3: Teorihistorisk tilbakeblikk (hand-out) 4: Konstruksjoner: Hva, hvem og hvordan 5: A theory of three worlds

3. Simone de Beauvoir: ”Le deuxième sexe” 1949 ”Happiness”

4. Den ”kulturelle vendingen” i samfunnsvitenskap Samfunnet som materiell realitet – teknologi, strukturer, arkitektur, (Marx: Økonomisk ”basis”). Kausalitet Samfunnet som symbolsk orden – språk, symbolske felt/strukturer, diskurs (Goffman: Definisjon av situasjoner). Mening

5. Konstruksjoner – hva, hvem og hvordan Redskaper, ting og teknologi Samfunn, institusjoner, situasjoner, relasjoner Identitet – individuelt og kollektivt Språk, tegn, symboler Vitenskap og kunnskap Begreper og klassifikasjoner er konstruksjoner. Men er også objektene, tingene, referansene, klassene konstruert av våre begrep og klassifikasjoner?

6. Objectiveworld Things, events, causal processes and laws Natural facts A theory of three worlds Subjective world Intentions, perceptions, feelings, meaning(1) etc Psychological facts Social world Norms, symbolic fields, institutions, systems, meaning(2) Institutional facts

7. Willy Guneriussen: Konstruktivisme – Realisme. Oppsummering av forelesning. Historisk konstruktivisme: At samfunn og sosiale realiteter er historisk utviklet/betinget er så opplagt av vi ikke behøver å si ”konstruert”. Også sider ved naturen er påvirket/preget av lange historiske prosesser (landskap, materialer, endret flora og fauna, endrede økologiske forhold). Praktisk-materiell konstruktivisme: Lage, bygge, dyrke, konstruere, sette sammen, forme – noe er tilsiktet (redskap, maskin, jordbruksland) og noe er vokst fram som ikke-intender resultat av handling og virksomhet (by-struktur). Skille: Det som er gitt (materialer, naturgitt kausalitet, fysiske landskap og andre naturgitte forhold) vs. det som er laget. Psykologisk-subjektiv konstruktivisme: Sosialisering, internalisering (”oppdragelse”), personlighetsdanning, identitet og identitetsendring, utvikling og forming av følelser, persepsjon og opplevelser, endring utenfra vs selvdrevet endring (selvrealisering). Hva kan forandres?Hvor dypt kan det gå før vi ”støter på” biologiske, genetiske og nevrologiske ”føringer”/faktorer? Sosial-kulturell konstruktivisme: Definisjon av situasjoner og situasjonsmening, generelle kulturelle meningsrammer, utvikling av institusjoner, relasjoner, maktforhold, roller, fellesskap, tilhørighet og normer. Identitetsforming og –endring. Kollektive eller individuelle prosesser? Biologiske og genetiske forutsetninger og føringer? Selv om noe sosialt er ”konstruert” kan det være svært objektivt, tregt og vanskelig å forandre Symbolsk-lingvistisk konstruktivisme: Utvikle/skape og bruke begreper og metaforer innen rammen av diskurser og symbolske mønstre. I hvilken grad skaper begrep, metaforer og diskurser de objekter/realiteter de refererer til? Hva kan forandres? Aktørenes begrep (eller diskurs) om f.eks. ekteskap er opplagt med på å skape den sosiale realiteten. Det er mer problematisk å hevde at forskernes begrep om ekteskapet i samme forstand skaper dette ”objektet”. Vitenskapelig konstruktivisme: Forskere og forskerfelleskap er selvsagt preget av de allerede nevnte former for konstruktivisme. Men det spesielle er her konstruksjon av databaser, metoder, begreper, metaforer, spesialiserte diskurser, modeller og teorier – altså: Systematisk og sosialt organisert vitensproduksjon. Er vitenskapelige begrep, beskrivelser og teorier en fortolkning av en allerede gitt realitet (=oppdage) eller kan man tale om at de skaper de objekter/realiteter de viser til (=oppfinne)? Vitenskapelige oppfinnelser og teknologi påvirker sosiale og naturlige realiteter. Vitenskapelige teorier og begreper kan selvsagt påvirke forestillinger som igjen får praktisk betydning for sosiale forhold (eks: endringer i familieliv, maktforhold, kjønnsrelasjoner). ”Advarsel”: Hvis alt omtales som ”konstruert” blir termen nesten meningsløs. Vi må ikke nødvendigvis si at ”ekteskapet er sosialt konstruert” selv om det et element i en sosial realitet som er vokst fram historisk og som bl.a. eksisterer i kraft av aktørenes egne begreper og diskurser om ekteskap. Poenget med å si ”konstruert” må vel være å få fram at det er menneskeskapt og forandrelig – i situasjoner der noen antar/hevder det motsatte, for eksempel at den gitte ekteskapsformen er den eneste ”naturlige” og riktige.

8. Types of Objectivity • Natural – Causal and structural relations between things, events and processes • Social – Patterns of relations between persons, roles, organisations, family- and kin-relations • Institutional – Structured relations within a restricted field (art, law, science, economy etc) • Cultural – Patterns of symbolic (and linguistic) meaning within various fields (e.g. discourses)

9. Classical Concepts of Social Objectivity • Hegel: ‘Objective Spirit’ • Marx: Social and historical laws, Man-made social reality, Alienation, Reification and ‘Second Nature’ • Durkheim: Society as emergent reality, ‘Social facts’ • Simmel: ‘Objective Culture’, Estrangement • Weber: Spheres of Value (law, science etc), Institutions (“The iron cage”)