1 / 10

Konstruktivisme og realisme i studiet av internasjonale relasjonar

Konstruktivisme og realisme i studiet av internasjonale relasjonar. Kategoriane Gjensidig utelukkande posisjonar? Realisme, idealisme og konstruktivisme i studiet av den kalde krigen Døme 1: Omprøving av norsk tryggingspolitikk 1955-58 Døme 2: Norge og den europeiske integrasjonsprosessen

callista
Download Presentation

Konstruktivisme og realisme i studiet av internasjonale relasjonar

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Konstruktivisme og realisme i studiet av internasjonale relasjonar Kategoriane Gjensidig utelukkande posisjonar? Realisme, idealisme og konstruktivisme i studiet av den kalde krigen Døme 1: Omprøving av norsk tryggingspolitikk 1955-58 Døme 2: Norge og den europeiske integrasjonsprosessen Døme 3: Oppløysinga av den kalde krigens strukturar Freistnad på å overskrida dei etablerte kategoriane: Alexander Wendt Anvendt Wendt: Norsk nordområdepolitikk For ein refleksiv eklektisme?

  2. Kategoriane • Den realistiske tilnæringa til studiet av internasjonale relasjonar • statane maksimerer sine interesser • på grunnlag av strategisk posisjon og maktressursar • i kjernen er trygging av staten • det internasjonale systemet er eit anarki • Den konstruktivistiske tilnærminga til studiet av internasjonale relasjonar • interessene er resultatet av konstruksjonar • basert på korleis verda blir oppfatta • handlingsrommet bestemt av kulturelle prosessar • Den idealistiske (eller liberale) tilnærminga til studiet av internasjonale relasjonar • det internasjonale anarkiet kan overkomast • utvikla overnasjonale institusjonar • ved at statane følgjer normer basert på allmenninteresser • internasjonal politikk er ideologi/idé-styrt

  3. Gjensidig utelelukkande posisjonar? • Realisme og idealisme har vore konkurrerande posisjonar – eller, som oftast, stått uformidla ved sida av kvarandre • Realismen hegemonisk innanfor ”International Relations” (IR) • Konstruktivismen og den språklege vendinga • Vil visa gjennom konkrete døme at • utviklinga frå realisme til konstruktivisme ikkje er ei tofaseutvikling • det er nødvendig å kombinera ulike tilnærmingsmåtar • Men korleis unngå å hamna i eklektismens grøft?

  4. Realisme, idealisme og konstruktivisme i studiet av den kalde krigen • Dei klassiske posisjonane • Tradisjonalistane: Realistar i vurderinga av USA og idealistar i vurderinga av Sovjetunionen • Revisjonistane: Realistar i vurderinga av Sovjetunionen og idealistar i vurderinga av USA • Postrevisjonistane: Realistar heile vegen • Etter den kalde krigen • posttradisjonalismen (Gaddis m.f.) – rennessanse for idealisme • konstruktivistiske tendensar, ”den kalde krigens kultur”, ”biletet av den andre” • Tre empiriske døme og eit forsøk på å overskrida dei etablerte kategoriane

  5. Døme 1: Omprøving av norsk tryggingspolitikk 1955-58 • Gerhardsens reise til Moskva i 1955, hans ”store tale i Paris” 1957 og forsøket på å vera ”bakkanal” nyåret 1958 • Forklaringar: • i delar av UD og Arbeidarpartiet i samtida: Idealistisk forklaring på eit realistisk grunnlag • 1980-og 90-talet: Konstruktivistisk forklaring på eit realistisk grunnlag. • Metodologisk nasjonalisme? • Gerhardsen ikkje først til Moskva • Strid i den vestlege leir om korleis nyorienteringa etter Stalins død skulle møtast • Kennan og Pearson • Tenkinga innanfor IR-feltet i samtida, både realistisk og konstruktivistisk (Kissinger, Niebuhr, Kennan) • ” Konsekvent oppdemmingspolitikk” vs. ”kritisk dialog” (Stian Bones) – personifisert med partisekretær Lie og partileiar Gerhardsen

  6. Døme 2: Norge og den europeiske integrasjonsprosessen • Norsk nei til medlemsskap i EF/EU 1972 og 1994 som historisk problem • Stabilt neifleirtal trass store endringar i dei sosiale strukturane – vareproduksjonen ned frå ein av to til ein av fire • Realistiske forklaringar ut frå interesser: • Primærnæringsinteressene • Oljeinntektene • 200-milssona • Distrikts-Norge med sugerøyr i statskassen • Konstruktivistiske forklaringar • Norsk nasjonalisme og egoisme • Framandfrykt • Mindremannsskjensle • Ser bort frå argument knytt til verdispørsmål (idealisme) – demokratisk underskot, likskapspolitikk etc, nordisk modell. Komparasjon med andre land • Politikk - vitskap

  7. Døme 3: Oppløysinga av den kalde krigens strukturar • Ingen kunne forutsjå dette • Forklaringar: • Triumfalismen – resultat av oppdemmingspolitikken. Dvs. endring av maktbasen, realisme. • Endringar på det økonomiske nivået, samanbrot i sovjetøkonomien - realisme • Gorbatsjov-faktoren: Ny tenking – idealisme • Helsinki-effekten • Transnasjonelle faktorar – resultat av langvarig styrking av kontakt. ”1956-generasjonen”, ”Helsinki-effekten”, modernisering – konstruktivisme? • Bruk av kontraktaktisk hypotese (tenka vekk Gorbatsjov) og komparasjon (”die Chinesische Lösung”). • Empiri: Kva visste Reagan? Kva visste Gorbatsjov?

  8. Freistnad på å overskrida dei etablerte kategoriane: Alexander Wendt • Kritikk av nøkkelomgrepet i den realistiske tradisjonen: Det internasjonale anarkiet • Det internasjonale anarkiet er ulike ting i ulike periodar, alt etter kva normer og idear som ligg til grunn • Tre former for ”ideational structures”: • Hobbesiansk • Lockeansk • Kantiansk • Svarer til tre representasjonar av statsrollar • fiende • rival • venn

  9. Anvendt Wendt: Norsk nordområdepolitikk • Freistnad på ei periodisering • 1944-47: Brubygging, føresetnad om ein lockeansk kultur • 1948-55: Brytningar mellom oppfatningar av Sovjetunionen som hobbesiansk og lockeanisk. Kva tid blir ”alarm” til ”alarmisme”? • 1955-1991: Norsk tryggingspolitikk føreset ein lockeansk kultur • 1991-2000: Retorikk om ”ny verdsordning. Slutt på bipolariteten. Russland med brukken rygg • 2000: Vakling mellom å føresetja lockeansk og kantiansk kultur: ”Folkeretten er i norsk interesse”. Alarmisme og ikkje-alarmisme. Tendensar mot kantiansk internasjonal kultur?

  10. For ein refleksiv eklektisme? • Kan Wendts idealistiske strukturalisme overvinna aktør-struktur-problemet? • Kva med aktørane sitt handlingsrom? • Kven er aktørar i internasjonal politikk? • Tryggingsdilemma og usikkerhet • Etikk og politikk, normer og interesser, moral og moralisme • Om å overvinna grunnforståing som truisme • Komparasjon som metode for årsaksveging • Medisin mot at teorien snik seg inn bak forskaren sin rygg: • Sensitiv overfor empirien • Open i årsaksanalysane • To fallgruver: Naivismen og kynismen • Vitskap som legitimering av kynisme og moralisme

More Related